Ørsta: Vassdalstinden og Rotsbergshornet (09.08.2015)
Written by ligroenb (Lise Grønbukt)
| Start point | Vallesetra (330m) |
|---|---|
| Endpoint | Vallesetra (330m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 5h 00min |
| Distance | 10.4km |
| Vertical meters | 1,515m |
| Map |
|
| Ascents | Rotbergshornet (849m) | 09.08.2015 |
|---|---|---|
| Vassdalstinden (1,277m) | 09.08.2015 |
Da jeg sendte melding til Kroksleiven før helga og lurte på turfølge på Vassdalstind, kom det et kontant ja etter to minutt. Slik kan jeg like ;) Han er ikke vanskelig å be når det gjelder Sunnmøre så lenge han ikke er opptatt med slått m.m.
Avreise fra Eid kl ni denne litt grå søndagen, som ikke var helt som tidligere meldt. Temperaturen var allikevel fin og vi tenkte vi ville være nøgde så lenge vi slapp unna regn og hadde noenlunde sikt.
Kjørte bomveien 30,- opp til Vallasætra og parkerte helt ved veis ende. Vi var klare for avgang ca kl 1030. Vi fulgte stien som går nordover i Langedalen og tok av på et tråkk Tok ca 100 meter etter sætra. Her startet vi på den bratte grasbakken som tar en ca 350 høgdemeter oppover mot Bukkedalen. Det var forresten lite gras igjen i denne bakken etter nedbør og mye bruk, og det var ganske så grisete og gjørmete enkelte parti. Oppe i Bukkedalen fulgte vi tråkket oppover langs elva til ca 850 moh før vi dreide opp i retning østryggen. Her lå allerede de første snøfeltene vi måtte ut på, og som vi så kunne være fine spesielt på returen. Tråkket er lett å følge oppover ryggen og det blir brattere jo lengre opp man kommer. Snørenna som lå sør for ryggen, gjorde det kanskje ekstra utfordrende et par parti på ryggen, der man fikk valget om å traversere bratt i siden, evt karre seg opp noe fuktige parti nært snøen. Skal innrømme at et par punkt faktisk var litt ugne, men det skyldes også iskalde fingre i det litt fuktige været og en økning i vindstyrken etter hvert som vi nærmet oss toppen.
Ved de siste 50 høydemeterne før toppen, måtte vi ut på et bratt snøparti hvor vi måtte ta i bruk isøksa. Her hadde heldigvis tråkket spor enten i går eller for et par dager siden, slik at vi slapp å hakke oss spor i den harde snøen. Etter dette siste litt ugne partiet sto vi endelig på toppen !! Vi var superfornøyde begge to men var enige om å kun ta en kjapp stopp her for fotografering og litt klebytte. Vi hadde lyst å komme oss nedom det bratteste partiet før skodda som begynte å sige innpå, fikk skikkelig taket. Det hadde vært kjekt å hatt stegjern på det bratte snøpartiet da vi skulle nedover igjen, men det funket med å ta tida til hjelp og selvsagt å bruke isøksa. Etter full konsentrasjon nedover de første 100 høydemeterne, tok vi oss endelig en velfortjent matpause ;) Vinden hadde tatt seg ganske bra opp, og jeg var glad vi hadde startet hjemmefra så tidlig som vi gjorde.
Vi kunne sikkert ha nyttet snørenna mer enn vi gjorde, men i og med at den var såpass hard i dag, og tråkket nedover ryggen var såpass grei å følge, begav vi oss ikke utpå den før vi var temmelig langt nede i dalen igjen. Nede ved Elva i Bukkedalen møtte vi 5 stk på tur oppover i lette joggesko og uten isøks. Jeg er spent på om disse forsøkte seg på siste partiet i dag...
Både Kroksleiven og jeg var enige om at dette var såpass kjapp en tur, at vi måtte nå få rasket med oss en enkel 100 pf topp når vi først var på disse trakter. Vi hadde blitt tipset om Rotbergshornet av Ove (Boven). Nede ved bilen igjen ble det derfor kun en kort stopp for å legge fra oss noe klær samt isøkser, før vi satte kursen over elva og tok fatt på motbakkene igjen. Vi fulgte en sti som er skiltet mot Kjerringa, og tok av fra denne etter en ca 100 høydemeter og brøt oss på sørryggen til Rotbergshornet. Vi hadde et lite håp om å møte på et dyretråkk eller lignende, men det var dårlig med det! Ryggen opp besto av store parti steinur, ellers tett vegetasjon. Vi tok tidlig sikte på steinurene og dette var viste seg å være et bra valg. Ved nederste ur, traff vi en far og to unge døtre som hadde mistet motivasjonen da de hadde prøvd seg på et vel vegetert rutevalg, noe som var synd for dem. De ville heller prøve en gang senere med påfyll av frisk og ny motivasjon ;)
Steinura var grei å følge oppover og oppe på ryggen ble terrenget mer lettgått. Vi sto på toppen ikke særlig mer enn 45 min etter avgang fra bilen. Her var surt og vindfylt, så det ble kun en kjapp stopp før vi tok fatt på returen ned til Vallasetra igjen.
Kjekt turfølge som vanlig, Torleiv Orheim (Kroksleiven)
User comments