Heggheimsfjellet (Jølster) - aktiv ruteleting (03.08.2015)

På vei hjem til Sunnmøre (fra Sogndal) ville jeg ta en pf100 topp på vei hjem. Jeg stoppet på Skei og tok en RASK titt på PB og noterte meg at Heggheimsfjellet ville være en god kandidat. Jeg fikk noen starttips fra en turrapport og satte kursen mot Heggheim.

© Arnt Flatmo

På Heggheim anbefalte bonden meg å ta neste bru over elva. Der skulle det gå en sti fra låven. Så jeg gjorde, men jeg fant aldeles ikke noen sti ved låven. Høyt gress og ingen naturlig rute. Det var heller ingen der å spørre. Jeg ringte Joar som kjenner de fleste fjellene i denne regionen men fikk ikke svar. Jeg bestemte meg til slutt for å prøve lykken...

© Arnt Flatmo

Det startet ganske forferdelig med glatte sva og ugjennomtrengelige kjerr, men det gikk da oppover på et vis. Litt oppe i lia lot Joar høre fra seg. Han kunne bekrefte at det var en sti men klarte ikke gi presis nok beskrivelse til at jeg kunne finne den. Litt etterpå fant jeg et dyretråkk som hjalp meg gjennom det verste krattet og etter en stund var jeg oppe på 600 moh hvor jeg ikke fattet hvor veien gikk videre. Jeg var fristet til å søke lykken opp mot venstre, men da ville jeg forlate elva, og jeg mente da at jeg leste i turrapporten at stien gikk langs Tverrelva. Det var på tide å ringe Joar igjen, som etter å ha tenkt seg litt om var ganske sikker på at stien gikk på venstre side. Det var egentlig alt jeg trengte å vite for ikke søren om jeg ville rote meg oppi dalsiden på høyre side av elva. Etter å ha krysset elva fant jeg først merkingen og så den vage stien som dreide nordvest og bort fra elva.

© Arnt Flatmo

Nå som jeg var på sti kunne jeg konsentrere meg om å nyte utsikten. Stardalen er litt av et skue, omkranset av ville fjell på begge sider...

© Arnt Flatmo

Jeg klarte å følge stien helt til jeg kom på selve ryggen mellom Heggheimsfjellet og Flatjordsnova. Herfra var det ikke lange biten mot toppen og Karma og jeg koste oss i sola...

© Arnt Flatmo

På vei ned var jeg spent på om jeg ville klare å følge stien helt ned, og hvor den ville ende. Men da jeg kom ned til der jeg hadde krysset elva måtte jeg bare gi opp. Jeg fant en rød malingsflekk på den siden jeg hadde kommet opp, men ingen flere. Jeg lurer på om elva kan ha vasket bort steinene med merking? Det så litt herjet ut langs elvebreddene...

Jeg valgte da å følge ruten jeg kom opp. Heldigvis hadde jeg bitt meg GODT merke i kritiske steder som lett kunne gi kratthelvete og jeg fant dyretråkket jeg hadde fulgt oppover.

Det var en tidvis strabasiøs tur, men fin. Utsikten var upåklagelig. Det eneste minuset var at da jeg kom hjem så fant jeg ut at toppen ikke har 100m pf basert på MINE kriterier. Men det kan selvsagt hende at en nøyaktig måling kan vippe den over den "magiske grensen". Det var uansett fint å ha vært der...

Takk til Joar for nødassistanse!!

På vei hjem måtte jeg stoppe ved nordenden av Bergheimsvatnet for å ta bilde av Eggjenibba ...

© Arnt Flatmo

Mens jeg stod og fotograferte kom to damer i bilen og spurte - på ELENDIG Engelsk - om hvor langt det var igjen til Hjelle. Det var jo litt pussig siden jeg bodde på Hjelle hotell natt til lørdag. Jeg forklarte dem at det var nok 1,5 time i bil og de virket forvirret fordi de hadde sett "sign". Da jeg tok opp kartet for å vise de hvor de var oppdaget jeg at det het Hjelle også her og det står så visst et skilt langs veien her. Vel, da er det 2 minutter sa jeg og pekte bort til husene litt lenger bort. De virket fremdeles forvirret. "But what Olden", sa de. Olden? Det er jo på andre siden av fjellet, sa jeg og pekte. De bestemte seg til slutt for å prøve lykken med "Hjelle by what Olden" og jeg kunne endelig sette kursen hjemover...