Hinnåtefjellet og Søre Hellstugutunden (22.07.2015)

Fra Semelbandet (selvvalgt navn), mellom Hinnåtefjellet og Søre Hellstugutinden var den en rask og enkel gang 200 høydemetre opp til toppen av Hinnåtefjellet (2114 moh). Også opp her tok jeg vardingen veldig alvorlig og vardet meg jevnt og trutt opp langs ryggen. Tåka lå så tett at vi like gjerne kunne ha vært på Trysilfjellet for den sakens skyld. Men opp på selve toppen lettet det litt og vi fikk synet av noe som minnet oss om en varde øst for hovedtoppen. Kunne det være en sekundærtopp, da tro? Av med sekkene for å ta turen bort, sånn i tilfelle. Våte mosegrodde steiner og noen snøskavler gjorde traverseringen ut noe mer krevende enn nødvendig, men med forsiktighet gikk det fint. Det viste seg at punktet vi så ikke var noe sekundærtopp. Tilbake til 2114 moh spiste vi noen skikkelig tørre brødskiver som ble kjøpt på fredagen, som vi dynket med bringebærsyltetøy fra flaske og brunost. Brødskivene var så tørre at jeg ikke smakte pålegget en gang. Vi ble enige om å gå ned til Semelbandet igjen og videre opp på Søre Hellstugutinden (2189 moh). I utgangspunktet hadde vi sett for oss å gå en slags rundtur som innebar å gå opp til Semeltinden (2236 og 2178 moh). Men tåka hadde da lagt seg som tykk grøt og virket ikke som den hadde tenkt å lette med det første, og mens vi gikk opp ryggen til Søre Hellstugutinden begynte det også å snø. Steinene var såpeglatte og løse og vi måtte bevege oss med stor forsiktighet oppover. Det tok omtrent en time å gå fra bandet og opp til Søre. Visitten ble kort og returen sammen vei som vi kom opp i frykt for at tåka skulle at tåka skulle legge seg enda tykkere.

Les mer på turdagboken

© Marte Kjøren