Lang runde sør for Bygdin (09.07.2015)  

© Morten Helgesen

Med buss til fjells

I innspurten på Valdreslista til Linn Therese har det vært mange grå nåler i området sør for Bygdin, et område med lange anmarsjer hvor det er lite praktisk å plukke en og to topper ad gangen. Tanken om en lengre rundtur dukket derfor opp. Dag 1 Eidsbugarden-Yksendalsbu og dag 2: Yksendalsbu-Grihamar Milestein i Vang.
Torsdag til fredag bestemte vi oss for å gjøre et forsøk, backet av lovende værmeldinger.
Vi tok bussen til Eidsbugarden og begynte turen i strålende solskinn litt før kl. 11:00, men med noe kald vind og maaasse snø.

Snø, kilometertider og annet tull

Dette skulle bli en lang tur, så litt tempo måtte til. Jeg innførte planlagte tider pr. kilometer som vi hadde litt motivasjon av de første 1-2 timene, typisk 15 minutter på kilometeren. Selv om det var så å si sammenhengende snø innover, holdt tidene lenge. Og vi nådde dagens første, Drylleberget, på såvidt under to timer, en topp som ligger ganske lang inne i fjellet. Her blåste det surt og oppholdet ble kort.

Dryllenøse og en stri elv

Videre fortsatte vi mot Dryllenøse, gikke en kort etappe på et lite islagt tjern og satte igjen sekken ved foten. Allerede nå begynte motbakkene å gå tungt. Vi hadde nok åpnet litt hardt, men slet oss opp og hadde nok et kort opphold på topp med iskald vind. Litt lenger pause nede ved sekken før vi tok oss kjapt og enkelt ned i Vølodalen. Her ventet turens første elveutfording: For å si det slik, t-sti vandrere kunne bare glemme å komme seg tørsskodd over her uten vading. Ikke for det, det er jo knapt vandrere på denne stien, og nå om dagen ingen. Jeg hadde pakket med meg både våtdrakt og padlesko. Våtdrakten fikk bli i sekken, men padleskoene viste seg her geniale: Varme føtter og solid grep på steinene. Det gikk greit å bære sekken og Linn Therese over de tre første løpene, men det fjerde var verre. Selv på nesten flatmark skjøt elva forbi med voldsom kraft og fart. Med to staver og maks fokus, klarte jeg å få bagasjen min (sekk + jente) over uten å kullseile hele farkosten.

Topplukking en rutine

Fra Vølådalen var det langt opp, men som jeg har lært Linn Therese, alle motbakker tar slutt før eller siden, så også denne. Det litt kjipe var at vinden var like kald og sur som før, mens sola hadde sagt takk for seg til fordel for et sammenhengende skyteppe. Nok en gang ble altså oppholdet på toppen kort, denne gangen Vardeggene. Så var det kjapt å stille inn GPS'n og vandre videre mot Skjeldrane. Vi hadde pratet om det at dersom vi nådde Yksendalsbu innen klokka 17.00, kunne vi vurdere å gå videre mot Tomashelleren, og på den måten unngå en veldig lang etappe dagen etterpå.

Mistet kamera og god pause

Terrenget var tungt, og vi begynte å bli slitne. Stein, råtten snø og litt opp og ned som knapt syntes på kartet. På toppen av Skjeldrane oppdaget jeg at jeg hadde mistet kompaktkameraet. I frustrasjon ble jeg ganske sint på meg selv, noe som gjorde Linn Therese skremt, og det ble en litt dårlig stemning her. Alle bildene borte!
Heretter ble det mobilen til Linn Therese som måtte sørge for bilder. Vi kom oss ned mot Yksendalsbu, og Linn Therese fikk humøret tilbake da vi så en snøbro over Yksna i det fjerne. Jeg hadde regnet kryssing av Yksna som turens største utfordring. Yksendalsbu ble nådd 17.15, men Linn Therese var fast bestemt på å fortsette. Så etter en god pause på 45 minutter her, la vi i vei.

Kul snøbro og lang vandring mot kveld

Etter litt myrvandring fra Yksendalsbu, kom vi til snøbroa. Den var ikke så bra som den så ut. Selve snøbroa var tynn og under dundret fossen. Nei takk, tenkte jeg, helt uaktuelt. Litt lenger foran, lå en gammel sammenrast snøbro over et litt roligere parti av elva som så trygt ut. Ved å slippe seg ned i en bred sprekk der den hadde rast sammen, kom vi oss over på brorestene og greit over.
Bakken som fulgte var dagens lengste, og tok liksom aldri slutt. På toppen det samme som før, iskald vind, og videre måtte vi gå en omvei for å unngå stup og skavler.
Ved Dingla var det på med padlesko for å komme greit over, og så fulgte en lang vandring mot Tomashelleren. Min ene gamasje var gått i stykker og det kom stadig nye snøforskyninger nedi goretexjoggeskoene. Linn Therese som hadde ok gamasjer og fjellstøvler klarte seg greit.
Ankom hytta litt før kl. 22:00, og det var i grunnen dagens høydepunkt, det å komme frem til ei fin hytte, gode og slitne.

Hyttekos og vind og mistemodus

Linn Therese var for sliten til å gjøre stort, så jeg måtte ordne alt, men fikk nå fyr i ovnen, laget solbærtoddy, varm mat, trukket senger og det som skulle gjøres.
Var nok ikke helt våken selv, for jeg la igjen vottene og stavene mine på trappa og i løpet av den vindfulle natta, hadde vottene vandret til et ukjent sted. Jaja. Været var i alle fall topp dagen derpå. Noen få minusgrader med panserskare på snøen, islagte bekker og den samme gysende vinden, men sooool!
Vi koste oss litt for lenge og kom oss først av gårde klokka 9.

Et klokkerace

Vi gikk jevnt over de første par toppene, Svarteknippa og HUndesteinsegge. Ingen store pauser på grunn av den sureste isvind, men litt hjelp av skaresnø hadde vi i alle fall. Linn Therese ville gjerne rekke tidlig buss nedover til Fagernes. Jeg trodde den gikk 14:30, men Julia kunne fortelle på sms at den gikk ca. 14:10. Innså at vi hadde litt dårlig tid. Vi ga derfor litt på over mot Tverrnakken. Så både heilo på nært hold, masse ryper og reinsdyr, men hadde mest fokus på å komme oss raskest mulig fremover. Blei 3 minutter på Tverrnakken før vi ga på videre mot Stornakken. Siste bakken opp hit blei seig uten næring for slitne kropper. 1 time og 50 til bussen! Vi kom oss i retning veien og ankom her 1 time og 15 minutter før buss. Linn Therese ble litt resignert da hun så hvor langt veien strakk seg, men ved å småjogge litt innimellom, kom vi oss ut til dalbrekket på 25 minutter og hadde snaut 50 minutter igjen. Vi jogget og småjogget mest nedover og hadde ikke kunnet klart å komme oss ned mye raskere. 10 minutter før bussen var vi på holdeplassen.

Stolt pappa

Takk for turen Linn Therese! Du er helt vanvittig rå. Jeg er superstolt av deg. Dette var ikke bare en morsom tur. Det var gåing, gåing, gåing, gåing, nesten uten pauser, og du klaget ikke, tok det hele med godt humør. Et par ganger gikk det litt mindre morsomt, men alt i alt. Snart flyr du fra meg i fjellet :-)

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

GPS

Det ble mange høydemeter i småkupert terreng, men tallet her er nok noe høyt :-)

Start date	09.07.2015 10:37 (UTC+01:00 DST)
End date	10.07.2015 14:14 (UTC+01:00 DST)
Total Time	27h 36min
Moving Time	14h 30min
Stopped Time	13h 05min
Overall Average	2.2km/h
Moving Average	4.2km/h
Distance	60.7km
Vertical meters	3,575m