Vengsøytraversen (09.07.2015)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Storelva |
|---|---|
| Endpoint | Sandnes |
| Characteristic | Hike |
| Duration | 4h 00min |
| Map |
|
| Ascents | Horntinden (719m) | 09.07.2015 |
|---|---|---|
| Kvantotinden (750m) | 09.07.2015 | |
| Vengsøytinden (764m) | 09.07.2015 |
I anledning sommerens (og hittil årets) varmeste dag i Tromsø bestemte jeg meg for å ta en feriedag og tilbringe den på fjelltur. Hadde veldig lyst til å gå en tur som jeg synes er absolutt en av de aller beste som kan gås her på sommerstid; Vengsøytraversen. Fikk ikke med meg noen turkompiser i dag da de fleste måtte jobbe eller var borte. Men likevel var jeg gira nok på å gå traversen at jeg ikke brydde meg så mye om jeg var alene på tur. Ferga fra Bellvik til Vengsøya var noe forsinket men jeg var snart på båten og på veien dit. Satt på dekk i det 16-graders solskinnet og gledet meg veldig til å komme i gang med den fine turen. Mens jeg satt og nøt sola kom ei jente (som tilfeldigvis også heter Hanna) over til meg og spurte om jeg skulle gå på tur, som jeg svarte ja på. Det viste seg at vi begge hadde tenkt å gå samme turen og vi begge skulle dratt på tur alene. Det er selvsagt mye hyggeligere å ha selskap så vi bestemte oss for å gå i lag. Praten gikk veldig lett og det virket som om vi var ankommet på Vengsøya på nesten ingen tid. Pga lite planlegging i forveien hadde jeg betalt for å ta bilen på ferga, noe som ikke var helt nødvendig da turen var egentlig en runde uansett og traversen slutter nesten rett på fergekaia. Uansett, vi kjørte nesten helt til slutten av veien på vestenden av Vengsøya og parkerte bilen i ei parkeringslomme på sørsiden av veien før vi begynte turen.
Det finnes en slags sti som går forbi hagen til et hus like ved parkeringslomma. Vi fulgte den så lenge vi kunne før den forsvant og vi måtte finne egen rute opp Vengsøytinden. Etter å ha kommet ut av et lite myr/krattområde gikk vi ganske bratt opp, krysset ei tydelig elv og så tok sikte på fjellryggen på høyre siden. Her var det fint og fast underlag å gå på, noe jeg satt pris på da beina ikke føltes helt ferske i dag. Skjønte at Hanna hadde over-gjennomsnitt bra form og så prøvde jeg så hardt som mulig å henge med selv om det føltes uvanlig tungt å gå. Jeg skylder det varme været, kroppen er tydeligvis ikke vant til fysisk aktivitet i såpass høy temperatur enda ;) Kom oss greit opp til toppen av Vengsøytinden etter ca. 1t 15m og brukte mye tid på å nyte den nydelige utsikten mot Kvaløya og over det store havet under oss. Flotte farger som alltid.
Tok oss en matbit like før toppen da det var både fritt for vind og fritt for insekter. Derfra ruslet vi oss nedover eggen mot skaret mellom Vengsøytinden og Horntinden. For første gang la jeg merke til at det var faktisk mulig å gå under ryggen i sørsiden og så unngå å klyve om det skulle være ønskelig. Jeg hadde alltid trodd at man er nødt til å følge ryggen slavisk, men det er faktisk ikke saken. Likevel trengte vi ikke å gå glipp av denne fine ryggen og det var uansett mye bedre utsikt herfra, så vi valgte ryggen hele veien. Fikk litt krampe i den venstre leggen min omtrent halvveis ned ryggen, noe som jeg ikke ønsket meg akkurat da men heldigvis forsvant den etter noen minutter. Fortsatte nedover mot skaret og så videre opp Horntinden. Klyvinga opp Horntinden var som i forrige år, ikke noe vanskelig men noen partier på norsiden av eggen lå i skyggen, så det var litt fuktig i bakken men ikke vått. Vi suste opp eggen i relativt godt tempo og ankom toppen av Horntinden ca. 2t etter starten. For en flott og effektiv tur det hadde vært så langt! Men jøss, det føltes uvanlig varmt. Fra toppen ble det en spasertur ned og så opp ryggen mot Kvantotinden. Det var et nydelig syn mot denne fjelltoppen og sånn har det alltid vært.
Var ikke så mye klyving her før vi hadde kommet oss ned den andre siden av Kvantotinden. Litt gåing nedover igjen, opp eggen til en navnløs topp og så litt ned på den smale eggen. Jeg synes dette er egentlig den beste delen av traversen her med å gå langs eggen. Og så var det bare å gå opp til den siste toppen, Stortinden. Nå var det godt å spise et par brødskiver før vi satte i gang med sjarmøretappen ned til veien og enda mer samtale. Jeg liker den siste etappen på traversen; den går på en god sti og man kan bare slappe av med en deilig utsikt over havet og en god følelse av å ha gått en virkelig toppklasses travers. Vi var nede på hovedveien etter bare 4 timer selv om vi hadde tatt oss flere pauser og ikke tenkt noen gang om å skynde oss pga å rekke ferga. Det kan tenkes at traversen ble gjort noe raskere enn jeg har gått den før når vi har brukt ca.7-8 timer fra vestenden til østenden. Vi nøt en rolig 3km-spasertur tilbake til bilen i ordentlig sommervarme og koste oss med is og cola på matkroken etterpå mens vi ventet på ferga. For en fantastisk tur – Vengsøytraversen leverer nok en gang. Tusen takk for turen Hanna!
User comments