Veslfjelltinden og Loftet (21.06.2015)
Written by mortodeg (Morten)
| Start point | Krossbu (1,268m) |
|---|---|
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 9h 05min |
| Distance | 18.8km |
| Vertical meters | 1,403m |
| GPS |
|
| Ascents | Loftet (2,170m) | 21.06.2015 |
|---|---|---|
| Veslfjelltinden (2,157m) | 21.06.2015 | |
| Visits of other PBEs | Krossbu (1,270m) | 21.06.2015 |
Etter gårsdagens bjørnefest hadde jeg og Angjerd en turdag til før det bar videre til brekurs. Vi hadde egentlig ikke noen plan på forhånd, og siden vi var nede til middag langt over midnatt dagen før, ble det heller ingen tidlig morgen. Etter å ha sett litt på kart og lest litt i Boka, kom vi fram til en plan om å kjøre inn til Leirvassbu og gå opp på Visbreatinden via Langvasshøe og Kyrkja. Selv om Leirdalen var full av snø, hadde vi sett at veien var bar.
Vi kjørte avgårde, og kom til bommen. Betalingsautomaten var vrang, og ville ikke ha betalt. Et slitt ark i vinduet sa også noe om at veien var stengt og at hytta ikke åpna før neste dag. Vi ante ugler i mosen. Men det er ikke første gang jeg har opplevd problemer med automaten, så vi prøvde å ringe Leirvassbu. De sa at det var problemer med internettforbindelsen, og fjern-åpnet bommen for oss. Hurra!
Vi kjørte et lite stykke inn, og så var det noen som allerede hadde vært på tur og lagt alle tingene sine til tørk på veien. Det var jo korttenkt, tenkte jeg, og lo litt av dem mens de fjerna tingene, før jeg kjørte 30 m til og møtte en stengt bom til. Aha. Dette var enden av veien, selv om veien var bar videre! Det sa de ikke noe om på telefonen... Vi stoppet og lurte på hva vi skulle gjøre nå. Så kom det en bil ut, men han låste etter seg igjen. Jaja, da hadde i hvert fall ikke skigutta flytta tingene sine bare for at jeg skulle kjøre et steinkast. Toppene heromkring hadde vi stort sett vært på før. Dessuten var de mer egna for breie ski og vi hadde egentlig mest lyst på fjellskitur, selv om vi var utstyrt for både det ene og det andre.
Ny tenkepause, som endte med at vi kjørte opp igjen til Krossbu der vi jo avsluttet turen i går, for å gå opp på Veslfjelltinden og forhåpentligvis ryggen over til Loftet. Veslfjelltinden hadde Angjerd vært på, men ikke jeg. Loftet hadde jeg nesten vært på, men ville gjerne gjøre det skikkelig, og Angjerd hadde ikke vært der. Da hadde vi en plan.
Klokka ble over ett før vi starta å gå, men et par dager unna sommersolverv gjorde ikke det så mye. Denne sommeren var det også enorme mengder snø, og skiføret holdt fint. Det var ikke like fantastisk vær som dagen før, men ingenting å klage på. Det gikk fint oppover, og det gikk litt fortere i dag som vi ikke stoppet for å ta bilder hele tiden. Utsikten oppover her er for det meste bak en, så vi så den bare når vi stoppet opp. Moro å se over på Hestbreapiggene, som vi nå kjente godt igjen etter turen dit en måned tidligere. Når vi kom opp mot 2000m ble det enda bedre utsikt, for da kunne vi se utover Smørstabb-massivet igjen også.
Vi kom oss opp på toppen av Veslfjelltinden. Varden hadde snødd ned. Så var vi spente på ruta videre. Vi visste lite om ryggen over til Loftet, men hadde ikke lest noe om at det skulle være problematisk. Vi stod sakte nedover mot det som så ut som en bratt kant, mens vi begynte å se ryggen komme opp igjen på den andre siden. Det var vitterlig ganske bratt det første stykket vi skulle ned. Langs ryggen var uaktuelt. Om sommeren går det kanskje fint, men nå var det svært bratt snø. På vestsiden kunne man derimot gå nedover i siden av ryggen et stykke, og så komme ut på ryggen som var bred og fin videre. Det var et hakk midt på jeg ikke kunne se, men vi så skispor på den andre siden som lot til å gå opp mot oss. Fra bunnen av ryggen og opp på Loftet var det bredt og fint og ingen problemer.
Vi tok skia på sekken og ga oss i kast med starten av ryggen. Det var bratt, men god snø. Jeg gikk foran og tråkket gode spor vi kunne bruke når vi skulle opp igjen. Vi hadde ikke med stegjern, men jeg regnet med vi skulle være tilbake lenge før det startet å fryse på. Prøvde likevel å lage spor jeg tenkte kunne brukes om det var blitt hardere. Det var et par korte meter hvor utglidning kunne endt utfor en kant, men stort sett var det stein som ville fanget oss opp. Vi kom oss ned, og var glade for det. Videre over ryggen var ikke noe problem, den er mange meter bred. Men vi beholdt skia på sekken. Opp på andre siden var snøen ganske råtten i nærheten av steiner, som det var mange av, så vi fikk jobba litt. På kanten ut mot Hurrbrean var snøen bedre, men vi ville ikke gå for nærme kanten heller, så det var en hårfin balanse der.
Så var det bare sjarmøretappen opp til Loftet igjen. Toppen er virkelig stor og flat, så ikke rart vi ikke fant varden i tåka sist jeg var oppå her. Men nå fant jeg den, og ble kvitt litt dårlig PB-samvittighet all den tid toppen har stått som besøkt... Det ble topplaban og toppfoto, før vi starta på returen. Klokka var nesten sju allerede. Tung snø og fjellski er ikke bare lett, men med digre svinger kom vi oss ned til ryggen. Ned ryggen våget vi ikke stå på ski av frykt for å få en utforkjøring ned Hurrbrean, men vi ville helst slippe å gå og tråkke gjennom til kneet også, så da ble det nedovertråkking med ski et stykke. Så var det samme vei opp mot Veslbreatinden som vi hadde gått ned. Snøen var fortsatt grei opp den bratte passasjen på vestsiden, og godt var det, for sporene mine var altfor lange for oppovergåing! Enda jeg hadde prøvd å gå med korte skritt... Det gikk helt greit å gå opp, men det var fint å være ferdig med det!
Vi tok en direkte rute utenom toppen tilbake, og når vi var nede ved bandet over til Hurrbreatinden prøvde vi oss på å stå ned "ryggen" fra Veslbreatinden, for å slippe litt oppovergåing vi ville fått om vi hadde gått samme rute som tidligere på dagen. Det var veldig lite kontraster nå, så det var ikke bare enkelt å kjøre. Et stykke nedi der ble det noen bratte og steinete partier hvor vi måtte bære skia litt, men det får være greit i juni. Til slutt kom vi inn på sporet vårt igjen, og suste ned mot Krossbu mens vi speidet etter linselokket Angjerd antok hun hadde mista her på vei opp. Jammen meg fant jeg det også.
Nede igjen halv elleve, to timer tidligere enn dagen før. Så da tok vi oss like godt tid til å kjøre til Turtagrø, for å få en snø-fri teltplass der, som var i riktig kjøreretning for neste dag. Så ble det nok en sen middag, godt fornøyde med dagens strabaser og med en ny topp på lista hver.
User comments