Store Skykula - og litt ekstremsport med sykkel (14.06.2015)

Ikke på noe kart fant jeg at det var vei helt til topps, men informasjon her på pb sa klart at det var det, så derfor stilte jeg med sykkel ved bommen kl 8, etter å ha overnattet i bilen ikke langt unna. Det hadde vært en vindfull natt, og det blåste ikke mindre nå. Jo, dette kunne bli interessant...

Jeg skal innrømme at jeg ikke gadd å tråkke opp alle partiene, og særlig ikke de gangene jeg i tillegg fikk den sterke vinden rett i fleisen. Men så hendte det at kastene kom inn bakfra! Da gjaldt det å gjøre seg stor og brei som en låvedør, og nesten surfe oppover på vindrossa.

Rundt 840 m svingte veien inn mellom to høydedrag, og vinden kom med all kraft rett bakfra. Samtidig begynte det å snø! Snakk om flaks; jeg blåste formelig til topps, og gjemte meg bak en betongbunkers inntil snøbyga var passert, og ruslet opp til høyeste punkt. Her surret en diger radar rundt og rundt, og jeg tråkket ikke inn på metallokket under denne. Det fikk holde å stå like ved. Hu hei hvor det blåste!
Jeg turte ikke ta fram mobilen her, og gikk noen meter unna, for å ta toppbildet:

© Ole-Petter Andersen

En drøy time var nå gått, og turens mest behagelige, men også mest spennende del, gjenstod: Å kjøre ned på sykkel! Spenningen bestod i følgende:
1) Sykkelhjelm er bare noe vi prediker for elevene.
2) Bakbremsen hadde maks 5% bremsekraft - men det har funka i hele fjor, så hvorfor gjøre noe med den?
3) Å kjøre over fersk sauemøkk i stor fart i en sving nedsetter sykkeldekkets friksjonsevne
4) Lunefulle kraftige vindkast fra stadige høyst ulike retninger påvirker i meget stor grad syklisten, hvis vindfang også varierer med hvordan vinden treffer

Alt i første nedoverbakke ble det interessant. Frisk bris eller liten kuling rett imot gjorde at jeg ikke trillet! Var det mulig!? Jeg måtte tråkke meg nedover. Så svingte veien, og jeg kom ut av "trakten", og jeg skjøt fart som en rakett på en oppskytingsrampe. Disse opplevelsene gjorde at jeg tok det svært pent inntil jeg kom skikkelig i le av vinden, men da tok jeg det tapte igjen til gangs, og målte høyeste fart til 50,9 km/t - ikke verst for gamlefar uten hjelm og bakbrems; ekstremsport og sikksakk mellom sauemøkka.