Bjørnholen m.m. - Sørum & Skedsmo (08.06.2015)  

Mer enn 2 uker siden forrige tur, så nå måtte jeg få ut fingeren. Etter et ærend på Alnabru i Oslo, rullet jeg nordover på E6'n til Skedsmokorset, hvor jeg svingte av og kjørte mot Leirsund. Første mål var en stor parkeringsplass like sør for Stampetjernet, som jeg hadde sett på kartene. Da slapp jeg i hvert fall å lure på hvor jeg skulle sette bilen. Stor parkeringsplass, med plass til veldig mange biler.

Bjørnholens 2 like høye topper var dagens hovedmål. Først siktet jeg inn Sørøst for Bjørnholen (347), kommunetoppen i Skedsmo. Jeg ville ta meg opp i skogen nord for Kopperud, men tett krattskog resulterte i en start med baksing i vått terreng. Bonden var ute med traktoren sin på nordenden av jordet, og jeg hilste på han før jeg forsvant inn i skogen. Jeg fant ingen stier som gikk opp mot Sørøst for Bjørnholen (347). De jeg krysset, hadde retning mot Bjørnholens høyeste punkt. Så med stor hjelp av GPS'n fant jeg etter drøyt 40 min en markert svabergknaus med ei hytte kloss inntil. Jeg var på toppen av Skedsmo kommune. Faktisk noe utsikt fra denne knausen inne i skogen.

© Nils Haugene

Fint og lettskyet vær, så jeg kunne ha gått i shorts, men det kan fort gjøre vondt utenfor stier i skogen. Da fikk det heller bli litt varmt.

Videre mot Bjørnholens høyeste punkt (347) kunne jeg endelig følge sti. Den gikk midt mellom Ballerudtjerna, et litt trolsk og sumpaktig område med to vann som holder på å gro igjen. Stien gikk videre til tårnet på toppen av Bjørnholen (347), hvor det også hang postkasse.

© Nils Haugene

Jeg hivde i meg litt drikke, før jeg fortsatte videre. Nå hadde jeg flere stier å velge på. Jeg skulle vestover, for å ta med et par topper til. Farshatten (264) var neste mål, og jeg valgte stien som gikk mest i den retningen. Den var ganske stor og fin, og jeg småjogget nedover. GPS'n viste raskt at jeg hadde rett kurs, og at jeg var på stien som er inntegnet på ØK. Et stykke nede kom jeg innpå en traktorvei som førte meg ned i en dal sørøst for Farshatten (264). Nå reiste Farshatten seg steil og bratt. Den har stup mot sør, sørøst og øst. Av høydekotene kunne jeg lese at det så ut til å være mulig å gå opp i et skar sørvest for toppen, og så klyve opp fra vest. For å komme opp i dette skaret, måtte jeg opp en skikkelig steinrøys. Det er langt mellom sånne røyser på det flate Østlandet. Gøy med en bratt topp! Farshatten (264) ble dagens klart morsomste topp, og fra den var det bra utsikt.

© Nils Haugene

Nå måtte jeg snart komme meg hjemover, men først ville jeg stikke bortom Ausenfjellet (278) også. Den var så nærme nå... Fra Farshatten (264) gikk det sti nedover og etterhvert opp mot Ausenfjellet (278). Hovedstien gikk like forbi toppen av Ausenfjellet (278), så jeg måtte ta av den for å komme opp på toppunktet, som forøvrig var et meget lite spennende sted. Dagens kjipeste topp.

© Nils Haugene

En mindre sti passerte rett forbi toppen av Ausenfjellet (278), så jeg fulgte den sørover og kom snart inn på hovedstien jeg nettopp hadde gått på. Her var jeg noe usikker på hvilken retning jeg skulle følge stien. Kart og terreng stemte ikke helt overens. Jeg prøvde først ned mot venstre, men da kom jeg bare tilbake mot Farshatten (264). Så gikk jeg tilbake mot nordvest og fant en sti som gikk til venstre (den til høyre hadde jeg nettopp gått da jeg skulle opp på Ausenfjellet). Nå var jeg på riktig sti, for den svingte snart sørover, og holdt den retningen videre nedover. Jeg langet ut det jeg kunne, og kom inn på en vei vest for Stampetjernet. Da jeg nærmet meg parkeringsplassen hvor bilen sto, tok jeg av veien for å ta en snarvei. Snar og snar... Mer baksing et kort stykke ned en skrent, før jeg endelig var på parkeringen hvor det kun sto to biler. Jeg fikk vrengt av det svette tøyet og skiftet, før jeg satte meg i bilen og kjørte i rushen hjemover.

© Nils Haugene