Ålmåijokka, white-out og sugeføre (25.04.2011)
Written by 500fjell (Sondre Kvambekk)
| Start point | Sorjoshytta (830m) |
|---|---|
| Endpoint | Sulitjelma kirke (150m) |
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 6h 45min |
| Distance | 32.0km |
| Vertical meters | 1,385m |
| Map |
|
| Ascents | Ålmåijokka (1,663m) | 25.04.2011 |
|---|
Map
Turdata
6t 45min
32 km
1385 høydemeter
Fortsettelse av Kveldsslitertur til Suliskongen og Sorjoshytta
Våknet overraskende tidlig denne dagen på Sorjoshytta. Hadde satt vekkerklokka på 09.45, men våknet av meg selv kl. 09.00. Gikk ut og pisset før jeg slumret de siste tre kvarterene. Til frokost kokte jeg meg risgrøt med honning og sjokolade oppi samtidig som jeg leste i boka «Turglede med konger og kunstnere». Artig å lese spesielt om tindebestigeren Slingsby sine turer med blant annen Mohn og Lykken. Det gir motivasjon for egne turer, ikke minst dagens! Ryddet meg etter hvert ut av hytta før jeg startet mot dagens mål – Ålmåijokka. Toppen kalles Ålmåijokka av lokale, selv om den på kartet ikke har andre navn enn pkt 1663 / grensevarde 240A nord for Lináisen. Det var overskyet og litt regn i lufta da jeg la i vei over vannet Bajep Sårjåsjávrre, ikke akkurat delvis skyet som meteorologen lovte. Men i bakkene langs elva mot vann 1162 tittet sola fram av og til og skapte konturer i terrenget. En fryd for synet!
Denne dagen hadde jeg i alle fall tatt med nok vann, så jeg drakk av hjertens lyst selv om bakkene føltes litt tunge etter gårsdagens hardkjør. Da jeg passerte 1550 moh kom jeg opp i tåkeheimen, og her var det virkelig null sikt! Jeg satte fra meg skiene og valgte å spasere resten av veien til topps. Først opp en bratt snøbakke og deretter ut en rygg mot toppen, men jeg hadde ikke sjanse å se hva som var foran meg. Jeg kunne like gjerne se rett ned i GPSen og bruke en skistav som blindestokk. Litt ekkelt å se hvor fort jeg gikk i feil retning om jeg ikke så ned i GPSen, jeg ble totalt desorientert til tider. Etter mye snubling og mye gjennomslag i råtten snø så jeg noe mørkt og gult som kom til syne ut av tåka, JA det var grensevarden og toppen! Null utsikt riktignok, men det var jammen tungt å orientere seg gjennom denne tåka. Og uten GPS hadde jeg ikke hatt sjanse til å finne veien. Tilbake igjen fikk jeg fordel av å kunne følge sporene, de kunne jeg heldigvis se. Vel tilbake ved skiene tok jeg av fellene og rant forsiktig ned igjen mot Sorjoshytta. Prøvde å følge sporene mine for å ha noe å fange blikket på mens jeg rant.
Men slitet var ikke over da jeg passerte hytta, det var tvert imot nå det begynte! Varmegradene og regnet hadde gjort den nysnøen dyvåt og særdeles trå og sugen. Jeg fant sporene til NPL-fyren jeg møtte dagen før og fulgte disse mot Sulitjelma. Ruta gikk jo over stokk og stein, ut i bratte flanker og you name it... Snøen var så trå at det lugget i nedoverbakker, og selv i de bratteste motbakker fikk jeg feste selv uten feller eller smurning. Kroppen var nå temmelig gåen og jeg ville bare komme tilbake til bilen, og få på meg tørre bomullsplagg. Jeg bannet meg helt til Ny-Sulitjelma der en lang utforkjøring ventet, den var så bratt at den tråe snøen for en gangs skyld kom til sin nytte, slik at jeg slapp å ploge. Da jeg ankom bilen bar det rett videre til Fauske og Lundhøgda camping der den koselige resepsjonisten ga meg lov til å låne strøm, kjøkken og internett gratis! Nå skal jeg hvile ut noen dager...
User comments