Topptur med kulturelt innslag :) (05.05.2015)  

© venke kristin fredriksen

Allerede før jeg fikk spent på meg skia og startet turen opp mot Qintushøgda, -en ny samletopp på Røroslista..dukket denne søte gutten opp, med herlige røde kinn og et stort smil. "Hei, Erik" heter jeg sa han å rakte meg hånda, kult tenkte jeg..tenk å møte på en så søt "nissegutt" her på den litt forblåste Storwartzfjellvidda. :D Et spennede sted i utgangspunktet, med mye historie og kultur med det gamle gruvefeltet rundt, de gamle kobberverkshusa, og skjelettet etter den gamle taubanen som fraktet malmen fra Olavsgruva. Så dukker denne rødkinna nissegutten opp også!!

© venke kristin fredriksen

Men med hundespann? Jeg har jo alltid hatt en tro på at vår norske nisse var fjøsnissen, også med røde kinn, en strikkagenser med skinnvest uttapå, og nikkers, lange strømper, lave gamasjer og noen veldig slitte beksømstøvler... Og rød strikkalue da, akkurat som denne nissegutten jeg nå nettopp hadde møtt.. Fjøsnissen kjørte med hest, denne nissegutten kom drivende over snøkammen med hundspann. Smiler, jeg lot med rive med i egen fantasi.. han var sikkert Nissens hjelper på leit etter reinsdyra jeg hadde møtt to dager før oppe ved Tamnesvola. Jeg ble værende der en liten stund, tok til meg den gleden jeg så i guttens iver og samspillet med hundene. Følte meg litt heldig selv som fikk denne uventende opplevelsen.

© venke kristin fredriksen

© venke kristin fredriksen

Vi sier farvel, Nissegutten og hundene kjører videre, jeg fortsetter turen opp mot Qvintushøgda :)

Det begynner å tynnes ut med skiføret, jeg må gå noen "omveier" for å ha snøen under skia hele veien, det siste stykket opp mot toppen måtte jeg ta på føtta uten ski. Det gikk ikke så fort ned igjen heller i den litt for våte snøen, vintern er på hell her på Røros også ganske tidlig i mai, det er helt sikkert. Det er vel de kalde nettene som har holdt fast i den snøen som ligger igjen i lavfjella.

Opp sidefjellet Storwatz, som også har gitt navnet til området, ble det fottur. Nede i område rundt husa var det litt tungt å gå i råtten snø, videre over de få snøpartiene jeg måtte gå mot toppen gjorde jeg meg så lett som mulig, smiiiler, det hjalp nok litt, for jeg kunne gå over uten å synke igjennom :P Storwatz er en lavere topp en Qvintushøgda, men hadde likevell en finere utsikt. Og ble en god bonustur. Nede på sletta igjen utforsket jeg husa litt, det lå så øde, blitt litt værslitt og visket stille sin historie som begynte alt midt på 1600-tallet. Olavsguva er den nest yngste gruva og var i drift fra 1936 til 1972. I dag er det mulig å bli med på guida tur inn.. ned i Olavsgruva, 50 meter ned og 500 meter innover, det tror jeg også er en fin opplevelse. :)

Takk for turen!
Og Erik, nissegutt.... Gratulerer med dagen :D