Skikkelig smørebom... :D (28.04.2015)
Written by venkekristin
| Start point | Parkering langs Fv532 |
|---|---|
| Endpoint | Kvernskardet |
| Characteristic | Hillwalk |
| Distance | 18.5km |
| Vertical meters | 497m |
| Map |
|
| Ascents | Kvernskardet (1,128m) | 28.04.2015 |
|---|
Vi var en gjeng i fra Røros Rehabiliteringssenter som skulle på utflukt denne tirsdagen, målet var Skistuggu, fyre opp bål, spise medbrakt niste og gå litt innover i området Middagshaugen å se på fjellutsikten rundt oss. Fra Røros fulgte vi inn Fv 532 mot Femunden, og parkerte ved skiltanvisninga Skistuggu etter et par km, veien videre opp er stengt med bom. Øystein fysioterapeut fungerte som turleder denne dagen, vi i gjengen.. var Bodil, Merete, Egil og meg.
I vår gruppe, -Kreft, team 4, på rehaben var vi 19 personer. Alle i forskjellige stadier i kreftfasen og også i fysisk form. Så det var lagt opp til to turalternativer og vi hadde valgt denne "tøffeste" turen, sånn fysisk og tråkket oss oppover mot Skistuggu på en litt våt/sugende grusvei... Telen begynte å gi slipp og men vi fikk også kjenne litt på den gode vårfølelesen. Heldige med været var vi også, det var meldt regn og kald vind i dagene fremover, men sola viste seg for oss iblandt enda og vinden var ikke helt uvenn med oss den heller.
De andre fra Team 4 fikk oppleve Kvitsanda.. Nord Europas "største ørken". Den turen fristet også, bare for å se og oppleve "ørkenen" Men jeg var enda i snø og ski modus, og hadde festet med meg skiene på sekken, Kvitsanda kunne jeg sjekke ut senere.. når vi skulle tilbake hit for en uke senere i sommer.
Oppe ved Skistuggu fikk vi fyr på bålet, svartkjelen og kokekaffe, vi fant fram noen krakker og rigget oss til, fikk det riktig komfortabelt og hyggelig der i varmen fra bålet, sola også, glimtet til å sendte oss gode solstråler som ga oss litt frisk farve i kinna og bonusvarme.
Overraskende dro Øystein fram no kake også, helt fersk, nesten varm...
Jeg hadde de to siste turene til Storskarven i kroppen enda og kjente det var digg å bare sitte der å kulen, observere å lytte til hva de andre hadde å fortelle..
"Nei, nå må vi videre" brøt Øystein opp.. "om vi skal rekke tilbake til middag..." Vi pakket sammen, lot sekkene stå igjen og fulgte skisporet videre gjennom skogen. Øystein, Bodil, Merete og Egil til fots, jeg tett etter på ski.. Jeg hadde lagt opp til å gå til Kvernskardet når jeg først var i området :) Etter ca fem minutters gange åpnet landskapet seg, skogen ga etter for fjell og høydemeter.. det samme hadde snøen gjort!! Haha, her var det myrer å kjørr så lang øye kunne se, ikkeno særlig til skiføre!! Dette var skikkelig smørebom. Litt flekkvis med snø, ellers sildrende småbekker og deilig vårlukt i fra myra. Vi så såvidt spor etter en annen ivrig skiløper på kryss og tvers på leit etter snø å føre skia i, jeg valgte å sette fra meg skiene igjen og fulgte gjengen videre til fots.
Litt etterpå skilte vi lag, de snudde å gikk tilbake og jeg videre mot Kvernskardet.
Jeg kom over en sti som viste retningen rett på toppen jeg søkte mot, litt lettere det en å tråkke seg gjennom brisk og kjørr der skisporet hadde gått gjennom vintern.
Skyene som var på himmelen tidligere på dagen var helt forduftet, nå var det bare sola som eide himmelen. Jeg mistet stien et stykke der snøen enda lå med god skarelag i hellinga. Snøen reflekterte sola, utsikten mot de enda snøkledde ruvende Viglfjella var upåklagelig, stillheten, selv vinden hadde løyet... Jeg stoppet opp og tok innover meg alle sansene, kjente på gleden av å bare være tilstede :)
I enden av fjellfoten fikk jeg selskap av ei fjellrype, vel, hadde jo vært noen flere underveis.. men denne flakset ikke opp da jeg kom forbi. Det var nesten så hun gjorde seg litt til når jeg tok fram kamera for å fotografere :)
Nå så jeg toppen ganske nær.. Det var egentlig helt ok, for bevisstheten om at jeg bare var halvveis der... det var jo en vei tilbake også.. Ler, sa jeg toppen? Neida, jeg bomma på den.. var enda en kneik å gå før toppen, denne gangen så jeg varden tydelig, stor fin toppvarde..hehe, av erfaring skulle ikke dette være mulig, jeg bomma igjen.. stadig ny topp og stadig større varder.. Egentlig så er det vel litt for egen motivasjon å fortsette å gå også, sliten, men der er toppen Venke, bare litt til.. Det funka, og etter fjerde satsing nådde jeg toppen. Litt ski, litt sti, litt bushing, litt skare og mye gjørme.. phu!
Jeg følte meg litt eksra vågal på toppen der og tenkte jeg skulle gjøre et "stunt" med et slikt "toppbilde" Naked.. ikke helt da, men oventil og da med ryggen til kamera og med Røros by i forkant.. Smiler, teksten på bilde blir da "fin utsikt mot Røros", ikkeno store greier dette egentlig, men et morsomt stunt.. og litt uttafor "normalsonen" min. Er stadig noen utfordringer å forsere.. :D
Det har vært en "trend" for mange å ta slike toppturbilder, dette vil ikke bli en trend for meg, men i denne kampsaken jeg har med kreften -Brystkreft, tankene med dette, jublende med henda i være og litt blottet for egen sjenanse... "Kreftfri og snart helt frisk!!" :D
52-turer i friluftslivetsår i håp om å gå meg frisk....helt frisk... Det handler om å finne Veien Tilbake til livet ♥
Selv om det var vår i lufta, og sola eide himmelen alene var det kaldt å skulle være så lettkledd lenge, dagen hadde snudd for en stund siden også..nå var jeg rask mot returen, fikk på meg fillene og begynte på nedturen.. Hm..?! Skimtet jeg en bevegelse.. eller var det bare fjellet som kastet skygge? Neida, der kom det visst en fyr syklende på snøen.. Jeg lo litt for meg selv å tenkte på hvilken situasjon jeg nettopp hadde vært i.. haha, vet ikke hvem av oss som hadde blitt mest forbauset over møte om han hadde dukka opp litt før.. :D
Vi hilste, og jeg spurte om det var ok å knipse noen bilder å legge ved turskildringa.. Helt ok det! Vintersykkelen kalte han fatbiken sin, kult tenkte jeg og knipset bilder når han tråkket seg videre opp mot toppen av Kvenskardet.
Returen ble like fin som turen opp, bare litt kjøligere, stillheten, sola og bare å være tilstede og fylle sansene.....
User comments