Ellendaltinden (24.04.2015)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Slettmo |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 5h 30min |
| Map |
|
| Ascents | Ellendaltinden (1,345m) | 24.04.2015 |
|---|
Etter finværstorsdagen ble det en finværsfredag så det måtte bli nok en avspaseringsdag. Fikk en invitasjon fra Kamila om å bli med på en tur til Ellendaltinden med henne og Lauri. Det var for fristende å takke nei til så vi møttes omtrent 9.30 på fredagen og kjørte sammen til Slettmo der turen skulle starte. Ble litt kvalm etter å ha satt i en time i baksete, så jeg fikk bytte plass med Lauri resten av turen dit. Det var godt å komme ut av bilen og komme i gang med turen!
Turen begynte med en lett og rimelig lang innmarsj vestover mot Ellendaltinden. Det var et utrolig fint fjell å se på fra denne vinkelen. Nå føltes det som om vi var endelig på en ordentlig lyngentur etter å ha ventet hele vinteren på fint vær, trygge snøforholdene og lange dager. Skiføret var heller ikke så ille, litt pudder på skare. Kilometerne gikk fort da vi gikk stort sett på anleggsvei og snart hadde vi kommet frem til et åpent område der dalen delte seg i to. Vi skulle følge dalen rundt sørsida av fjellet, altså nordsida av Guhkesgaisa.
Jeg har hørt litt om Guhkesgaisa sin nordvegg men var ikke helt klar over hvor mektig den faktisk er før vi fikk gå i sin skygge. Den var en skikkelig nordvegg! Og selv om det var midt på dagen, måtte vi alikevel gå i en kjølig dal under Guhkesgaisas nordvegg, helt opp til ca. 1000m der den smale dalen åpnet ut og solskinnet fikk strømme inn. Det hjalp ikke at det blåste en kald østavind ned dalen vi gikk opp, men vinden forsvant etter at vi hadde kommet oss ut i solskinn. Så der var det et passende sted for å ta en pause og spise litt lunsj. Det føltes ikke som om vi hadde gått særlig mye, men der var vi allerede et godt stykke oppe og det var bare noen hundre høydemeter igjen før vi skulle nå toppen. Vi fulgte en slags dal i sørsida som førte oss opp til skaret mellom Ellendaltinden og Imagaisi og her var det foreløpig flott vårsnø. Vi håpet at det skulle bli like fint da vi kjørte ned. Utsikten begynte å bli ganske så flott og da vi nådde skaret, kom det plutselig utallige fjell til syne, blant annet Lakselvtindene, Sfinxen og Nallangaisi. For et skue!
Herfra var jeg litt skeptisk og trodde at snøen på det siste henget til toppen så litt hard ut. Jeg var nesten klar for å ta skarejern på. Men dette viste seg å være helt feil og det var virkelig fint pudderføre under beina helt opp til toppen. Bedre skiføre kunne det ikke ha vært! Fikk oss en fantastisk 360-graders utsikt fra skitoppen (ikke hovedtoppen som var et lite stykke bort langs ryggen) og her ble vi ganske lenge. Men kanskje var det litt for lenge, for tåke dukket opp plutselig fra sør og sikten forsvant. Lauri var helt sikker på at det ville forsvinne om vi ventet bare litt til men jeg var ikke gire på å vente. Til slutt bestemte vi oss for å kjøre ned til tross for tett tåke og sikten kom tilbake etter hvert.
Trist å ikke få nyte pudderet ordentlig pga dårlig sikt! Resten av nedkjøringa ble gjort i flatlys, men sånn er det. Det var uansett veldig greit skiføre og ikke så mye staking for å komme oss tilbake til bilen. For en herlig tur, takk for turen Kamila og Lauri!!
User comments