Galdhøe & Vesle Galdhøpiggen (01.05.2007)  6

Written by Nils (Nils Haugene) GSM

Start point Raudbergstulen (1,010m)
Endpoint Raudbergstulen (1,010m)
Characteristic Backcountry skiing
Duration 10h 45min
Distance 26.0km
Vertical meters 1,540m
Map
Ascents Kjelhøe (2,223m) 01.05.2007 09:02
Galdhøe NØ1 (2,238m) 01.05.2007 10:06
Galdhøe NØ2 (2,240m) 01.05.2007 10:10
Galdhøe (2,283m) 01.05.2007 10:35
Vesle Galdhøpiggen (2,369m) 01.05.2007 12:23
Portpiggen (2,261m) 01.05.2007 13:46
Visits of other PBEs Raubergstulen (1,010m) 01.05.2007

Denne turrapporten er skrevet av Erik Aaseth, og ble opprinnelig lagt ut på fjellforum.no
Bildene her på Peakbook er mine egne.

Vesle Galdhøpiggen 01.05.2007 - En høghimlet vårdag over skyggenes dal

Tidlig på’n.
”Morn du!” sa vi til hverandre, der vi møttes i nattemørket.
For det er vel det man sier når man treffes, og det fortsatt er morgen?
For morra var det til gagns da en blid Nils ankom Biri v/ Mjøsa etter 2,5t kjøring, og klokka var ennå bare 01:00!
Vi hadde bestemt oss for tidlig avgang, med de to store fordelene dette gir, nemlig opplevelsen av gry og soloppgang over fjellene, samt en tidligere retur og kveld.

Opp langs Bøverdalen formelig krydde det av hjort på bøene langs vegen, vi så vel en 15-16 stykker, og blant bena på dem pilte og skvatt gråhvite harer i yr og kåt vårlek i skumringstimen. ”Sjå - Heh he!” sa vi fornøyde, og pekte opp på kvitryggene på Kjelhøe og Storgrovhøe, som allerede nå hvitnet ovstore mot himmelranda, mens Jupiter som eneste ”stjerne” ennå hang igjen blek og fjern, lavt på himmelkvelven mot vest.

Våre mål var Jotnene innover fra Juvasshytta, nemlig Kjelhøe/2223, Galdhøe/2283, Vesle Galdhøpiggen/2369 og Portpiggen/2250. Vegen til Juvass var ikke åpnet ennå, så utgangspunktet måtte bli Raubergstulen/1010. Snøforholdene så bra ut oppover lia derfra, mens vegen som skulle åpnes kommende helg slynget seg bar og svart videre fra bommen, der en diger traktor sto skråparkert tversover vegbanen.

Lirypesteggene skjerret og steilet på buede vinger langsmed vegkanten, orrhanene hveste og sjoet i furuskogen nedunder oss, og et tungt sus av smeltevann lød gjennom dalrommet mens vi pakket ski og sekker ut av bilen. Nils kikket på klokka idet vi gikk fra bilen, og sa: ”Ja - 04:34, ikke gæli det gitt!” Så tok vi fatt på høydemetrene på beinhard skare opp bjørkelia mot sør, mens høgdene på motsatt side av Bøverdalen stadig ble lysere og lysere i vårmorgenen. Da vi var vel oppe på snaua nådde sola Høgset/2105 ute i Hestbrepiggene, der breene hvilte jamne og snøfulle mellom bergbrattene. Etter hvert krysset vi Juvassvegen øst for høyde 1547, og dreide så litt vestlig og gikk på oversiden av vegen i retning Kjelhøe/2223. Videre i den retningen lå det svært lite snø. I nordvest derimot, på motsatt side av Bøverdalen, glødet storskavlene som lysende gullbuer i den gulbleke solrenningen over Breheimen. Østafor ruget Glittertind/2465 skapelig helhvit, mens Ryggjehø/2142 like ved siden av, var nesten helsvart og bar! Vi krysset imellom stenraene bortetter, men måtte til slutt ta av skia, og valgte så å gå vegen til fots til den dreier venstre og sørover rundt Juvasshøe/1894 i retning Juvasshytta. Der trådte vi av vegkanten, og tok en fem-minutter for en liten matbit. Foran oss lå nå hovedstigningen opp til Kjelhøe/2223, ei overveiende helkvit fjellflanke på gode 420 hm til dagens første 2k-varde…

Glittertinden (2460) sett fra Ljoslifjellet. Veien til Juvvasshytta ses i forgrunnen. Klokka er her 05:46.
Glittertinden (2460) sett fra Ljoslifjellet. Veien til Juvvasshytta ses i forgrunnen. Klokka er her 05:46.
Hestbreapiggan ved soloppgang, sett fra veien til Juvvasshytta.
Hestbreapiggan ved soloppgang, sett fra veien til Juvvasshytta.
Dagens første mål i sikte - Kjelhøe (2223) og Kjelen ved Juvvasshytta.
Dagens første mål i sikte - Kjelhøe (2223) og Kjelen ved Juvvasshytta.

To verdener
Vi vant jamt høgde opp snøbratta mot Kjelhøe, og det samme gjorde sola østafor oss. Da hørte vi et par biler som kom malende opp bakkene mot Juvasshytta, med skibokser på taket. Vi kikket på hverandre og sa: ”Ja, de åpner ratt vegen nå, når vi endelig har tygd alle høydemetrene til Kjelhøe!” Men det kom ikke flere, så det var nok folk i embeds medfør til Juvass dette. Litt om litt åpenbarte flere jotner seg i sørøst, og endelig begynte det å flate ut mot toppunktet på Kjelhøe. Samtidig forsvant snøen. Fra varden der framme og videre langs ruta mot Galdhøe/2283 og Veslepiggen/2369, så vi nå at det i praksis var sommerføre! På selve Kjelhøe var det ikke et snøfnugg, og den nesten svarte stenflata sto i grell kontrast til Breheimens lysende silkelandskap bakenfor. ”Jøss” sa vi høgt, ”det her er jo som to forskjellige verdener!”

Erik på Kjelhøe (2223). Galdhøpiggen (2469) helt til venstre i bakgrunnen, med Vesle Galdhøpiggen (2369) bak og litt til høyre for Erik. Lengre bak og mer til høyre i bildet er Skardstinden (2373).
Erik på Kjelhøe (2223). Galdhøpiggen (2469) helt til venstre i bakgrunnen, med Vesle Galdhøpiggen (2369) bak og litt til høyre for Erik. Lengre bak og mer til høyre i bildet er Skardstinden (2373).

Idet vi topper ut ved varden, tikker en sms inn fra Morten, som med ønske om god tur også bekrefter fin tur til Veotinder dagene forut. Jeg forsøker å svare, men mobilen sier bare ”Sending mislyktes” gjentatte ganger, så jeg gir opp. Noen andre som har registrert dette også? At man med sterkt antennesignal og innkommende meldinger likevel ikke får sendt ut? Har sett dette mange ganger. Men akkurat denne gangen så fikk Morten svaret likevel! Litt rart, men mobil som sikkerhet er vel ikke akkurat noen garantiløsning i høgfjellet, er jeg redd…

En kald sno stryker inn fra nord her oppe, så vi tar pausen i ly av varden. Der kjennes solvarmen allerede godt, enda klokka ikke er mer enn 09:00. Vi går så svartura videre mot Galdhøe, mens vi bærer skia. Stortoppene Galdhøpiggen og Veslepiggen steiler opp over høene foran oss, og vi trekker ut på brekket mot Styggbreen for å sjekke ut høydepunktet 2238 på kartet. Kun en unnselig kul dette, uten PF av noen betydning. Snart når vi også Galdhøe/2283, og skuer tilbake på stenørkenen på Kjelhøes vestside. Nesten underlig hvor snøløs og asfaltsvart den er, i forhold til de omliggende fjell som lyser illkvite i solskinnet. Herfra ser vi også et menneske på veg opp stadandardruta mot Galdhøpiggen, og en annen nede på snøflatene retning Juvasshytta. Men på ”vår” side finnes bare oss. Vi ser samtidig an veivelget for returen herfra, idet vi vil unngå de snøfattige partiene som omgir Juvasshytta, samt områdene nord- og vestover fra denne. Vi konkluderer med at vi skal kjøre ut Styggebreen, så sør for Juvasshytta retning dalbrekket mot Visdalen, og satse på å finne snøleier i de østvendte hellingene derfra og tilbake til Raubergstulen.

Galdhøpiggen (2469) sett fra Galdhøe (ved høyde 2238).
Galdhøpiggen (2469) sett fra Galdhøe (ved høyde 2238).
Galdhøe-platået sett fra Galdhøe (2283). Den snøfrie Kjelhøe (2223) midt i bildet lengre bak. Temmelig dårlig skiføre her oppe.
Galdhøe-platået sett fra Galdhøe (2283). Den snøfrie Kjelhøe (2223) midt i bildet lengre bak. Temmelig dårlig skiføre her oppe.
Vesle Galdhøpiggen (2369) sett fra Galdhøe (2283). Skardstinden (2373) bak til høyre.
Vesle Galdhøpiggen (2369) sett fra Galdhøe (2283). Skardstinden (2373) bak til høyre.
Erik på Galdhøe (2283). Galdhøpiggen (2469) til venstre, Vesle Galdhøpiggen (2369) til høyre.
Erik på Galdhøe (2283). Galdhøpiggen (2469) til venstre, Vesle Galdhøpiggen (2369) til høyre.
Litt av Vesle Galdhøpiggen (2369), som forsvinner ut av venstre bildekant, ses her foran Skardstinden (2373). Hurrungane helt bakerst til venstre.
Litt av Vesle Galdhøpiggen (2369), som forsvinner ut av venstre bildekant, ses her foran Skardstinden (2373). Hurrungane helt bakerst til venstre.
Storgrovtinden (2229) til venstre, Bakarste Storgrovhøe (2259) helt til høyre. Imellom disse og lengre bak, ses det langt flatere fjellet Loftet (2170), hvor den hvite toppvarden er synlig.
Storgrovtinden (2229) til venstre, Bakarste Storgrovhøe (2259) helt til høyre. Imellom disse og lengre bak, ses det langt flatere fjellet Loftet (2170), hvor den hvite toppvarden er synlig.

Donaldklyving og luguber sikring
Veslepiggen frister mer og mer der fremme, så vi strener raskt videre mot denne. Like før Løyfte, lavbandet mellom Galdhøe og Veslepiggen, tar vi av fra Galdhøe, og ned ura på harde snøleier til Styggebreen. Her er det på igjen med skia, og vi rusler langs morene- og skavlekanter mot innsteget på egga opp til Veslepiggens nordlige skulder. Her passerer vi høyde 2194 på kartet, toppen på en liten morenerygg langs brekanten innunder Galdhøe. Innenfor moreneryggen ligger et lite tjenn, høyde ca. 2190. Ingen flomdam dette, men et permanent lite istjern, som nok må være et av landets høyest beliggende vann overhodet?

Vi vagler så på en skavlerygg så langt denne går opp i fjellsida, og tar igjen av skia. I den lune solveggen der oppe legger vi fra oss sekkene og tar en god rast. Foran oss stiger nå et 60-70 meters parti med enkel "Donaldklyving" opp ei lita egg til toppryggen mot Veslepiggen/2369. Bak oss ser vi den brutale vestlige avslutningen på Galdhøe, en diger svart bergvegg over hengetunga på Storgjuvbrean, som danner starten på det som laaangt der nede blir elvejuvet til Storgjuva. Pokkerivold nede i dalbunnen skimter vi Sognefjellsvegen som snirkler seg fram opp Bøverdalen. Vi trår utpå eggkanten mot nord, og skuer vestover mot Storgjuvbrean, langsmed et skyggelagt råskinn av en stupvegg, som er Veslepiggens kampedigre nordside. Uten den lille egga opp fra Løyfte, hadde Veslepiggen virkelig vært en seriøs utfordring, uansett fra hvilken retning man måtte komme! Men egga er enkel, lett klyving med gode tak og fotisett. Vel oppe, er det bare å rusle de siste 130 hm til topps på Norges 6. høyeste fjell. Vel, er den ikke 7. da, idet Styggedalstindene har PF25 og er begge høgere? Eller teller kun PF30 i den lista?

Erik nærmer seg eggen som må klyves opp til Vesle Galdhøpiggen (2369).
Erik nærmer seg eggen som må klyves opp til Vesle Galdhøpiggen (2369).
Erik på snørygg i Løyfte. Galdhøe (2283) oppe til venstre.
Erik på snørygg i Løyfte. Galdhøe (2283) oppe til venstre.
Erik i Løyfte med Storjuvbrean nedenfor. Fremste Storgrovhøe (2253) i bakgrunnen.
Erik i Løyfte med Storjuvbrean nedenfor. Fremste Storgrovhøe (2253) i bakgrunnen.
Galdhøpiggen (2469) til venstre, Vesle Galdhøpiggen (2369) til høyre.
Galdhøpiggen (2469) til venstre, Vesle Galdhøpiggen (2369) til høyre.

Underveis mot Veslepiggen imponerer Skardstind/2373 med sine enorme øststup over Storgjuvbrean. Nåla står som en svart knyttneve ute på sørskuldra, og bak denne rager tinde på tinde, helt til Hurrunganes massive profiler langt der ute i den tynne blåslørede landdisen. Foran oss blokkerer etter hvert Galdhøpiggens nordvegg det meste, men gjennom Porten, bandet mellom Galdhøpiggen og Veslepiggen, sees Urdanostind sin hvite nakke i det fjerne over slagskyggene. Innunder Veslepiggens østside lyser brebratta illkvit og isblank i motlyset, har tydeligvis vært godt med mildvær eller regn på breflatene inni her. Og djupt der nede på bunnen av verden, i skyggenes dal under Galdhøkjempen, ligger den unnselige Portpiggen/2250, som er vårt siste mål for dagen.

Toppen på Veslepiggen er kul. En liten egg ender ute på et punkt litt nedenfor varden, omgitt av storstup på alle kanter. Her får man virkelig følelsen av overhøyde, der man står midt i smørøyet blant landets høgeste fjell. Det auler av stortopper over 2200 og 2300 moh omkring én, og de kaster alle sine takkede slagskygger langt utover de massive bregulvene imellom dem. I sannhet et storslagent skue! Vi peker og prater, fotograferer og verifiserer, til det meste er både registrert og dokumentert. Vi nyter stunden i lange drag, og har det slett ikke travelt, for klokka er ennå ikke mer enn 12, og kun en liten topp gjenstår før returen ned Styggebreen.

På toppen av Vesle Galdhøpiggen (2369). Galdhøe (2283) i bakgrunnen, bak Erik.
På toppen av Vesle Galdhøpiggen (2369). Galdhøe (2283) i bakgrunnen, bak Erik.
På Vesle Galdhøpiggen (2369) med utsikt mot sørvest. Skardstinden (2373) bak meg.
På Vesle Galdhøpiggen (2369) med utsikt mot sørvest. Skardstinden (2373) bak meg.
På Vesle Galdhøpiggen (2369), med Galdhøpiggen (2469) ruvende bak.
På Vesle Galdhøpiggen (2369), med Galdhøpiggen (2469) ruvende bak.
Erik på Vesle Galdhøpiggen (2369). Utsikt mot sør-sørvest.
Erik på Vesle Galdhøpiggen (2369). Utsikt mot sør-sørvest.
Erik på vei ned det bratteste punktet på nordøsteggen på Vesle Galdhøpiggen (2369).
Erik på vei ned det bratteste punktet på nordøsteggen på Vesle Galdhøpiggen (2369).

Nedatt til sekkene følger vi døgngamle fotspor etter… tja - Yeti kanskje?
Fotefarene var i hvert fall 10 cm lengre enn mine! Men heldigvis hadde de ikke klør, men avtrykk av Vibram-såle i stedet. Og nedatt egga til Løyfte finner vi et par gamle slynge- og taurester. Og den ene besto av en slags lampeledning! En 2,5 m lang mager kabelstump påslått ei kjerringknute eller to. Ikke akkurat sikring da, idet et rykk langs en slik kun vil dra strømpa rett av kabelkjernen. Men glisende konkluderte vi med at én formildende omstendighet skulle dog anføres til eiers forsvar; ledningen var da i det minste jordet!

Nedfart alá creme
Fra Løyfte traverserte vi så det isblanke bratte brehenget under Veslepiggen, for å unngå å tape høyde. Måtte nesten hogge stålkantene inn i underlaget for ikke å rutsje iveg ned hellinga her. Men vi tok oss greit over, og nærmere porten var snøen mer solvendt, så det ble mjukt og fint etter hvert. Og det var klapp vindstille her nede, og så varmt at det ble nesten lummert. Her nede med kjempeveggene både foran og bak oss, tuslet vi så opp på Portpiggen/2250, en liten PF13 nær bunnen av Porten. Særlig Velsepiggen er imponerende herfra, med et vanvittig stup i delvis overheng sørvest mot Storgjuvbrean. Og den rått tilhugde egga utover mot Storgjuvtind/2344 ser nesten avskrekkende ut. Videre mot vest svartner den digre veggen under Nørdre Bukkehø/2100, og langt bakenfor kryr det av Smørstabber foran de fjernblå Hurrungane, som avslutter det hele ved horisonten. Og Skardstind må ikke glemmes. Så lekkert, så vakkert, så kjært –

Erik på Styggebrean, ved foten av Portpiggen (2250). Galdhøe (2283) bak til høyre.
Erik på Styggebrean, ved foten av Portpiggen (2250). Galdhøe (2283) bak til høyre.
Vesle Galdhøpiggen (2369) sett fra Portpiggen (2250).
Vesle Galdhøpiggen (2369) sett fra Portpiggen (2250).
Erik på Portpiggen (2250). Storjuvtinden (2344) til høyre i bakgrunnen.
Erik på Portpiggen (2250). Storjuvtinden (2344) til høyre i bakgrunnen.
Galdhøpiggen (2469) til venstre, og Vesle Galdhøpiggen (2369) litt til høyre i bildet. Imellom disse blir Portpiggen (2250) temmelig liten. I forgrunnen ses våre skispor på Styggebrean.
Galdhøpiggen (2469) til venstre, og Vesle Galdhøpiggen (2369) litt til høyre i bildet. Imellom disse blir Portpiggen (2250) temmelig liten. I forgrunnen ses våre skispor på Styggebrean.

Mission accomplished! Endelig kan vi plukke av fellene, og som to tomflasker skyter vi fart utover isskaren på Styggebreen. Denne er relativt hard selv såpass utpå dagen, men totalt jamn og skavlefri. Vi skrenser oss i vide buer ned flatene, og er nesten øyeblikkelig nede ved breavslutningen. Vi sikter oss så inn på det planlagte vegvalget vi stakk ut oppe fra Galdhøe, og over de snøfattige flatene retning Visdalen klarer vi oss faktisk med å krysse et enkelt 15 m bredt steinra, før vi i et eneste langt renn koser oss på solmjuk snø helt nedatt til Raubergstulen (med unntak av en vegkryssing da)! Ca. 10 t 45 min etter avgang er vi tilbake ved bilen, en solblank maidag og fire 2k rikere.

I dalvarmen og med sola i fanget kjører vi så stadig trøttere hjemover. Jeg tar over kjøringa på Frya omtrent, så Nils får en dupp før vi skiller lag på Biri, hvorfra vi haster videre mot atter en hverdag og hver til vårt. Men minnene har vi felles, og våre spor står tilbake side om side over fjellflyene…

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.