Lyngen Rando (28.03.2015)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Lyngseidet |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 3h 38min |
| Distance | 17.8km |
| Vertical meters | 1,800m |
| GPS |
|
| Ascents | Rørnestinden (1,041m) | 28.03.2015 |
|---|
Bare noen få dager etter Narvik Rando tenkte jeg at det skulle bli artig å melde meg på en annen randokonkurranse. Det er jo ganske morsomt å slite litt mer enn på en vanlig topptur! Så da ble det Lyngen Rando. Arrangørene hadde opprinnelig lagt ei løype som skulle ta oss opp til Verdens Ende på Kjosryggen nord for Lyngseidet for så å kjøre ned og gå opp til fortoppen på Kavringtinden. Men vinden har herjet over hele Troms i det siste og så ble det avblåst på Kavringtinden noen dager før konkurransen. Så den oppdaterte løypa så ut til å tilby en bestigning av Rørnestinden istedet. Det passet meg veldig bra for jeg aldri har vært der før og det ville bli en ny topp for min del. Supert.
Det var mange av oss fra randoneeklubben som tok turen til Lyngen i helga, blant annet både Elise og Petter som jeg traff på fergekaia ved Breivikeidet tidlig på lørdag morgen. Hyggelig å ha litt selskap av gode venner på ferga :) Det blåste godt mens vi ventet på ferga og jeg ble snart bekymret for å fryse under konkurransen. Men det var fortsatt noen timer igjen før starten kl.12 i Lyngseidet og mye kan skje på noen timer... Allerede på Svensby var det lite vind og en god gløtt av sol som lovet bra for resten av dagen.
Etter å ha ankommet Lyngenhallen og hentet startnummer var det fortsatt en time igjen før infomøtet ved startlinje. Her dukket opp Tim og Johanna også, som hadde meldt seg på trimklassen (men Johanna gikk konkurranseløypa til slutt - på pudderplanker!). Jeg skulle egentlig brukt tiden til å varme opp stive muskler osv. men av en eller annen grunn syntes jeg at det ville bli deilig å slappe av og nyte den gode stemningen i Lyngseidet istedet. En ting jeg var litt irritert av etter Narvik rando var at jeg ikke hadde tatt noen bilder underveis. Jeg synes det var synd, for det var et nytt fjellområde og ganske kjipt å ha vært der uten å legge merke til den flotte utsikten rundt meg. Så i dag hadde jeg bestemt meg for å ikke være så opptatt av å gå så fort som mulig (kanskje har jeg savnet poenget av å delta på en konkurranse her...) og kose meg med en ny fjelltopp og fin turopplevelse. Og prøve å gå i littegran høyere tempo enn vanlig. Kanskje.
Så kom kl.12. Og det ble en løpestart fra sentrum med ski i hendene og opp til starten av alpinbakken. Har aldri prøvd å løpe i randoneestøvler før men konkluderte med at det ikke er helt enkelt som å løpe i joggesko. Rett fra starten av alpinbakken var det helt vindstille og ekstremt varmt i sola. Dette hadde jeg ikke regnet med. Jeg trodde jeg skulle dø opp den første bakken til vendepunktet på Kjosryggen og var i tvil om jeg skulle fullføre hele løypa i det hele tatt. Jeg ga opp med å holde følge med de fleste sprekinger og tok anledning til å ta bilder som var egentlig bare en unnskyldning for å stoppe og puste. Den første nedkjøringa inneholdt litt for mye skogskjøring etter min smak men heldigvis ble det litt restitusjon fra den varme motbakke. Fra slutten av alpinbakken gikk løypa gjennom Lyngseidet sentrum igjen med ski i hendene eller på sekk og så gikk den videre opp skogen under Rørnestinden etter hvert. Det var meget behagelig å gå i skyggen og jeg følte meg rimelig optimistisk om å kunne fullføre løypa nå. Den eneste krisen var at jeg var helt tom for vann selv om jeg hadde med 1l i sekken. Trodde det skulle holde men det var klart ikke nok. Helvete. Hvordan skulle jeg komme meg opp og ned uten en eneste dråp vann? Det hjalp litt at temperaturen var noe kjøligere i skyggen men jeg var fortsatt tørst hele veien opp. De aller raskeste deltakere var allerede på veien ned til Lyngseidet da jeg nådde vendepunktet for trimklassen og her spurte jeg noen sikkerhetsfolk om vi skulle få litt vann/mat underveis. Nei var svaret. Oh herregud tenkte jeg meg. Men OK da. Det er mye usmeltet vann under skiene som kan brukes i slike krisesituasjoner ikke sant? Så det ble en del stopping mellom vendepunktet og toppen, ikke bare for å ta bilder men hovedsakelig for å spise snø (men ikke snøen under skiene, jeg var veldig forsiktig med å plukke opp snø som så ren ut).
Det var sikkert første gang jeg måtte spise snø for å overleve en ellers ubehagelig tur opp fjellet. Jeg ble reddet av to jenter som var på vanlig topptur til Rørnestind og de lånte meg litt vann fra flasken sin. Plutselig hadde jeg et nytt håp om å fullføre løypa i liv! Den øverste flanken så ut til å tilby mye fin skikjøring, ut fra det jeg kunne se på avstand. Det var en del flotte svinger satt i snøen og det kan bare bety at skiføre er veldig fint, ikke sant? Tror ikke jeg var den eneste som tok feil med det i dag, for like etter at jeg satte i gang med å kjøre ned fra toppen fant jeg ut jeg kom til å få den nedkjøringa fra helvete med den verste typen gjennomslagsnø som finnes. Og særlig for oss med lette, smalere ski. Det tok tid. Det tok masse tid før jeg orket å ikke gidde med å lage svinger. Svinger var visstnok ikke teknikken for å overleve slikt føre i dag. Så ankom jeg den siste motbakken med feller på ski igjen. Cola hadde jeg drømt om helt siden starten av turen opp Rørnestinden men drømmen ble enda sterkere her. Tror jeg nesten begynte å hallusinere om en 2l flaske cola ved siden av løypa. Nå hadde jeg veldig lyst til å bli ferdig med turen og springe innom Coop for å kjøpe alle slags drikke. Gjerne så snart som mulig. Og ferdig med den 1800hm-løypa ble jeg etter en drøy 3.5 timer. Ikke en ordentlig konkurransetid men likevel hadde jeg hatt en flott turopplevelse. Uten melkesyre, krampe eller alt annet som de raskeste hadde sikkert slitt med!
Cola ble kjøpt på rekordtid kan jeg avsløre. Interessant nok er det at den ikke ble drukket på rekordtid.
Afterski og premieutdeling tok vi på Lyngen Gjestegård. Elise fikk premie etter å ha kommet i mål på like under 3 timer og Johanna fikk premie siden hun var den eneste dame i trimklassen, bra jobba jenter!
User comments