Veilederkurs skred med DNT Fjellsport (19.03.2015)
Written by 500fjell (Sondre Kvambekk)
| Start point | Fondsbu (1,065m) |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Map |
|
| Ascents | Torshamaren (1,440m) | 19.03.2015 |
|---|---|---|
| Sør for Høgbrøthøgde (1,542m) | 20.03.2015 | |
| Utsikten/Tyinholmen (1,487m) | 21.03.2015 | |
| Visits of other PBEs | Fondsbu (1,065m) | 19.03.2015 |
Det siste leddet som gjenstod for meg på veien for å bli NF sertifisert skredinstruktør 1 alpint var et fire dagers veilederkurs. DNT Fjellsport arrangerte i år veilederkurs på trivelige Fondsbu i Jotunheimen. Kurset sponser nærmest oss som skal bli skredinstruktører og inkludert i prisen på 3500,- fikk vi overnatting og alle herremåltider på Fondsbu. Snakk om luksus! Kurset var lagt opp til å favne både de som skal bli instruktører for den alpine og den nordiske turtradisjonen. Instruktørene var Jørgen Moland, Camilla Ianke og Stian Langeland. Et dyktig panel med veiledere.
Målet med veilederkurset er at det skal bevisstgjøre og forberede deltakerne på den kommende rollen som skredinstruktør og veileder i vinterfjellet. Veilederkurset skal også være en praktisk eksamen hvor deltakerne skal vise at de har den nødvendige forståelse, kunnskap og egenferdighet innen sikkerhetstenkning, vurdering av skredsannsynlighet, lederskap og formidling. De skal også vise at de har initiativ og driv nok til å fungere som instruktører. Kurset forutsetter gjennomført metodekurs eller tilsvarende dokumentert erfaring, og gjennomført assistentpraksis med vurdering fra kursleder. Veilederne på kurset har variert bakgrunn og bidrar med sin kompetanse. Men de deltar også for å lære og for å få møte spennende, lekende mennesker i et hyggelig miljø.
Vi var hele 11 deltakere på kurset i tillegg til de tre veilederne, så det var nesten litt i overkant mange. Undervegs skulle alle ha forberedt en presentasjon om et skredrelatert tema gitt på forhånd. Min oppgave var ”Hvordan fungerer skredvarslingen i Norge? Hva betyr de ulike farenivåene i skredfareskalaen? Hvordan gjenkjenne skredproblemet?”. Det ble til at jeg holdt et foredrag med power point om skredvarslingen i Norge og resten av problemstillingen min.
Onsdag 18. Mars – avreise fra Sogndal til Fondsbu
Litt utpå onsdagen møtte jeg Marte og Frank som satt på med meg opp til Tyin. Alle var spente på hvordan kurset kom til å gå, og hvor høye forventningene var med tanke på nivået vi var på. Jeg sparte penger ved å slippe av passasjerene og utstyret ved sørenden av Tyin før jeg kjørte halvvegs ned til Tyinkrysset og fant en gratis parkering. Fikk dermed en liten joggetur opp igjen etterpå.
Kl. 20.00 kom beltebilen vi hadde bestilt og shuttlet oss inn til Eidsbugarden, noe som tok rundt 40 minutter og kostet 250,- hver vei. Ble tatt godt i mot av Solbjørg på Fondsbu og her ventet overraskende nok treretters middag til oss. De fleste andre kom med 22.00 beltebilen og måtte ta til takke med suppe. Etter middag ble det stort sett å finne seg et rom, lese litt og ta kvelden. Traff på Jørgen H.M. like før leggetid, noe som var et kjærlig gjensyn siden klatreturen vår i høst.
Torsdag 19. Mars – presentasjon og tur mot Torshamaren
Etter en herlig frokost møttes hele gjengen oppe i loftstua kl. 09.00. Her ble det presentasjon av oss selv, levering av egenutviklingsplan, mål og forventninger og generell info om dagen og opplegget for resten av uka. Som sagt er fokuset under dette kurset at vi skal utvikle oss som veiledere og formidlere for deltakere som ikke kan så mye fra før om snøskred.
Vi ble delt inn i tre grupper, en nordisk og to alpint. Jeg var på gruppe med Frank, Jørgen R og Tore, og vår veileder i dag ble Stian, en av kongerikets mest snøinteresserte. På forhånd planla vi hvor vi skulle gå. Valget ble i retning Torstadnakken, og formålet ble å finne skredproblemet og eventuelt interessant terreng vi kunne bruke senere på kurset, særlig med tanke på et dagskurs skred som vi skulle arrangere på lørdagen. I løpet av dagen skulle vi også ha reflektert over hva som kjennetegner et godt skredkurs og en god skredinstruktør.
Den siste tiden hadde det blåst vestlig, og snødd litt i tillegg. Ifølge varsom.no hadde det blitt observert et rimlag innad i fokksnøen i Jotunheimen, men dette fant vi ikke under noe tidspunkt på kurset. Hovedproblemet var derfor sjiktoverganger i ferskt innblåst fokksnø, og dette kunne forventes særlig i østlige himmelretninger.
Jeg var turleder for gruppa denne dagen og hadde overordnet ansvar, spesielt med tanke på fremdriften. Før vi kom i gang fikk hele gjengen en felles utfordring, å lage en iglo på 45 minutter. Jørgen H.M. fikk hovedansvaret for utbyggingen, og her fikk veilederne se oss samarbeide som et lag. Vi ble ikke helt ferdig og måtte improvisere avslutningen med en vindsekk, samt ski som tak. Vi burde kanskje laget en mindre iglo fra starten da vi skjønte at vi ikke ville komme til å rekke det innen fristen.
Da vi omsider kom oss ut på tur var det ikke spesielt god sikt, men stikkene var greit synlige og førte oss godt utenfor utløpssonen til Sløtafjellet. Jørgen M fortalte at nabohytta hans i dette feltet en gang hadde blitt tatt av skred nettopp fra dette fjellet. I løpet av turen forsøkte vi å oppsøke situasjoner og eksempler som kunne brukes til skredkurset på lørdagen. Generelt fant vi lite spennende snø og terreng. Vi gravde et par snøprofiler nordøst for Torshammaren, men fokksnøen som lå her så ut til å ha festet seg godt og hadde liten evne til bruddforplantning. Fant noen eldre lag lenger nede i snøen, men heller ikke disse viste seg å utgjøre noen stor trussel.
Fortsatte litt lenger opp mot toppen før vi kjørte en vei ned i østsida. Hadde fokus på korrekt bruk av skikompis kjøremønster. Jeg kjørte først utfor et relativt bratt parti med mine tynne Dynafit PDG planker, noe jeg kanskje ikke burde gjort. Det gikk greit, og ingenting løsnet, men signaliserte til de andre bak om å holde mer mot høyre. Videre fortsatte vi ned til Fondsbu på ganske så trå snø. Her hadde vi en oppsummering av dagen, jeg fikk noen tilbakemeldinger på min rolle som turleder før vi startet på planleggingen av neste dag. Da skulle vi forsøke å finne egnet terreng og utføre en generalprøve i forhold til dagskurset som skulle holdes på lørdagen.
Det ble mye god diskusjon, men programmet var stramt så vi fikk ikke fullført alle. Prøvde å konkretisere opplegget så mye som mulig. Bevisstgjøre oss på at alt vi sier på dagskurset skal ha en mening og gi et utbytte for deltakerne. Dagen kommer til å gå superfort.
Videre utover kvelden ble det middag og sang v/Solbjørg før en kveldsøkt med foredrag ved deltakere og Jørgen M som foredro om veilederrollen og veiledning som metode, friluftslivsdidaktikk (blant annet situasjonsbestemt læring, og learning by doing), ledelse, læringsmiljø, HMS, evaluering og kommunikasjon på kurs. Ble en sen kveld før vi omsider kunne hoppe i loppekassa nærmere kl. 22.00.
Fredag 20. Mars – testing av kursmodeller med vekt på metode og formidling
Gruppa mi tok en siste samkjøring av opplegget etter frokost der vi diskuterte hva som skulle være med i programmet og hvordan vi skulle fordele oppgavene mellom oss. Planen var å gå oppover Mjølkedalen og se om vi fant noe spennende. Ut i fra kartet hadde vi sett oss ut noen potensielt spennende steder vi kunne bruke på kurset.
Jeg skal ikke skrive for mye om denne dagen, da mye av det vi gjorde i dag var en slags generalprøve på det som skjedde neste dag, men vi fikk øvd på å ha blikket åpent, se etter gode læringssituasjoner og bruke de til det de er verdt. Vi fikk prøvd oss som formidlere og veilder for hverandre og undervegs fikk vi god feedback fra Camilla som var vår veileder for dagen.
Tok lunsjen like ved 1407-punktet i Mjølkedalen. Siden skredkurs alpint skal forholde seg til skredterreng over 30 grader, og man skal bevege seg inn i det dersom forholdene er gode nok tok vi vurderingen om å gå opp et brattheng i retning 1542-toppen. Her var det avblåst og panserskare. Skaren har vært utsatt tidligere for store mengder regn som videre har fryst til isskare. Derfor vet vi at oss som mennesker lite sannsynlig vil kunne påvirke ytterligere noen eventuelle svake lag nede i snødekket. Likevel gikk vi med 10 meter avlastningsavstand.
Oppe på 1542-toppen dukket sola mer fram, og vi så på klokka at vi måtte bevege oss tilbake om vi skulle holde tidsskjemaet. Jørgen R tok ansvar for kjøremønster ned igjen i sørlig retning. Et lite styrelag oppå skaren gjorde det ganske artig å kjøre på ski.
Resten av kvelden ble det evaluering av dagen. Hva må finpusses på til neste dag? Er rollene avklart? Camilla presenterte for oss en huskeregel som er fin å bruke til veiledning og formidling: IDEAS – Intro (hva, hvorfor), Demo (vise, hel/del/hel), Explain (forklare, bullet points), Activity (aktivisere deltakerne) og Summary (samle gruppa, oppsummere). Spesielt det å introdusere og ”selge” temaet før vi viste det var noe vi kunne trene mer på.
Lørdag 21. Mars – dagskurs skred
Begynte dagen på den beste måten – morgentur før frokost! Dette ble en treningstur med lettskia opp til Utsikten og ned igjen. Vinden hadde snudd 180 grader i løpet av natta, så det var mulig vi ville få litt andre forhold enn det vi har hatt de par siste dagene. Herlig å se Jotunheimen bade i morgensol fra toppen, men temperaturen var kjølig, så jeg ble ikke særlig lenge. Sprang opp og ned på rundt 45 minutter før en velfortjent frokost.
Gruppa mi hadde en liten samling før vi møtte kursdeltakerne. Det er jammen meg noe annet med ekte deltakere enn å stå og tale for hverandre. Mye bedre! Det var en trivelig gjeng med fire unge mannfolk som hadde vært på ”tøffe-tur” med god mat og drikke på hytta her i Eidsbugarden. Selvsagt hadde de bært med alt i pulk over Tyin…
Jørgen M og Stig Anton var med oss i dag, men holdt seg i skyggen av oss fire i gruppa som skulle fungere som instruktører.
Tore startet showet med å ønske velkommen der han fortalte kort om rammene for dagen og kurset. Videre hadde vi en felles presentasjonsrunde der spesielt deltakerne skulle fortelle oss litt om bakgrunnen deres med tanke på turerfaring og skiferdigheter i tillegg til forventninger for kurset. Deretter gikk ballen videre til meg der jeg viste hva jeg bruker å ha med i sekken på tur, alt fra klær og mat til sikkerhetsutrustning. Jeg var selvsagt åpen for innspill her.
Før vi beveget oss ut i friluft tok vi en gjennomgang med turplanlegging ut i fra Munters 3x3 filtermetode. Jørgen snakket om hvilke vær- og snøforhold vi har nå og henviste til varsom.no, i tillegg ble det snakket litt om hva som kjennetegner flakskred og løssnøskred og at det er svake lag i snødekket vi er redde for. Tore snakket litt om terreng i forhold til kart og hvordan man kan måle hva som er over og under 30 grader. Er det noe på kartet som vi bør være obs for i forhold til rutevalg, terrengfeller osv? Frank snakket til slutt om bevisstgjøring av den menneskelige faktor på tur. Her er det mange temaer vi kan komme innpå, og det ble hele tiden tatt opp undervegs på turen, men det er i alle fall viktig å påpeke at det er våre valg, lyster og vurderinger som styrer vår atferd og dermed er en joker å regne med i skredvurderingen. Disse faktorene; vær, snø, terreng og menneske utgjør altså skredtriangelet, og er et viktig oversiktsbilde å ha med seg når man skal tenke på hva som må til for at et skred kan løsne.
Deltakerne fikk 15 minutter til å gjøre seg i stand og gå på do før vi møttes utenfor bak hytta. Det første vi foretok oss her var en felles samling der vi målte stemningen i gruppa; er alle motiverte samt friske og raske for tur? Er utstyret med og i orden? Er skoene gode å gå med? Er bindingene riktig innstilt? Deretter introduserte vi deltakerne for sender/mottaker. Hva er det man kan gjøre med den? Alkaliske fremfor litium batterier, og minst 60 % batterinivå før de byttes. Alltid ha den under minst et plagg på kroppen osv. Først fikk de bare prøve å søke opp en s/m som lå et stykke unna for å se hvordan den fungerer. Til slutt tok vi en dobbel gruppesjekk der gruppeleder har på send og resten av gruppa går forbi og søker han opp med ca. 5 meter mellomrom. Til slutt søker gruppeleder opp resten av gruppa som da har skrudd over på send. Sistemann i rekka sjekker at gruppeleder skrur over på send.
På vei innover i Mjølkedalen stoppet vi flere ganger og snakket om det vi så. I og med at dette er et dagskurs på 7 timer hadde vi begrenset med tid og måtte begrense hvilke temaer vi skulle innom. Det ble kanskje litt for lite tid til terrengvurdering i dag, og usikker på om vi burde vektlagt dette mer i forhold til andre viktige temaer. Første stopp vi hadde snakket Frank om terrengfeller som skavler og bekkedaler og trakk stadig vekk inn den menneskelige faktoren. Vi var nok litt for opphengt i hva vi gjorde i går og endret ikke ruta med tanke på hvilke forhold som regjerte i dag. Vinden hadde jo snudd til å komme fra nordøst så den ferske fokksnøen hadde lagt seg i motsatte heng i forhold til i går. Stig Anton brøt litt inn et sted og fant noen gode testheng på høyre siden av Mjølkedøla, noe som ga et godt illustrativt bilde av flakdannelse og flakskred. Endringsledelse er et viktig stikkord som vi måtte ta med oss videre.
På flatene innover i Mjølkedalen stoppet jeg opp og snakket om den store skavlen vi så sørøst for 1306-toppen. Ut i fra snømengdene i fjellsidene kunne deltakerne skjønne hva som var den vanligste vindretningen i dette området. Siden det lå vesentlig mer snø i østsider enn vestsider kan vi anta at vinden vanligvis har kommet fra vest, men i dag ser vi at det har vært motsatt i og med at mange bare rabber har blitt dekt med fersk fokksnø i vestsidene. I tillegg så vi litt på vindtegn og vindskavler på bakken samt lehaler bak steiner, dette kan fortelle oss noe om hvor vinden har kommet fra. I dette tilfellet har vinden blitt ført nedover dalen og fulgt terrenget. Snakket også om vurdering av utløpssoner og presenterte 1x3-metoden og 20 graders vinkel-metoden målt med clinometerkompass. Her kunne vi også måle silhuetter av fjellsider som vi kunne se.
Idet vi skulle oppover bakkene snakket vi litt om våre vurderinger for videre ferdsel mtp de endringene som har skjedd i ila natta. Vi måtte bare holde oss unna enkeltheng over 30 grader der det er blåst inn fersk fokksnø. Ellers var vi ikke bekymret for solinnstråling, og ikke veldig redd for naturlig utløste skred. Diskuterte med gruppa veivalget videre oppover med tanke på enkeltheng og utløpssoner. Hva har vi over oss og hva har vi under oss? Hvor går skredet dersom det går? På vei oppover bakkene trente vi på måling av bratthet med stav. Stig Anton var ute på farten igjen og påpekte flere fine testheng vi hadde gått glipp av. Her var det bare å skjerpe seg, ta det med ro og se etter muligheter i terrenget ut i fra de rådende forholdene. Fant et noenlunde greit testheng som var trygt litt lenger opp.
På ca. 1300 moh tok vi en lunsjpause. Klokken var passert 12:30. Viktig å nyte dagen litt og få tid til å være sosiale. Den andre gruppa hadde ikke kommet like langt som oss, og lå litt etter planlagt skjema. Vi fikk bare gå så langt vi kom. Etter lunsj viste Tore frem en snøprofil for å illustrere lagdelingen i snøen. Han gjorde en enkel klassisk spadeprøve for å få deltakerne til å se de ulike lagene og hardheten i lagene. Dette er også en test disse kan gjøre uten å ha for eksempel snøsag.
Neste stasjon var kameratredning med Jørgen. Han ga deltakerne en levende og omfattende introduksjon til dette med å bli tatt i skred og hva man da skal gjøre. Videre fikk alle prøve innflygningsmetoden med alle fasene; overflatesøk-signalsøk-progressivt nedløping etter signalene-finsøk-spiralsøk med søkestang-utgraving. Utgravinga i v-form snakket Frank litt om. Man har dårlig tid, og man bør få gravd ut den skredtatte fra siden av 1,5-2 ganger dybden ned til den skredtatte. Viktig å spa vekk snø effektivt gjennom en midtkanal. Moralen er vel i alle fall at det beste er å unngå å bli tatt i skred. Sikkerhetsmuren med redning bør egentlig være usynlig i forhold til farevurdering og risikovurdering (jf. Kjetil Brattlien - afterskimetoden).
Klokka tikket så vi bestemte oss for å gå opp en bakke til før vi snudde. Den neste bakken kom vi til å bevege oss inn i en utløpssone, så her snakket jeg om eksponeringstid og hvilke tiltak vi burde gjøre for å redusere risikoen for at en eller flere blir tatt. Bestemte oss for å gå med 30 meters mellomrom opp her og gå mest mulig utenfor skredbanene. Var ganske hard skare opp her, men det gikk greit med de fleste utenom en som måtte fikse litt på en binding som løsnet.
På toppen var det på med hjelm og gjøre seg klar til nedoverturen. Jørgen tok styringen med kjøremønsteret ned igjen, og det virket som at deltakerne ble mer bevisst på hvem de kjører på ski med og hvor viktig sporvalget, avstanden, trygge stoppeplasser og kommunikasjonen er mellom de som kjører. Brudd i kjøremønsteret, for eksempel at to kjører ned et heng over 30 grader samtidig kan gi katastrofale følger og øker risikoen betraktelig dersom begge blir begravet fremfor bare en.
Det var godt vi fikk litt fin nedkjøring. Viktig å også kose seg på en dag hvor det har foregått mye læring og vært en del venting. Det er jo tross alt derfor vi er på tur, for å ha det hyggelig og få gode opplevelser, men på en trygg måte. Avsluttet dagen i solveggen med en felles evaluering fra vår side og fra deltakernes side. Alle var veldig fornøyde. Ting som kanskje kunne vært gjort annerledes sett i etterpåklokskapens navn var det å ikke være fastlåst til en plan, få fram et overblikk fra starten (mer fokus på skredtriangelet som en mental knagg) og selvsagt burde deltakerne bli aktivisert i større grad, men det er alltid et spørsmål om tid. Kvalitet fremfor kvantitet, og hva sitter vi igjen med av kunnskap til syvende og sist. Å lære om skred på 7 timer er ambisiøst, og det er veldig begrenset hva man kan ta med. Dette er i grunn mer en introduksjon og et håp om å pirre lysten til å lære mer om emnet.
Dette ble alt i alt en bra dag. Resten av kvelden gikk til en grundig evaluering av kurset samt en del temaforedrag. Middagen smakte som alltid utmerket med nydelige lokale råvarer!
Søndag 22. Mars – oppsummeringspunkter, kameratredning, evaluering og hjemreise
Det hadde blåst opp i sterk kuling i natt, og jeg var glad det roet seg utover morgenkvisten. Temaet for i dag var å ta tak i temaer veilederne mente at vi måtte vise at vi behersket. På gruppa mi var endringsledelse og det å finne skredproblemet målet med turen. Vi så på kartet inne og planla ut i fra vær- og snøforholdene hvor vi kunne oppsøke det aktuelle skredproblemet. Det hadde blåst kraftig fra sørvest så sannsynligvis ville skredproblemet være nylig innblåst fokksnø i leheng.
Jørgen H.M. ble utnevnt til å være turleder. Vi trengte ikke å gå langt fra Fondsbu. Litt oppi bakkene mot Sløtafjell fant vi et lite bratt heng som jeg var så heldig å trigge et 15x4 m flakskred. Jørgen fikk i oppdrag å gjøre en systematisk snødekkeunderøkelse. Begynte nok litt feil da det ble gravet i det bratteste lehenget med masse snø. I stedet forflyttet vi oss og gravde en snøprofil i overgangen mellom le- og loområdet der det ikke var så langt ned til det svake laget. Jeg fikk i oppgave å supplere når vi snakket om systematisk snødekkeundersøkelse som er en prosesstenkende tilnærming til skredfarevurderingen. Ingen svake lag = ingen skredfare. Den inneholder elementer som lille blokktest (40x40 cm) der målet er å finne det fremtredende svake laget i snødekket. Videre gjøres en analyse og vurdering av de(t) svake laget. Hvilke egenskaper har det; analyse; går det lett til brudd?, er det svake laget tynt?, er krystallene i det svake laget store?, ligger det svake laget innenfor en meter fra snøoverflaten?, er den overliggende snøen bundet og myk?. Vurdering; forventer vi overveiende løssnøskred eller flakskred?, kan skredet løsne av seg selv (naturlig)?, kan en enkelt skiløper løse ut et skred (liten tilleggsbelastning)?, er det mulig å løsne ut et skred ved stor tilleggsbelastning?, er det stort sett gunstige forhold?
Faregraden dag var satt til 2 på varsom.no og det er en samlet vurdering av utbredelse av fareområder og sannsynlighet for skredutløsning. Selv om det er faregrad 2 betyr ikke det at man kan ferdes hvor man vil i terrenget, man må ta en del forhåndsregler. Før vi avsluttet turen skulle vi ha noen kameratredningsøvelser der vi byttet på å være gruppeleder. Dette er alltid god og nyttig trening! Det å ta kommandoen, sjekke egen sikkerhet, skru over samtlige s/m til søk og fordele søketeigen på deltakerne. Man må bruke hodet og den infoen man får til å finne de skredtatte, både ved hjelp av overflatesøk og signalsøk. Jeg fikk være markør ved en av casene og spille skredtatt. Når man finner gjenstander i overflaten ligger som oftest den skredtatte ovenfor disse, og finner man en stav er det lurt å røske forsiktig i denne før man tar frem søkestanga og spiralsøker. Tiden er helt avgjørende. Avsluttet med å trene litt på felles utgraving før vi sklei tilbake til Fondsbu.
Resten av dagen ble det førstehjelp for skredtatte, deretterr deltakervurderinger før en felles evaluering av kurset. Selv er jeg veldig fornøyd med kurset og fikk gode tilbakemeldinger på egen innsats. Utrolig moro å kunne kalle meg skredinstruktør 1 alpint, så nå er jeg klar for å holde mange gode skredkurs neste vinter!
Beltebilen returnerte kl. 16.15 og da var det på tide å avrunde et bra kurs og rette snuta hjemover. Det ble ikke mye hvile, for samme kveld skulle jeg kjøre i retning Femundsmarka der jeg og to kompiser skulle tilbringe fire dager med fjellski og bålfyring.
Takk for en vel avholdt veilederkurs skred! :-)
User comments