Høgafjellet og Hikletten, Osterøy (18.03.2015)

Skitur på Osterøy

Ny tur med kolla (Kolbjørn Tjessem) som hadde Osterøy-topper med høy PF som mål for dagen. Flotte værmeldinger, men været ble på langt nær så bra som lovet. Vi kjørte sammen til Blomdalsleitet p-plass - en stor P-plass som kan benyttes til flere turer i området.

Etter tips fra lokale fant vi stien på NV-siden av P-plassen, utydelig i starten men etterhvert godt ryddet og merket med gule skilt i trærne. Bart skogsterreng med skiene på sekken i starten. Snø fra ca. 400 moh, rikelige mengder, men bløtt føre og massevis av bare flekker og smeltegroper i terrenget ettter varierende temperatur- og værforhold de siste ukene. Fjellski med kortfeller fungerte fint. Oppe på flaten øst for Fyrste Lauvtjørna tok vi et lite smart rutevalg. Vi kom opp på en haug med bratt og kronglete terreng ned igjen før vi havnet nede ved Langgrova som vi måtte krysse. Herfra gikk det greit opp til et nytt flatere parti øst for Melkinghaugen 559. Videre nordover mot Setnipa kom vi inn i et bratt og eksponert snøparti ned mot Hesjedalen. I ettertid skulle vi nok ha lagt ruten mer mot vest oppe ved Lautjørna og rett mot Melkinghaugen. Jeg strøk forbi Setnipa mens Kolbjørn tok seg en tur opp til denne trig-merkete toppen. Selv om terrenget vider mot Høgafjellet er ganske greitt, var det flere steder ganske store snøskavler som vinden hadde lagt opp. Disse var ikke alltid like lett å se i det flate lyset.

Høgafjellet
Vi ankom her etter vel 3 timer (suboptimalt veivalg) kl 1420. Varde og turkasse med bok. GPS 317930 6722707. Disig og grått på toppen, ikke den store utsikten. På vei oppover hadde vi studert SØ-ryggen fra Høgafjellet nedover mot Hikletten som så grei ut. Vi bestemte oss derfor for å legge tilbaketuren denne veien. Vi fulgte egne spor nedover til ca 700 moh. Der dreide vi østover mot øvre/NØ del av Hesjedalen i retning mot Fjellsnova. Da vi nærmet oss dalsøkket ble det skikkelig bratt. Snøen var delvis råtten, og det hadde gått mindre ras i området. Med forsiktighet klarte vi å ta oss ned i bunnen av dalen uten uhell.

Så ble det fint terreng og behagelig nedkjøring ned til øst for Åsen 400 moh. Det gikk ikke å komme seg ned i dalen mellom Åsen og Hikletten på ski. Vi rundet derfor haugen øst for Åsen. Herfra klarte Kolbjørn å finne en slags skitrasé ned til øverst i skaret mot Hikletten.

Hikletten
Hikletten er stupbratt mot vest og NV. Det er tegnet inn sti langs NØ ryggen. Vi satte fra oss skiene og ga oss i vei opp vel 150 hm mot toppen. Vi gikk rett på stistart som er markert med en liten varde og hvitt merke på en stokk.

Lenger oppe var det ingen synlige merker, men faktisk svake spor etter andre turgåere! Trøblete, bratt terreng med dyp snø og ujevnt underlag som vi tråkket gjennom hele veien oppover. Slitsomt. Det ble mye bedre da vi endelig kom opp på topp-platået. Her bar snøen, og det var lett og fint å gå. Det er to varder her oppe. Den høyeste ligger lengst mot SV svarende til trig-punktet. GPS 318876 6719049.

Den andre varden ligger litt lenger mot ØNØ, klart lavere (ca. 5m), med utsikt ned mot fjorden. GPS her 318992 6719093.

Ned igjen i egne spor. Fra skaret kom vi raskt inn på bra sti ned mot gården Botnen. Herfra fulgte vi veien forbi Bergen Turlags ubetjente hytte Træet gård tilbake til utgangspunktet. Herfa kjørte vi til en stor P-plass ved foten av Bruviknipa der Kolbjørn hadde bilen sin. Her forlot jeg min turkamerat, som straks ga seg i vei opp den bratte skråningen mot Bruviknipa for å sikre seg noen flere PF-metre i lyset fra mobilen før dagen var helt omme! Takk for fin tur og hyggelig turfølge, Kolbjørn!