Mortenstinden (13.03.2015)

Mortenstinden og Durmålsfjellet

Startet dagen med en tur opp på Mortenstinden. Fra avstand virket det som at det var lite snø på aksla som leder opp til toppen. Det fikk jeg også bekreftet da jeg kom opp i høyden. Jeg valgte derfor å benytte truger på denne turen. Det kan være ganske hårete å kjøre ned mellom alle steinene som stikker opp overalt.

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

Jeg fulgte skogsbilveien som leder opp til Kollen og fortsatte så der hvor det går en sti mot Vanntinden om sommeren. Da jeg kom over tregrensa tok jeg av stien og satte kursen rett mot ryggen som leder opp mot Mortenstinden. Det var ganske greit å gå på trugene. Snøen dekte de fleste steinene og krattene her, så det var bare å trave i vei. Oppover aksla blåste det ganske friskt og sikten kom og gikk. Noen ganger kom det så kraftige vindkast at snøflak på opp til ½ m2 kom flyvende gjennom lufta. Da var det bare å snu ryggen til og håpe at ingen av dem traff meg.
På toppen var det litt uggent siden det var totalt white-out der. Hadde det ikke vært for at enkelte steiner stakk opp kunne jeg ha gått rett over kanten.
Noen sekunder lettet sikten såpass mye at jeg kunne skimte ryggen som leder bort til Vanntinden. Det hadde sikkert vært en morsom travers, men jeg tror det stiller krav om gode klatreegenskaper for å ta turen over den.
På vei tilbake gikk jeg også via Durmålsfjellet og de store steinblokkene som ligger helt alene på ryggen mot toppen.
Derfra tok jeg rake veien hjemover.