Leirraset i Kattmarka (14.03.2009)

Skredet har flyttet på mellom 300 000 m3 og 500 000 m3 masse. Skredgropa er ca. 300 meter lang og i middel ca. 100 meter bred. Skredet tok med seg 4 boligenheter og 6 fritidseiendommer, hvorav flere bestod av flere bygninger. Skredet isolerte ca. 15 hus lenger inn i Kattmarka idet vegen ble brutt. Ingen mennesker omkom eller ble alvorlig fysisk skadet i skredet. 7 mennesker stod fast i skredet og måtte reddes ut med helikopter. Bilder er vist i Figur 3 til Figur 7.

Figur 8 og Figur 9 illustrerer Undersøkelsesgruppens oppfatning av skredforløpet og viser de faktiske bevegelsene i skredmassene. Dette er bygget på skildringer fra øyevitner og oppmålinger fra kart, ortofoto og bilder fra før og etter skredet. Øyevitners skildringer er gjengitt i vedlegg D.

Det er målt bevegelser på bygninger på opp mot 220 meter.

Skredet startet ca. et halvt minutt etter avfyring av en salve knyttet til fjellsprengning på veganlegget i sørenden av området, se Figur 8.

Sprengningen av den aktuelle salven, salve nr. 19, er nøyaktig tidfestet kl. 11.39.05 gjennom en rystelsesmåler på Kattmarkvegen nr. 55, ca. 40 meter nord for sprengningspunktet. Skytebasen forteller at han ca. et halvt minutt etter avfyring av salve 19, observerte sprekker foran og bak seg i vegbanen omtrent der salva gikk av ved P410. Deretter skled ca. 10 – 20 meter av vegbanen ut så hurtig at han ikke rakk å komme unna, men ble med massene ut i skredgropa. Han kom seg i sikkerhet ved å hoppe på flak i skredmassene og klatre opp mot fjellet i øst. Initialskredet er markert med tallet 1 på Figur 8. Initialskredet innebar at det ble stående en bratt skredkant trolig med over 5 meter høyde mot nord.

Etter initialskredet forplantet skredet seg som følge av dette nordover. Vitneutsagn støttet av rystelsesmålingene forteller at et område markert som område 2 på Figur 8 rundt Kattmarkvegen nr. 55 skled ut 2 minutter etter sprengningen. Utskrift fra rystelsesmåleren er vist i Figur 24. Det fortelles av vitnene at område 2 inkludert huset i Kattmarkvegen 55 skled sørover og ned i skredgropa etter initialskredet. Det er observert at skredmassene tidlig forplantet seg langt ut i sjøen. Dette er typisk for skred i kvikkleire, som blir flytende ved omrøring.

Skredet forplantet seg suksessivt videre mot nord og bredte seg ut til å dekke hele bukta. Detaljer i skredforløpet er noe uklart, men området merket som delskred 3 har gått ut relativt tidlig. Delskred 3 omfatter områder med stor høyde over havet, opp mot 20 meter, noe som innebærer at de delvis flytende skredmassene hadde mye energi. Skredmassene fra område 3 har skjøvet husene i den sørlige delen av skredområdet langt ut i sjøen.

Området markert som 4 ble ustabilt da utrasingen av område 3 åpnet en skredkant mot syd. Dette førte til at område 4 løsnet og massene begynte å bevege seg sydover. På grunn av helningen mot sjøen ga skredmassene i område 4 en ekstra påkjenning på område 5 i vestlig retning slik at område 5 ga etter mot sydvest.

Skredet har i store deler av området løsnet bit for bit som del av en bruddmekanisme som stadig forplantet seg bakover i nordlig retning. I område 3 og 4 forteller vitner at de kappsprang med skredmekanismen. Området har hatt relativt fast tørrskorpe av varierende tykkelse, noe som viser seg gjennom en oppbrukket overflate der intakte flak, delvis pga. tele, har beveget seg ved å flyte på sensitive masser under. Elver av kvikkleire er synlig mellom en del av de intakte flakene.

Skredet forplantet seg suksessivt bakover slik vi ofte ser ved skred i sensitive og dels kvikke masser. Dette skyldes at de delvis omrørte skredmassene flyter unna og fjerner støtten mot terrenget bak, som så igjen blir ustabilt og gir etter.

De oppstikkende skjærene har trolig bidratt til å hindre en videre bevegelse av skredmassene. Skredet vedvarte ut fra registreringene i mer enn 6 minutter men var trolig over på mindre enn 10 minutter med unntak av mindre nedfall langs kantene.

Skredet ble utløst av sprengning for utvidelse av veg. Sprengningen skjøv fjelloverflaten dypt under salven med stor fart og kraft inn i leira slik at denne kollapset. At dette kunne skje har sin direkte årsak i en svært ugunstig og på forhånd ikke kartlagt helning av fjelloverflaten ut mot leira i kombinasjon med et ufordelaktig sprekkemønster i fjellet. Dette ga et uheldig sammenfall av forhold som bidro til å initiere skredet. Området hadde på forhånd svært dårlig stabilitet dominert av sensitiv og til dels kvikk leire, noe som er årsaken til at et initialt skred, fra en beskjeden sprengning, kunne utvikle seg og legge et så stort område i ruin.

Ved sprengning ut mot områder der stabilitetsforholdene i utgangspunktet er dårlige, må tiltak gjøres slik at en unngår at sprengvirkningen bryter ut direkte mot løsmassene. Det må lages egnede retningslinjer for utførelse i slike tilfeller, spesielt må en være oppmerksom på områder med sensitive jordarter.

Etter Undersøkelsesgruppens oppfatning har Namsos kommune og øvrige offentlige planmyndigheter i dag på plass et regelverk for planarbeid som krever geoteknisk dokumentasjon av stabilitetsforhold. Etterlevd er dette regelverket vel egnet.

Kartlegging av kvikkleirens omfang og avgrensing var ikke utført som del av prosjekteringen av Kattmarkvegen. Det er Undersøkelsesgruppens oppfatning at Namsos kommune burde fremmet krav i den sammenheng basert på sine regler for kommunal planlegging. Statens vegvesen har utvist dårlig skjønn med hensyn til behovet for en geoteknisk og ingeniørgeologisk undersøkelse. Den geotekniske konsulenten ble sent engasjert av Statens vegvesen i et lite oppdrag med fokus på Gullholmstranda, men burde innsett behovet for ytterligere grunnundersøkelser og vurdering av områdestabiliteten langs hele parsellen.

Manglende kartlegging og vurdering av områdestabilitet er kritikkverdig spesielt siden det er kjent at områder i nærheten hadde dårlige grunnforhold og Namsos-regionen har vært utsatt for mange skred. Svakheten i dette prosjektet ligger likevel ikke i enkeltpersoners handlinger, men i en prosjektkultur innen Statens vegvesen som i dette tilfelle har ført til at sikkerheten har kommet i skyggen av budsjettrammene.

Har en ikke råd til å bygge sikkert får en la være.