Store Nuten (20.02.2015)

Store Nuten

© Roger Ravlo-Losvik

Jeg har gått Vinstrirunden på ski flere ganger og sett over Vinstri mot fjellene på Valdresflye. Det har vært et fristende å bare gå over vannet og ta turen opp på de toppene som er der.
Jeg hadde bestemt meg for at hvis kroppen kjentes bra ut nå i vinterferien skulle jeg prøve meg på en tur over Vinstri. Nå hadde det gått nesten tre uker siden operasjonen, så da måtte jeg vel være klar nok til å ta en litt lengre tur. De siste dagene hadde det vært ei skikkelig mildvær som hadde smeltet mye snø, mens i natt og framover er det kuldegrader. Det har gjort at all den fine snøen vi hadde har blitt til skare som sliter hardt på festesmurningen i tillegg til at det ikke er helt enkelt å styre skiene i nedoverbakkene.

Jeg startet turen fra hytta på Beitostølen og fulgte skiløypa via Olevatnet til Vinstri. Allerede da jeg kom til Olevatnet var all festesmurning slitt bort fra skiene.
Jippi, dette kom til å bli en lang dag tenkte jeg da.
Jeg la på litt mer voks for å komme meg opp bakkene mot Vinstri. Vel nede ved Vinstri var det fram med voksen igjen - og slik fortsatte dagen. Skiene måtte ha ny voks ganske ofte for å greie å komme meg framover og oppover.

Jeg fulgte et leheng et stykke oppover fra Vinstri motvestryggen til Store Nuten. Der var det befriende å kunne gå et sted hvor det hadde lagt seg litt snø oppå skarelaget. Da holdt smurningen et godt stykke oppover. Jeg gikk litt i sikk-sakk for å gå mest mulig på de få flekkene med nysnø som ikke hadde blåst bort opp ryggen, men det ble lengre mellom dem jo høyere opp jeg kom. Vestavinden hadde tydeligvis rensket bort det som var på toppen.

© Roger Ravlo-Losvik

Planen videre nå var å fortsette over toppene mot Gråhøe. Jeg skled videre mot nord mot Nørdre Gluptinden. Snøforholdene ble mye bedre da jeg kom litt i le for vinden. Her var det ganske behageligt å renne på ski. Jeg kjørte på nedover til jeg plutselig kom til et parti hvor nysnøen ikke hadde lagt seg. Jeg trakk i brekket og sladdet 20-30 meter nedover før jeg greide å stoppe. Greit, det var kanskje fornuftig å ta det litt med ro i utforkjøringene også. Jeg fortsatte mot ryggen som ledet opp til Nørdre Gluptinden.
Nå hadde vinden begynt å ta seg litt opp og jeg kjente på kroppen at jeg ikke har vært særlig aktiv de siste ukene. Jeg var rett og slett litt sliten. Spesielt i overkroppen som hadde fått ekstra hard belasting siden jeg ikke har hatt noe særlig feste på skiene mine. Jeg greide heller ikke å bruke magebeltet på sekken siden det strammet ubehagelig der jeg var operert. Sekken hang derfor i all hovedsak på skuldrene.
Jeg tok da valget om at det kanskje var mest fornuftig å vende nesen hjemover. Nå stod jeg på ei leside hvor det var fin snø å skli ut fra fjellet på. Hvis jeg gikk videre var det mer forblåst og da mest sannsynlig kun skare å gå på. Jeg får heller ha de andre toppene til en annen gang når det forhåpentligvis er litt bedre føre og jeg er i bedre form.

Turen ned gikk langs vestsiden av Langeråkvatnet, ned mot Sanddalen hvor jeg hadde kommet over Vinstri tidligere på dagen. Der dyttet jeg i meg noen brødskiver til lunsj før jeg gikk over Vinstri og fulgte skiløypa hjem igjen. Her var det naturlig nok stor trafikk av skiglade mennesker som var ute å nøt godværet.

© Roger Ravlo-Losvik