Påskestemning i Nordmarka (25.01.2015)

Søndagstur i Nordmarka

© Roger Ravlo-Losvik

Hadde fulgt med på værmeldingen de siste dagene og fått med meg at denne søndagen kom til å bli perfekt for en langtur i Nordmarka. Det var 10 minus, sol, vindstille og nydelig skiføre.
Siden jeg hadde planer om å komme ned et annet sted enn startpunktet måtte jeg få kona til å kjøre meg opp til Sørkedalen som var startstedet. Fikk først dratt henne ut av senga kl 0830, så det ble litt senere avmarsj enn tenkt.

Heikampen

Gikk fra parkeringen i Sørkedalen kl 9, opp skyggesiden mot Heikampen. Det var fine nyprerarerte spor som ledet an på veien oppover lia. Jeg møtte en god del folk som både gikk opp og som kom ned løypa. Noen er virkelig tidlig oppe og går skitur.
Vel oppe på myrdraget skulle jeg ta ei skuterøype videre som går like ved Heikampen. Den hadde ikke blitt kjørt etter det store snøfallet de siste dagene, men det var 4-5 stykker som hadde kommet motsatt vei, så det var litt spor å følge.
Selve toppunktet på Heikampen var en ganske utydelig kolle i skoge. På vei opp på toppen fikk jeg kjenne at det var ikke helt enkelt å bevege seg i skogen utenfor løypene. Da jeg kom opp på det som først virket som toppen, kunne jeg skimte en topp som lå 10 meter lengre bort som virket like høy. For å være på den sikre siden labbet jeg bort på den også. De 10 metrene tok meg 5 minutter.
Deretter bar det tilbake til løypa igjen. Det var betraktelig enklere å komme seg ned fra kollen enn opp. Uansett hvor bratt det var fikk du ikke noe stor fart, så det var enkelt å svinge mellom trærne. På vei tilbake til hovedskiløypa gikk jeg også innom utsiktspunktet på Heikampen. Her var det en nydelig utsikt nedover Sørkedalen og vestover.

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

Porthøgda og Kikut

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

Så bar det nedover til Fyllingen for å ta fatt på Porthøgda. Jeg hadde et håp om at de hadde kjørt løyper opp til Kikut. Møtte imidlertid noen på vei nedover som sa at de hadde ikke kjørt løyper der i fjor på grunn av dårlige snøforhold, så jeg måtte ikke ha for høye forventninger. Da jeg kom ned til Fyllingen fikk jeg se ei vakker, uberørt li som lå foran meg. Her var det ikke andre enn Harepus og Mikkel Rev som hadde vært å gått tur. Jeg begynte å labbe oppover, men det ble ingen enkel tur. Sank 20-30 cm ned for hvert skritt, så det ble 2-2,5 km og drøyt 270 høydemeter med viljegåing før jeg nådde toppen 1 time og 45 minutter senere.

Bildene til høyre viser det perfekte stedet å anlegge ei skiløype.

© Roger Ravlo-Losvik

Heller ikke Porthøgda kan glimte med noen utmerket utsikt. Hvis du da ikke klatrer opp i masten som står der da. Valgte derfor å ta turen bortom Kikut for å se hva Nordmarka har å by på når jeg først var her oppe.

Kikut har imidlertid en fantastisk fin utsikt, da hovedsaklig mot sør og østover mot nord. Kunne skimte skiløperne som gikk i kø nede på Bjørnsjøen. Talte rundt 60 stk på et bilde jeg zoomet inn på.
Var litt usikker på selve toppunktet, men det kan være at snøforholdene spilte meg et puss. Toppen er markert med en stolpe på toppen av et berg, men for meg virket det som om det var et høydedrag 30 meter lengre nord som lå litt høyere. Nå skal det sies at jeg så foten på stolpen som markerte toppen, mens den andre var godt dekket med snø. Det er sikkert noen som har vært her oppe en sommerdag og funnet ut hva som virkelig er toppunktet.
På vei fra Kikut tilbake til sporet mitt opp lia møtte jeg en annen som hadde kommet over Porthøgda fra nord. Det var vel strengt tatt ingen av oss som hadde ventet å møte noen andre her oppe nå. Han var på vei til Kikut for å se på utsikten før han skulle nedover samme veien som meg.

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

Rådalshøgda

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik

Etter å ha pløyd meg ned lia gjennom snøen kom jeg inn på skiløypa igjen. Tilbake til folkekaoset. Holdt på å ta knekken på en hund i en nedoverbakke. Eieren tenkte visst ikke på at det var en dårlig ide og ha hunden i bånd mens de gikk på hver sin side av løypa. Han greide heldigvis å nappe hunden bort før jeg kom susende forbi dem.
Stoppet ved Kikutstua for å ta meg ei brødskive og litt drikke før jeg gikk videre. Der var det så folksom at jeg orket ikke å gå inn, så matpausen ble gjort unna ute i sola. Det var egentlig like greit for mens jeg stod der overhørte jeg noen som akkurat kom ut fra stua. De hadde stått 10 minutter i kø for å kjøpe seg noe å drikke og nå når de kom ut var de iskald etter å ha vært litt inne i varmen.
Jeg fortsatte ferden videre mot Rådalshøgda. Fulgte skiløypa så langt det lot seg gjøre før jeg på nytt var å labbet ute i dypsnøen. Det var et lite stykke over et hogstfelt hvor snøen var ekstra dyp. Det hadde begynt å vokse nye grantrær her og det var ikke alle som var synlig over snøen, men de gjorde snøen rundt seg skikkelig råtten. Ved et par av disse trærne falt jeg gjennom en drøy meter snø og det var ikke så enkelt å komme seg opp igjen.
På en annen side var det enklere å gå gjennom granskogen hvor snøen som smelter på trærne hadde gitt litt ekstra hold på snøen på bakken. Må ta med lyspunktene også.

Heller ikke Rådalshøgda hadde noe klart definert toppunkt. Iallefall ikke noe som er godt synlig på vinteren. Labbet derfor litt rundt på de toppene som var her for å være sikker på at jeg hadde fått med meg punktet.
Det begynte så smått å mørkne litt nå, så da var det bare å sette kursen hjemover. Fant ut på toppen at jeg hadde lagt igjen hodelykten hjemme for anledningen. Da er det greit å i allefall komme seg ned til skiløypa før det blir for mørkt. Har jeg først kommet meg til skiløypa skal jeg alltids finne veien ned til Maridalen.
Kom til et løypekryss hvor jeg kunne krysse over noen vann ned til Skar, men jeg valgte heller å følge skogen til Hammeren. Den veien hadde jeg ikke gått før, mens jeg har padlet på disse vannene tidligere. Moro å prøve nye veier også selv om jeg kanskje ikke kunne se så veldig mye.
På vei nedover fikk jeg avtalt med konemor hvor hun skulle hente meg. Slet litt med å få liv i telefonen etter en lang dag i kulden. Måtte gå med den inne på magen i 10 minutter for å få varmet den nok opp til å kunne ringe. iPhone er ikke en vintertelefon.
Vel nede på Hammeren rakk jeg akkurat å skifte og spise ei halv brødskive før jeg ble hentet. Nok en vakker dag i marka.

© Roger Ravlo-Losvik

© Roger Ravlo-Losvik