Nordøst for Saltdalen (14.12.2014)  4

Written by hmsv1 (Hannah Vickers)

Start point Sørbotn
Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 4h 45min
Map
Ascents Nordøst for Saltdalen (1,244m) 14.12.2014

Nok en dag med turplaner. Våknet ca.6.30 men var egentlig ikke særlig entusiastisk over å måtte stå opp. Er permanent trøtt og tung i kroppen denne årstida. Hadde avtalt å treffe Johanna og Tor Erik kl.9 og det tar alltid så mye lenger å komme i gang med ting så jeg innså at jeg måtte komme meg ut av senga uansett. Jeg hadde tenkt å gå opp Skitntinden nok en gang i dag men etter å ha hørt med Elise, viste det seg å være en bedre ide å sjekke ut Saltdalstinden. Det var noen rykter om meget bra skiføre der så det skulle ikke bli så farlig å gjøre et forsøk og planen ble endret til en tur dit istedet. Spurte Johanna som også hadde lyst på tur i dag og hun fikk Tor Erik til å bli med også, så vi skulle være en gjeng på 5. Jeg overrasket meg selv ved å være rimelig effektiv med å ordne turgreier og skrape bilen fri for is, så jeg rakk en tur innom Statoil og kjøpte meg en stor kopp kaffe før jeg kjørte videre til Coop Tromsdalen. Litt skuffet over været i dag, det var meldt delvis skyet oppholdvær men det så ut til å bli en skikkelig overskyet dag. Vil man oversette dette til skispråk, betyr det flatlysskikjøring. Oh joy.

Vi kjørte mot Fagernes og så litt lenger sør til der inngangen til Saltdalen starter, like ved veien som går i retning Andersdal. Elise og Petter skulle dukke opp ca. 15 minutter senere, men vi regnet med at de ville gå i meget høyt tempo og ville derfor ta oss igjen på veien opp fjellet så vi ventet ikke på dem. Det vi ikke hadde skjønt var at det var faktisk to alternativer for å komme oss opp. Enten går gjennom skogen på nordsida av Saltdalelva eller langs en snødekt asfaltvei på sørsida. Typisk at vi valgte å gå opp på nordsida mens Elise og Petter tok ruten på sørsida. Vår rute viste seg å være en slags skiekspedisjon med alt av krattskogen og stein vi måtte finne en rute gjennom og jeg ble nesten så lei av dette at jeg vurderte om det skulle gå an å snu så tidlig på dagen. Skiene ble nesten spist opp av noen tregrener som var veldig irriterende. Heldigvis kom vi ut av jungelen etter noen kjedelige kilometer og terrenget ble mer åpent og fint. Endelig fikk vi se mer enn bare trær og stein. Snøen var egentlig meget bra, tørr puddersnø og snart traff vi skispor som vi selvsagt fulgte. Begynte å bli glad i turen etter hvert.

Johanna og Tor Erik på veien opp med Saltdalstinden 1145 i bakgrunnen
Johanna og Tor Erik på veien opp med Saltdalstinden 1145 i bakgrunnen
På traversen opp mot 1244
På traversen opp mot 1244

Utsikten mot Henrikstinden og de andre topper i Saltdalen var flott, men det var likevel skuffende med flatlys. Vi tok det veldig rolig på stigningen opp fra dalen. Skisporet var bra tråkket, så det var virkelig lett å gå men det var stedvis litt kronglete med å komme oss forbi busker og sånn. Det ble litt slakere på ca.500moh og vi traverserte ut mot øst, akkurat der det vanligvis skulle vært ganske skredutsatt. Heldigvis for oss var det ikke noe betydelig skredfare i helga (skredfare 1) og ikke noen andre faretegn men vi holdte litt avstand mellom hverandre uansett. Da vi kom opp til et rimelig flatt parti mellom de to topper tok vi en liten pause. Jeg hadde ikke regnet med å stoppe før vi hadde kommet oss helt opp, men nå hadde vi brukt hele to timer på å komme oss opp hit og turkompisene var litt sultne. Jeg tok anledning til å skifte klær og spise en brødskive. Like etter at vi begynte å gå igjen traff vi Elise og Petter som var nå i gang med å kjøre ned. Hyggelig å se dem – endelig, men det virket som om det ikke var helt optimal sikt for nedkjøring. Det var uten tvil skikkelig flatt lys nå, ikke helt mørkt enda men det var fortsatt overskyet og lite daglys igjen. Vi hadde ikke tatt frem hodelykter enda så det var tidvis veldig vanskelig å kjenne igjen skisporet. Vanskelig å se noen ting i det hele tatt!

Her stoppet vi og parkerte skiene
Her stoppet vi og parkerte skiene
Det kalles ikke mørketid for ingenting
Det kalles ikke mørketid for ingenting
Lite antydning til lysere tider i dag
Lite antydning til lysere tider i dag
Johanna kommer opp til toppen
Johanna kommer opp til toppen

Uansett, vi var ikke langt unna toppen og etter å ha hilst på Elise og Petter og pratet litt, fortsatte vi opp i retning pt.1244m. Tanken var at det skulle finnes litt bedre snø her siden vinden hadde blast fra sør mesteparten av uken og fjellsiden på denne toppen var nordvendt. Etter å ha trasket i forferdelig sikt i unendelig lang tid, kom vi opp til toppen. Måtte parkere skiene ca. 30m før toppen for det ble litt for bratt og isete for å fortsette med ski på beina. Det var virkelig godt å være ferdig med det, hadde blitt veldig kjipt å gå opp uten noe interessant utsikt å kose oss med. På toppen var det ikke noe annet enn en liten varde og vi tok et par bilder her før vi gikk ned til skiene igjen. Jeg synes det var bra timing for det var bra mørkt nå og gode forhold for å kjøre med hodelykter. Jeg mener at det var mye lettere å kjøre ned i mørket med kraftig hodelykt enn å gå opp I flatlyset uten hodelykt. Sikten og kontrasten var betydelig bedre og vi koste oss med det nydelige pudderføret. Noen kalde dager hadde gjort snøoverflaten til rimkrystaller, og dette la vi merke til da vi kjørte ned. Disse krystallene er skikkelig vakre å se på under hodelyktlys og gir meget god gli under skiene. Men samtidig er de potensielt farlige mtp. skredfaren hvis det skulle komme store mengder nysnø siden de har så dårlig bindingegenskaper.

Johanna og Tor Erik på toppen
Johanna og Tor Erik på toppen
Selfien
Selfien
Turen nedover
Turen nedover

Turen nedover var en drøm i forhold til den kjedelige turen opp. Fantastisk skiføre for å kjøre på og god sikt. Det dukket opp noe stein her og der da vi nærmet oss traversen og nedover mot skogen brukte vi litt mer tid på, men det var virkelig en meget fin opplevelse sammenlignet med forrige dagens skogskjøring på Skitntinden. Beina føltes litt tunge mot slutten og jeg skulle ønsket å ikke måtte kjøre i skog men det gikk greit og vi kom helt ned til løypa igjen uten at vi skjønte 1000 høydemetre ble unnagjort. Deretter ble det en del staking før vi fikk nyte den snødekte asfaltveien hele veien ut av Saltdalen. Siste stykket tilbake gikk i ekspressfart og jeg vil tro at vi ikke brukte mer enn 5-10 minutter på å kjøre de siste 2,5 kilometer. Det gjorde meg meget glad! Da er det bare å takke både Johanna og Tor Erik for en flott tur med upåklagelig skiføre.

Og vi takker kugo10 (Kent Hugo Norheim) for utlysning av bra skiføre på sosial media ;-)

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.