Valdres nummer 117 og bare nesten 118 (01.11.2014)
Written by linntherese
| Map |
|
|---|
| Ascents | Ørneflag (1,243m) | 01.11.2014 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Storekrakkoia (889m) | 01.11.2014 |
Dårlig vær, morsom hund og hyttetur
Plutselig ble det slik at både Marthe og Elin skulle være med. Det ble spennende. De kom til meg og så kjørte vi ned til Fagernes hvor det var rakfiskfestival. Vi gikk gjennom galskapen, som pappa kalte det og til biblioteket hvor vi lånte noen spøkelseshistoriebøker. Så gikk vi gjennom gatene og fikk ballonger, avis, drops, kake og kjøpte plaster.
På veien til Vassfaret stoppet vi og kjøpte lunsj i Bagn og så til slutt kom vi frem.
Alle hadde tunge sekker og det var snø på veien.
Vi gikk lenge, til en bro, så tok vi en pause med litt godteri. Vi ble alle sammen veldig slitne i ryggene våre og måtte ha flere pauser. Pappa sa som vanlig feil om hvor langt det var igjen. På veien var det fire fotspor pluss en hund. Vi håpet at de ikke var på den trange hytta, men da vi endelig kom frem og det nesten var blitt mørkt, så vi det lyste inne i hytta. Og snart begynte en hund å bjeffe. Å nei, jeg som er så redd for hunder.
Vi bestemte oss for å bo i den lille hytta ved siden av. Den var kald og det tok lang tid før vi fikk varme. Den hadde tre senger. Vi små måtte sove i en dobbeltseng, mens pappa lå på en madrass.
Til slutt ble det varmt i hytta og vi spiste middag. Spaghettiboks. Og til dessert hadde vi gele med vaniljesaus. Så lekte vi og spilte litt spill før vi gikk å la oss.
Pappa leste noen spøkelseshistorier og til slutt sovna vi.
Neste morgen var jeg aller først våken og prøvde å fyre i ovnen. Så spiste vi frokost og lekte noen leker som pappa ikke var så morsomme.
Det var ikke noe fint vær ute, og vi skulle på lang tur. Til slutt var vi klare til å gå. Vi kom først til en morsom bro og så var det snart bare tåke. Det blåste mer og mer, og når vi kom til toppen blåste det supermye. Alle fikk våte handsker og votter og ble kalde. Vi gjemte oss inne i en stein for å spise, men på vei til den andre toppen som var kjempelangt uten sti begynte Elin og Marthe å bli litt slitne og leie. Jeg hostet supermye av forkjølelsen min. Og det var kaldt og tåkete. Så da pappa sa at vi skulle svinge ned til hytta og ikke gå på den andre toppen, ble jeg først litt skuffet, men det var litt greit også.
Vi stekte pølser og lekte lenge på hytta før vi gikk ned til bilen. Vi lekte også litt med den morsomme hunden Odzo.
Flere bilder
User comments