Sørdalsnuten (01.06.2014)

Sørdalsnuten, høyeste punkt i Lindås kommune, hadde en stund vært studert på kartet, og jeg hadde vurdert flere alternative ruter; sørøst, sørvest, hva var best? Kom så over en beskrivelse av rute fra nord, den så grei ut. Kjørte ute fra Havgapet med noe lave tåkeskyer, men satset på at disse ville lette, i alle fall i områdene litt innenfor ytterkysten. Fulgte E39 nordøstover fra Bergen, kjørte Romarheimsdalen og like før Matretunnelen tok jeg av mot Haugsdal og etter få meter til høyre igjen mot øst, under E16 like før Matretunnelen. På smal vei, først med fast dekke, siden grusvei, bar det oppover langs flere vann, først Storevatnet, siden Gangløysa og det større, meget nedtappete Godbotsvatnet. Like forbi dette et smalt vann med navn Øvre Vemundsvatnet hvor BKK har en kraftstasjon. Her parkerte jeg, og så etter krysningspunkter av elva med smeltevann som kom fra øst, og lokaliserte snart en hengebro. Skjønt bro og bro; det var spent noen vaiere over den flomstore elva, med noen tynne tversgående planker, som dels var løse og mange steder manglet. Fant det tryggest å balansere på de smale vaierne og unngå de tynne plankene som jeg tvilte på ville tåle mine 90 kg, og med godt tak i sidevaierne var jeg snart over.

Fant en sti som oppover mot Moltebærhaugen(796 m.o.h.) ble mer og mer utydelig. I tillegg ble det mer og mer snø og etter nedstigning 60-80 høydemeter fra Moltebærhaugen ble det mer eller mindre sammenhengende snødekke helt til toppen. Skulle hatt ski med, ja..
Holdt vest for Insta Sørdalsvatnet og tok peiling mot lite vann rett nord for Djupavatnet(vest for Sørdalsvatnet). Bratt i vestbredden av dette lille vannet så steg opp på ryggen i vest med nedstigning litt lenger sør i markert sørvestgående dalføre nordvest for Djupavatnet. Tråkket solid gjennom snølaget ved en "bergschrund"(ikke bre!!) inntil berget like før jeg var nede i nevnte sørvestgående dalføre. Hadde hele veien hatt kraftlinjer godt vest for meg, men krysset disse vest for det lille vannet nord for Djupavatnet. Været var strålende, med pen temperatur, men med våt løs snø, og ble etter hvert ganske våt på bena.

Snart så jeg nordvestryggen opp mot platået hvor Sørdalsnuten er høyeste punktet. Et sted en småpen snøegg, som ga assosiasjoner til høyere tinder.. Skremte opp ei rypemor på en snøbar solvendt knaus på veien opp, 8 egg i reiret, lovet godt for dem som er interessert i rypejakt til høsten. Etter en del trasking i enda mer snø fikk jeg til slutt øye på den forseggjorte varden som markerte toppen på Sørdalsnuten

Fin utsikt i alle retningen, kunne skimte de høyeste toppene på Kvamskogen, Byfjellene rundt Bergen og hadde fint utsyn innover Modalen. I nordvest TV-masta i Gulen og i vest lå det fortsatt noen spredte tåkeskyer. Bedømt etter påtegnelser i toppboka i varden var jeg første mann på toppen i 2014, siste besøk september(?) 2013. På vei ned et par stopp med soling og tørking av sko på snøbare knauser i det fine forsommerværet. Netto gangtid ca 5 timer tur/retur.
Turtips: Vil anta at Sørdalsnuten fra nord vil kunne være en ypperlig vårskitur i april/mai, snøen lå tydeligvis lenge i de nordvendte skråningene oppover mot toppen.