Tidlig påskestemning på Flya (skitur) (20.10.2014)

© Ole-Petter Andersen

Piggdekka var endelig på Vivaro'n, værvarselet var greit, og jeg hadde mandagen fri. Det betydde sesongens første skitur - men det var bare 16,5 uker siden sist jeg hadde hatt ski på beina. Det føltes derfor ikke så uvant som fryktet. Verre var det at gårsdagens 2 t fotball hadde regelrett ødelagt lårmuskulaturen. Jeg var sliten og stiv alt før start!

Tungt og krevende føre, med tynn skare som stort sett ga seg, og typisk for tidlig høstsnø; utfordrende å finne helt plane flater. Et par bekker skapte også litt krøll i framdrifta, som ikke var spesielt stor. Brukte 1 t på de første 3 km! Tross lav fart var humøret likevel på topp, for nå kom sola for alvor igjennom og varmet skikkelig i ansiktet. Vind-draget stoppet helt i brattene opp mot Raslet, og jeg måtte kaste litt klær - reneste påskevarmen, jo!

Ulempen var at det snart begynte å kladde noe aldeles forferdelig. På rundt 1700 m og med god kurs mot Rasletind (bare 2 km i luftlinje) orka jeg ikke lenger. Beina var helt kjørt, og det kjentes som om jeg hadde 10-12 t bak meg. Jeg angret litt på den fotballen i går kveld... Av med kortfellene! Og en 15 min spise- og drikkepause i sola. Nøt i alle fall været, og blåste i at 2k-toppen røk denne gangen.

© Ole-Petter Andersen

Skled lett noen meter tilbake i egne spor, og pausa hadde gitt litt energi, så jeg stabbet meg uten feller opp på Raslet, før det gikk kjappere nedover igjen. Sola steikte fortsatt, så bra! Nede på flata mot veien var jeg sjeleglad for at jeg hadde snudd og droppa Rasletinden, for nå var beina betong! Føret var vått og trått, og noen kalde vinddrag minnet om at påska likevel ikke var i anmarsj på en stund...

Skitur