Kommunetoppturer ved jobbreise til Flatanger (22.04.2007)

Vattafjell i Vikna
En reise i jobbsammenheng brakte meg til Kolvereid, Norges minste by. En helt naturlig avstikker til Vikna ble det tid til. Mange lange blikk fra ungene på Austefjord skole. Hvem var denne ukjente mannen som parkerte på skolen, ble borte ute i marka i 3 kvarter og kjørte av gårde igjen ? De fikk ikkeno svar... Muligens er det raskere å gå direkte opp fra øst, der avstand fra vei er kortere. Terrenget så ikke så umulig ut.
Hemna i Namsos
Etter å ha kjørt en kollega til flyplassen i Namsos, møtte jeg Terje og vi ruslet opp i traseen etter den gamle taubanen opp til toppen. Hyggelig tur og masse å prate om. På mitt kart ser det ut til at det nordøstre punktet på toppen er høyest i Namsos og at trig-punktet som visstnok er på taket av huset på toppen ligger i Namdalseid. Flott vær og fin utsikt.

Beingårdsheia i Flatanger
Etter å ha vært på Hemna kvelden før bestemte jeg meg for å ta en tidlig morgentur til Beingårdsheia.

Vekkerklokken ringte ubarmhjertig 0430 på Zanzibar Inn på Lauvsnes, en slags blanding av motell og rorbu med spesiell atmosfære. Jeg kjørt grusveien retning Jøssund forbi Beingårdsvannet og videre innover en skogsvei som skulle være låst. Etter et stykke vadet jeg elven med bil, og stoppet et stykke lengre frem der jeg så en farbar kløft oppover. Bratt opp på mosegrodd steinrøys etter å ha vadet elven til fots, deretter bratt opp på en fortopp og så opp til selve toppen. Toppunktet på 612 moh var ikke markert, her var veldig flatt og vrient å bedømme plassen. Jeg så varden på 611 lenger bort, men dette var jo et uinteressant sted. Så var det tilbake igjen til Zanzibar Inn der jeg var 0715. Rakk en dusj og frokost før arbeidsdagen begynte på Lauvsnes.

Øyenskavlen i Namdalseid
Etter å ha vært på Hemna kvelden før og Beingårdheia før frokost, regnet jeg med at denne toppen skulle være kurant etter arbeidstid med vei nesten til topps. Så lett var det ikke. Veien var ikke brøytet, og det lå hardpakket snø setter endel scooterkjøring på veien. Sneen bar stort sett, men det var tungt å gå til fots. Jeg hadde nok valgt feil årstid. Etterhvert som det ble mer glissent ble det mindre snø på veien. Den siste sbingen opp mot tårnet kuttet jeg ved å vandre opp snøfonna. Videre bort til hovedtoppen var det stort sett bart. Tung tur denne dagen, men sikkert fint om et par uker. Ser ut til å være et fantastisk skiområde her oppe. Litt merkelig at det var så masse snø her, mens Hemna og Beingårdsheia i samme område og med omtrent samme høyde, stort sett var snøfrie.

Storheia i Frosta
Gikk opp fra syd, bratt og kort tur. Den nordligste toppen som er ca 370 moh ligger i Levanger. Jeg stoppet ved grensevarden på ca 367 moh, ingen vits i å gå videre da denne ikke er kommunetopp.

Det ble en dryg dag:
1:Beingårdsheia i Flatanger
2:Arbeidsdag på Lauvsnes
3:Øyenskavlen i Namdalseid på tungt føre
4:Kjøp av lottokupong på Verdal
5:Storheia i Frosta
6:Rekke siste fly fra Værnes til Torp uten å bli fotografert av radarboks

Det gikk akkurat, jeg hadde planer om å toppe Inderøy også, men tidsforbruket på Øyenskavlen pga det tunge føret ødela den planen.

Jeg har nå gått mine første kommunetopper i Nordtrøndelag, det ga mersmak.