Litleheifjellet (05.03.2011)

Sola brøt gjennom skyene da den fantastiske tremila var ferdig, så da satte jeg meg i bilen og kjørte til veien til Skihytta i Foldfjorden. Jeg hadde ennå ikke bestemt meg for om det ble fottur eller skitur, men da jeg parkerte fant jeg ut at jeg skulle prøve fottur. Det er veldig lite snø igjen her i sørvendte fjellsider. Veien var grei å følge et godt stykke oppover, men en traktor hadde malt opp snøen litt lenger oppe, så her gikk det faktisk bedre å gå på skaren utenfor veien. Oppe ved hytta fikk jeg se et trugespor som kom fra ingenting, og dette sporet fulgte ei rødmerka løype videre. Jeg ville også videre, for været så fremdeles bra ut, så jeg la ivei oppover skogen. Her var det et parti hvor snøen ikke bar så godt lenger, men jeg visste at belønniga med lett og bart fjellterreng lå litt lenger oppe:) Vel oppe over skoggrensa ble det vekslende barmark og god skare å gå på, men nå kom snøskurene. Det hadde jo snødd sidelengs mens jeg satt inne å så på VM, så det var jo mer som venta at det kom flere skurer. Jeg fulgte stien så lenge jeg kunne se rødmerkinga. Ved det siste røde merket jeg kunne se ventet jeg litt også, i håp om at det skulle lette litt. Jeg var da på et høydedrag, og da jeg sveipa over dette kunne jeg ikke se noen antydning til at det gikk i oppoverbakke noe sted i nærheten heller. Tilslutt ble vinden og snøen så ille at jeg bare bestemte meg for å snu. Og etter å ha studert kartet hjemme, ser det ut til at jeg gikk å rota rundt oppe på Vardfjellet. Håper jeg får se det i finvær engang også:)

http://gurosfjellturer.blogspot.com/2011/03/511-vardfjellet-4-mars.html