Kvitanosi - tur og kulturminner (30.09.2014)  

På vei tilbake til Bergen fra hytten på Mjølfjell passet det godt med en tur til Kvitanosi for Helge Titland og meg. Kvitanosi er det høyeste fjellet i Stølsheimen, og relativt lett tilgjengelig fra en BKK anleggsveg som går helt opp til Volavatnet vel 900 moh. Fra avkjørselen på Evanger er det ca. 25 km kjøring opp til Voladammen p-plass som ligger et lite stykke før den svære demningen. To store p-plasser med infoskilt og turen til Kvitanose og om Flyvrak Kvitanosi. Turen er også beskrevet i boken Opptur Hordaland.

Vær obs på at startstedet angis forskjellig i boken og på infoskiltet. I Opptur-boken starter stien fra vestsiden av demningen, og følger skråningen i NV retning mot Snjodalen. Info-skiltet anbefaler å følge tydelig sti merket med blå, runde merker rett nordover mot Snjodalen. Vi valgte det siste, og korteste alternativet.

Etterat vi hadde krysset den nesten tørrlagte elven fra Volavatnet var det slutt på blåmerkingen. Vi fulgte den mest tydelige stien som gikk til venstre for to fjellknatter ut på et flatt område før vi fant ut at vi var på villspor, dreide mot høyre og kom oss tilbake på rett sti som går bratt oppover langs gressbakker på vestsiden av Volakroken. Her fant vi igjen blåmerkingen, men denne var meget sporadisk og slett ikke lett å følge. Vi fortsatte oppover til venstre i dalen mot Bjørndalskjeften. På toppen av skaret står der en stor, blåmerket varde. Herfra går blåmerket sti i delvis ugunstig terreng litt opp i skråning til høyre på vei ned mot Bjørndalskjeften. Det var både bedre og lettere å følge dalbunnen her slik vi gjorde på tilbakeveien.

Fra skaret er det 60-80 hm ned til fint tilrettelagt elvekryssing nederst i Bjørndalskjeften før turen går opp igjen mot Breihjellen.
Et stykke oppe mot Breihjellen, der terrenget smalner av til en trang passasje ca. 1065 moh, delvis skjult bak en stor stein, fant Helge en gjenfylt fangstgrav som ble behørig registrert - se Bjørndalskjeften Fangstgrav. GPS 3503311 6739471.

Så fortsatte vi opp Breihjellen, men fant ikke uten videre fortsettelsen på stien. Det ble til at vi fortsatte utenom sti i lettgått terreng oppover på høyre side av en liten dal. På returen fant vi den fine stien som går langs en liten fjellrygg, knappe 100m lenger vest. Oppe på toppen av Breihjellen 1260 moh tar stien av på skrå oppover mot høyre. Også her ble vi i starten villedet av et merkelig plassert blått merke, men etterhvert fant vi rett sti som var merket med både røde og blå merker. Stien går oppover noen hyllesystemer før en kort klyveparti øverst. Like etter dette var vi oppe ved Flyvrak Kvitanosi.

Flyet var et tysk bombefly av typen Focke-Wulf 200C-4 Condor med en besetning på 6 mann som måtte nødlande 27. desember 1942. Fire døde umiddelbart, mens to overlevde og klarte å ta seg ned til folk i Eksingedalen. De gjenværende vrakrestene etter flyet ligger spredt over et stort område. Meget gode og utfyllende opplysninger om hendelsen finnes på Kaare Trefall sin nettside. Se bilder under. Nærbildet av motoren tatt av Helge. Det var spesielt å være på et slikt åsted. Tankene går uvilkårlig tilbake til den dramatiske hendelsen som fant sted her oppe for 72 år siden, og ikke minst de strabasene de overlevende måtte gjennomgå.

Vi måtte avbryte våre refleksjoner, og fortsatte til dagens hovedmål

Kvitanosi
Varden var synlig fra høyde like ovenfor flyvraket. Vi gikk rett mot målet over blankskurt og hvitt fjell til vi var ved foten av toppen. Nå hadde tåken lagt seg over landskapet. Det var småbratt opp siste stykket, delvis på glatte sva, men ingen større vanskeligheter. Svær steinvarde på GPS 350474 6740712. Det må ha kostet mye slit å bygge den varden, for det var sparsomt med stein i området!

Etter en matpause under toppen returnerte vi samme vei som vi kom opp. Nå klarte vi stort sett å følge sti, merking og terreng på en optimal måte slik at vi trygt kan anbefale ruten som fremgår av GPS-sporet for nedoverturen. Denne gangen var vi nede såpass tidlig at vi slapp hodelykter! Takk til Helge for hyggelig turfølge!