Klyveklatring i tåka på N Soleibotntind (11.09.2014)

Etter gårsdagens store tur og store vær virket været i dag å være i endring, men jeg la ut frisk til sinns, dog noe mo i knærne, opp til Kolnosi, som jeg trodde sto på Jotunheimen pf>100m-lista. Det gjør den visst ikke...
Lett terreng var det i alle fall et stykke til, før ura opp mot Lauvnostinden startet. Etter snaue 2 t på tur sto jeg på toppen her, og da forsvant også all sikt for stort sett resten av dagen - ergerlig!

© Ole-Petter Andersen

Tok en god pause i le for den svake vinden, og bestemte meg for den antatt korteste og mest direkte veien ned; Lauvnostinden østre nedgang. Den virket hakket verre enn vest-varianten, men desto mer tiltalende. Jeg vardet opp og sendte en del løse steiner utfor i avgrunnen, før jeg kløv greit ned. Gul trekant passende her, for det var relativt utsatt og rundt grad 2 antar jeg, men med gode og solide tak.

© Ole-Petter Andersen

Nordre Soleibotntind
Nede i skaret var det greit videre, noe ned, i løsgods - og travers av mye løsgods. Flyttet litt på steiner her og der og flatet ut tråkket litt der det passet. Antakelig mye bevegelser i grunnen her, så det varer neppe lenge.
Så opp en bratt renne fylt med løsgods - og svært løst! Prøvde derfor å holde meg i venstre kant opp, der det var mer fast fjell. Kom meg lett og kjapt opp i skaret mellom Nordre Soleibotntind og Store. Herfra var det kjent terreng for meg.
Nesten umiddelbart kom en bratt hammer, der vardinga går på venstre side, men der et drag leder ut til høyre. I dag ville jeg utforske denne varianten, siden jeg "vasset i tid." Etter 5-7 m kom et svært luftig parti, grønn-gul trekant, og draget fortsatte snart på skrå nedover (!) Vurderte å klyve rett opp her, men det så ganske utfordrende ut; muligens opp mot 3-tallet. Fortsatte derfor noen få meter svak nedover og bortover det samme draget (i SØ-flanken av egga.) Her var en bredere hylle og enda bedre; en trang kamin opp til lettere terreng og antakelig opp til egga. Kaminen var klyveteknisk nær grensa av hva jeg klarer med fjellsko, men ved å stemme ryggen mot den ene siden kom jeg meg opp. Det føltes da også ikke så utsatt opp kaminen, som er et gul-oransje punkt. Deretter lett og kort opp på egga.
Det kom et nytt utsatt punkt ganske snart, men jeg holdt meg stort sett til egga videre. Gul trekant også her. Og så var jeg oppe i tåkeheimen!

© Ole-Petter Andersen

Rekognoserte litt ned mot nordegga, som i alle fall ikke er noen utfordring 10-20 meter nedover, men så kom en kant der alt forsvant i tåke... Sjekket ikke helt ned der.
Fra toppen ville jeg nå prøve å holde meg til vardinga tilbake til skaret. Passerte straks et rappellfeste som virket helt ferskt, men kløv greit ned på høyre side (vest) og holdt meg litt i flanken en stund, småutsatt klyving her, før jeg kløv meg tilbake på egga. Sendte noen løse steiner her og der utfor, og ryddet/planerte et stiparti på 5 meter, og bygde "steingjerde" mot stupet - reneste fortauet her! Så var jeg snart ovenfor den første bratte hammeren, og vardinga gikk ned på høyre side igjen, der jeg så et "ferskt" rappellfeste ca 5 m lenger ned. Kløv greit ned dit. Så ble det litt mer utsatt klyving på et skrådrag mot høyre (nord) - og noen meter "feil vei" i forhold til skaret jeg siktet mot, før jeg nådde greit terreng som tok meg til skaret. Det lot til at jeg hadde fulgt vardinga. Gul trekant for denne siste nedklyvinga. Alt i alt er nok vestflanken i sin helhet best med tanke på å omgå vanskelighetene på egga opp til Nordre Soleibotntind, ja.

Store Soleibotntind
Videre opp mot Store virket det også spenstig, men ved å klyve opp 5 m og "over egga" og på vestsiden, løste alt seg opp. All snø var forsvunnet her nå, og klyvinga bød på lite problemer og maks et par steder som kunne kvalifisere til "grønne" trekanter. Gikk likevel opp egga et par steder for moro skyld, der det var opplagt lettere å omgå punktene i vestflanken.
På toppen var det null sikt, så jeg gikk straks videre og nedover. Alt var liksom annerledes her oppe i går. Var lei for været, men hadde nå fått en god dose artig klyveklatring, og var brukbart fornøyd med det.
Fulgte i store trekk vardinga helt ned til hovedveien, og trasket tilbake og opp til bilen.
5,5 t på tur.