Ørnenuten - kronglete og vått i Telemark (04.09.2014)  4

Written by Nils (Nils Haugene) GSM

Start point Trengen (414m)
Endpoint Trengen (414m)
Characteristic Hike
Duration 4h 19min
Distance 9.7km
Vertical meters 670m
Map
Ascents Dugurdsfjell (766m) 04.09.2014
Ørnenuten (811m) 04.09.2014
Sør for Ørnenuten (804m) 04.09.2014

Jeg kunne ikke bare sitte inne på kontoret å se på det fine septemberværet. Måtte ut på tur, og torsdag passet det bra å avspasere noen timer. Jeg slang ut en SMS til blant annet Øyvind, som heldigvis gjorde om noen avtaler og var klar for å bli plukket opp i Drammen kl 13:30. Det var bare én uke siden vår flotte tur sammen til Fjøsvikfjellet, så det var supert at han fikk slengt seg med igjen. Særlig nå når det igjen var Øyvind-vær.

Blant de utallige turønskene jeg har inne rimelig nærhet til Drammen, fikk jeg lyst til å ta en tur sør for Notodden denne gangen. Jeg så at Øyvind heller ikke hadde vært på Ørnenuten (811) før, så da foreslo jeg den litt sånn tilfeldig. Kanskje kunne vi rekke noen mindre topper og få til en liten runde med blant annet Narefjell (805), men det skulle vi ikke få til… Telemark-landskapet er lunefullt, og skjuler mange glatte og loddrette småskrenter som ikke vises på «vanlige» kart. Zoomer man godt nok inn, dukker de imidlertid opp.

Jeg gjorde litt forarbeid, og fant ut at man kunne kjøre til Trengen. Man kjører sørover fra Notodden, på østsiden av Heddalsvatnet, og ved Vårheim svingte vi inn på Holtsåsvegen. Den går inn under jernbanen i en smal undergang, og rett etterpå dukker skiltet med «Privat vei – bomavgift betales her» opp. 40 kroner for å kjøre til Trengen – helt greit! Vil man nordøstover, mot Sæterdalen, koster det 75 kroner, pr september 2014. Veien var noe skadet av vann i nedre del, men etter dette var grusveien fin å kjøre opp til Trengen.

Fra parkeringen ved Trengen gikk vi rett opp i skogen, på en traktorvei. Denne er kun tegnet inn som liten sti på kartet, men er mye større enn som så. Traktorveien som går mer mot nordøst, blir en større omvei. Brutal start, med konstant stigning. Ved rundt 500 moh tok vi av og fulgte en sti som i starten var litt utydelig. Denne ble bedre etterhvert, men også våtere. Så ved 620 meters høyde kom vi inn på traktorveien som ved Trengen hadde gått nordøstover. Litt mindre bratt nå, og snart passerte vi noen hytter. Her var det veldig gjørmete og vått der traktorveien gikk. Men nå var det verste av stigning unnagjort for dagen. 300 høydemeter svidd unna på en halvtimes tid.

04.09.2014 - Det nordvestre hjørnet av Kroktjønn skjulte denne tynne tarmen av ei vik. Den vises ikke på "vanlige" kart. Her fikk vi en liten omvei... Det ble litt drøyt å hoppe over på det smaleste der framme.
04.09.2014 - Det nordvestre hjørnet av Kroktjønn skjulte denne tynne tarmen av ei vik. Den vises ikke på "vanlige" kart. Her fikk vi en liten omvei... Det ble litt drøyt å hoppe over på det smaleste der framme.
04.09.2014 - Vi nærmer oss Ørnenuten (811), som er utenfor bildet til venstre. Vannet til høyre er Kroktjønn.
04.09.2014 - Vi nærmer oss Ørnenuten (811), som er utenfor bildet til venstre. Vannet til høyre er Kroktjønn.

Vi regnet med at nå var det bare å traske bortover mot Ørnenuten. Vel, veien rett fram blir ikke så rett her oppe. Mange småvann, myrer og bratte skrenter gjør veien ganske kronglete. Blant annet Kroktjønn skjulte en liten artig sak helt i nordenden… På «vanlig» kart ser det ut som man bare kan runde nordvesthjørnet av vannet enkelt og greit. Zoomer man derimot inn, dukker det opp en 70 m lang tynn tarm med vann som strekker seg opp mot nordvest. Denne er bare 3 meter bred på det smaleste, med bratte og glatte svabergvegger. Selvfølgelig håpløst å hoppe over, så det ble en liten tur rundt her. Heldigvis gikk det sti rundt denne «tarmen», og stedvis mot Ørnenuten fant vi en sti som plutselig ble borte igjen også. Øyvind, som hadde lavere tursko enn mine splitter nye Besseggen-fjellsko, var nå blitt temmelig våt på beina. Han var nå over det punktet hvor han hadde gitt opp å holde seg tørr, og bare trasket over myrene som om han gikk med støvler. Men til Ørnenuten (811) kom vi til slutt, 1 time og 20 min etter start. Morsom topp, som strekker seg over nærliggende terreng så man får fin utsikt til alle kanter. Et loddrett, lite stup mot øst gir litt høydefølelse også. Deilig septembervær! Mye blå himmel, men litt dis i lufta. Selvfølgelig måtte en sky ligge foran sola mye av tiden mens vi var på toppen, og da merket man fort at det nå var september. Vi skravlet, spiste og drakk mens vi prøvde å plukke ut topper rundt oss. Langt i nordvest lignet Gaustatoppen (1883) nå veldig på en vulkan. I nordøst var Skrimfjella lette å kjenne igjen.

04.09.2014 - Øyvind står på toppen av Ørnenuten (811). Bildet er tatt mot nordøst.
04.09.2014 - Øyvind står på toppen av Ørnenuten (811). Bildet er tatt mot nordøst.
04.09.2014 - På Ørnenuten (811), med utsikt mot nordvest. Gaustatoppen (1883) ses langt bak, litt til høyre for meg.
04.09.2014 - På Ørnenuten (811), med utsikt mot nordvest. Gaustatoppen (1883) ses langt bak, litt til høyre for meg.

Vi ville nå prøve å komme oss ned til Narefjell (805), for så å gå rett nordover til Dugurdsfjell (766), og derfra ned til bilen. Den småstiplete stien på kartet, som går sørover fra litt vest for Ørnenuten (811), kan egentlig bare viskes ut fra kartet. Vi forsøkte å følge den, først til høyde 804, Sør for Ørnenuten. Vi fant noen varder og en svak sti, så ble den borte. Noen liksomvarder dukket opp igjen, og noe som lignet et tråkk. Vi havnet ned i et bratt, vått og smalt skar 200 m N/NV for høyden Sør for Ørnenuten (804). Nede i denne kløften gikk et tråkk videre nedover mot Kroktjønn. Der ble det borte. Hmm, vi klødde oss litt i hodet. Hva skjer’a? Vi bestemte oss for og bare gyve løs på bratta opp mot Sør for Ørnenuten (804). For å komme opp der måtte vi delvis klyve over ei lav bjørk og innimellom kvister. For et krongleterreng. Det gikk en bratt skrent bortover her, og oppgangen vi valgte virket å være letteste vei sånn umiddelbart. Jeg børstet av noen maur som satt på t-skjorta og armen, og litt etterpå nådde vi den beskjedne toppvarden på Sør for Ørnenuten, som har høyden 804.8 på ØK. En halvtime hadde vi brukt hit fra Ørnenuten (811).

04.09.2014 - Litt til venstre for midten er Ørnenuten (811), sett fra toppen av Sør for Ørnenuten (804). Den mørke toppen bak er Vardefjell (814), mens litt av Skrimfjella ses langt bak, helt til høyre.
04.09.2014 - Litt til venstre for midten er Ørnenuten (811), sett fra toppen av Sør for Ørnenuten (804). Den mørke toppen bak er Vardefjell (814), mens litt av Skrimfjella ses langt bak, helt til høyre.
04.09.2014 - Øyvind i bratt og ulendt terreng, med forfalne og gamle grantrær, 1.1 km NØ for Narefjell (805). Her var det like før vi kom inn på den blåmerkede (rødstiplet på kartet) stien, og bestemte oss for å snu og vende nesa nordover i retning bilen.
04.09.2014 - Øyvind i bratt og ulendt terreng, med forfalne og gamle grantrær, 1.1 km NØ for Narefjell (805). Her var det like før vi kom inn på den blåmerkede (rødstiplet på kartet) stien, og bestemte oss for å snu og vende nesa nordover i retning bilen.

Nå gikk vi raskt videre, og prøvde å følge liksomstien mot sørvest. Terrenget var lettere å gå i nå, så tapet av stien var ikke så viktig. Liksomstien skulle snart krysse en blåmerket sti (rødstiplet på kartet). Rett før vi nådde krysningspunktet, kom en ny kronglete etappe. Bratt ned en skrent mot et vann NØ for høyde 764 (på ØK), så bratt opp igjen blant forfalne og gamle grantrær før vi endelig nådde den blåmerkede stien. Dette var som å stå på E6. Nå måtte vi ta et valg: Fortsette mot Narefjell (805), eller gå nordover igjen mot bilen. Klokka var passert 18:00, og klokka 21:00 ville det være ganske mørkt. Vi bestemte oss raskt for å vende nesa i retning bilen. Klokka gikk for raskt, og vi kunne fort møte flere tidkrevende passasjer.

Det bar nordover, nå på blåmerket sti over en liten høyde. Vi så at en liten tur oppom Dugurdsfjell (766) kunne vi fint rekke, så da forlot vi etterhvert den blåmerkede stien og skrådde mot nordvest. Stort sett greit nå, men mye bløtt terreng. Ved nordenden av Dugurdsfjelltjønn kom det en ny lang og bratt skrent, som følger hele østsiden på Dugurdsfjell (766). Enkelte få plasser er det imidlertid ikke helt loddrette skrenter. Disse ser man hvis kartet zoomes inn til koter på en meter. 35 meter nordvest for Dugurdsfjelltjønn var det en farbar skråning opp. Vi kom oss opp der, og fulgte så ryggen gjennom tidvis tett skog sørover til toppen av Dugurdsfjell (766). En loddrett vegg måtte omgås på ryggen.

04.09.2014 - På Dugurdsfjell (766). Vi ser mot nordvest. Notodden ligger til høyre for det store vannet vi ser, i den øverst vika. Langt bak til venstre skimtes Gaustatoppen (1883) i disen.
04.09.2014 - På Dugurdsfjell (766). Vi ser mot nordvest. Notodden ligger til høyre for det store vannet vi ser, i den øverst vika. Langt bak til venstre skimtes Gaustatoppen (1883) i disen.
04.09.2014 - Fra Dugurdsfjell (766), med utsikt sørover. Til venstre er Langefonn (794).
04.09.2014 - Fra Dugurdsfjell (766), med utsikt sørover. Til venstre er Langefonn (794).

Jammen fint vi tok turen oppom Dugurdsfjell (766)! Flott utsikt mot vest nå, langt ned mot Sauherad og Notodden. En skikkelig fin utsiktsplass var dette! Men her kunne vi ikke bli altfor lenge. Sola begynte å bli lav på vesthimmelen, og vi hadde den bratte skrenten på østsiden av Dugurdsfjell (766) som måtte forseres. Vi kunne ha valgt å gå ned i skogen mot nordvest, men valgte heller å komme oss tilbake til traktorveien vi hadde gått oppover.

04.09.2014 - Sola synker ned i vest mens Øyvind nyter utsikten fra Dugurdsfjell (766). Ørnenuten (811) kan skimtes mellom trærne litt til høyre for midten.
04.09.2014 - Sola synker ned i vest mens Øyvind nyter utsikten fra Dugurdsfjell (766). Ørnenuten (811) kan skimtes mellom trærne litt til høyre for midten.

Ved å studere kartet raskt, så vi en mulig nedgang mot øst. Gå noen meter sørover ryggen, og deretter dreie ned mot øst og nordover en skråning. Så bratt ned mot øst igjen, til bunnen av Dugurdsfjell-dalen. Vi kom inn på en sti ned denne skråningen, så tydeligvis flere som går her. Fra bunnen av dalen gikk det opp igjen rundt 40 høydemeter, før vi endelig var ferdig med motbakker og kunne sikte oss inn mot stien ved hyttene vi hadde passert tidligere på ettermiddagen. Nå gjensto kun 300 høydemeter med nedoverbakke, på tidvis gjørmete traktorvei og våt sti. Godt å se bilen dukke opp mellom trærne til slutt…

På parkeringen ved Trengen sto det nå to biler. Vi kom i snakk med dem, og den ene mannen kunne fortelle at vi nettopp hadde vært i nærheten av området hvor det nylig hadde foregått en leteaksjon etter en 88 år gammel mann, som heldigvis ble funnet i live. Han vi snakket med hadde deltatt i leteaksjonen.

Telemark-terrenget er krevende – det erfarte vi i dag. Kan lønne seg å studere kart med stor målestokk i sånt terreng, hvor ekvidistansen er nede i 1 meter, eller i hvert fall kart med 5-meters koter. Tross et kronglete og tidkrevende terreng, hadde vi en flott tur i Sauherad-fjella. Og noe veldig mye bedre septembervær kunne vi ikke fått. Shorts og t-skjorte selv utpå kveldingen er helt greit selv når sommeren er på hell.

Takker for en nydelig og velbrukt ettermiddag, Øyvind!

04.09.2014 - Den blå, tykke streken er ruta vi gikk. Vi parkerte helt øverst, ved Trengen. (Kartkilde: www.norgeskart.no)
04.09.2014 - Den blå, tykke streken er ruta vi gikk. Vi parkerte helt øverst, ved Trengen. (Kartkilde: www.norgeskart.no)

User comments

  • -
    avatar

    Missing title

    Written by Roger 09.09.2014 16:46

    Telemark er en god eksponent for kronglete landskap, det er sikkert og visst. Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen din. Med en kombi-tur med Nare og Ørnenuten fra den kanten dere kom, hadde det nok vært greiere og kjørt litt videre til Nordagutu og videre derfra oppover (bompenger) til øst for Børtevann. Her har man traktorvei/sti videre og kommer inn på merka stinett oppe ved Naretjønn, rett under Nare, som kan følges videre til Ørnenuten. Men bratt opp til fjellet herfra også. Men litt moro med litt utradisjonell gåing også. Moro å se bilde fra Dugurdsfjell, en topp jeg har tenkt på før, men ennå ikke vært. Var det noe aktivitet i den trimkassa på bakken der?

    • -
      avatar

      Sv:

      Written by Nils 09.09.2014 17:25

      Ja, vi snakket om at Narefjell burde angripes fra veien ved Børtevann. Jeg var usikker på hvor langt opp veien fra Lisletjønn egentlig kan kjøres, men så at stinettet muligens var bedre på den kanten. Parkerer man da ved krysset rett sør for Børtevann, der en grusvei/traktorvei tar av oppover mot høyre? Eller kan man kjøre denne veien som går oppover et lite stykke?

      Ellers leste jeg på nettet om en gjeng som hadde gått på Ørnenuten fra Trengen, og at det hadde virket greit. Ellers er det som du sier, moro med utradisjonell gåing. Da må man utforske litt selv. ;-)

      Vet du, den trimkassa på Dugurdsfjell glemte vi å kikke oppi. Jeg så den faktisk nå i ettertid på bildet. ;-) Var litt for opptatt med å skue utover Sauherad og landskapet ellers... :-)

      • +
        avatar

        Sv: Sv:

        Written by Roger 09.09.2014 18:17
  • -
    avatar

    Takk for turen!

    Written by Øyvindbr 09.09.2014 10:05

    Flott turrapport og nydelige bilder fra et område som gjør det enkelt å fikse nydelige bilder rett og slett. Kronglete som bare det, men kanskje nettopp derfor det er så fint og flott der. Telemark er og blir fascinerende!

    Får se når vi rekker en tur til Narefjell da. Er vel fare for at vi snakker oktober da for min del...

    • -
      avatar

      Sv: Takk for turen!

      Written by Nils 09.09.2014 10:12

      Blir fort oktober da ja, Øyvind. Og så kan det hende andre turer sniker seg innimellom, og forskyver Narefjell-turen ... Vi har jo så mye ugjort i Telemark. ;-)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.