Sjunkhatten nasjonalpark (31.08.2014)

Topptur etterfulgt av fiske i Landegodefjorden

© Endre Myrdal Olsen

Klokken ringte søndag morgen kl 10.00. Til å begynne med skjønte jeg ikke helt hva som skjedde. Jeg trenger vel ikke forklare mer enn at jeg var ute på byn etterfulgt av narch på lørdagen. Var hvertfall hjemme kl 04.30 søndag morgen. Tur skulle det uansett bli. Jeg hadde avtalt med Sven Are å møte ham i Bodø sentrum kl 11.00.

Uten å orke noe særlig frokost, famlet jeg meg ned til bussen. Traff Trond på bussen. Han hadde også vært ute kvelden før og var ikke giret på en 8 timers arbeidsdag akkurat nå. Jeg møtte Sven Are på City Nord. Vi kjørte deretter hjem til ham. Han bor i Løpsmarka som er på andre siden av byen. Her bor han hjemme med sin mor og stefar som heter Heidi og Kjetil. Jeg ble ønsket velkommen med en kopp kaffe før vi kjørte til Skaug hvor turen skulle starte fra. I dag var det Steigtinden Nord som stod på programmet. Den nest høyeste toppen i Bodømarka og den høyeste av alle Steigtindene. Den ligger også i Sjunkhatten nasjonalpark, som Mayhassen hadde snakket så fint om før jeg dro opp hit. Det var meg, Sven Are og broren hans Tage som skulle på tur.

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

Heidi skulle vente på Kjetil som også var på tur i området. De tok deretter bilen med seg hjem. Været kunne ikke bli bedre. Sol og vindstille. vi startet på en grusvei et stykke innover. Denne gikk over til sti litt lenger oppe. Det er litt stigning i begynnelsen før man kommer opp på platået like nordøst for Skaugtuva. Her er det flatt og fint og man kan bare rusle så fint bortover mens man nyter utsikten mot Landegode i vest, tinderekken på Lofoten i nordvest og Børvasstindan i sør. Jeg blir bare mer og mer glad i naturen her oppe. Videre bortover på noen svaberg før en siste lille stigning gjenstår. Dette er det "bratte" partiet. Det er altså ikke bratt opp hit. Hører så mange som snakker om det. Litt rart at den ikke er brattere med tanke på hvor steil Steigtind ser ut fra alle vinkler. Litt løse steiner var det så man måtte være litt obs på folk som gikk lenger nede.

© Endre Myrdal Olsen

Vi kom på toppen og utsikten var helt nydelig. Nå viste Sjunkhatten nasjonalpark seg fra sin beste side. Her så vi Sjunkhatten, Sjunktinden, Breiviktinden og Middagstinden med mange mange fler i nordøst. På østsiden av Steigtind går en loddrett fjellside på mange hundre meter, å legge seg på magen og se ned dit hjalp virkelig på slappheten min. Godt å kjenne adrenalinet pumpe litt. Moren til Sven Are hadde gitt oss et stykke tørrfisk som de hadde tørket selv. Var første gang jeg smakte det. Det var jammen godt. Ordentlig nordlandsk snacks i ekte nordlandsk natur. Herlig. Sven Are disket også opp med kaffe. Vi satt på toppen i to timer og mimret om året i militæret oppe i Kirkenes. Sven Are var utplassert på grensestasjonen som lå like sør for den jeg var på. Som alle andre grensejegere jeg møter, er det alltid noe å prate om og samtalene varer sjeldent mindre enn en time om vi treffes. Da vi skulle ta lag-bilde på toppen, ville ikke Tage nærme seg kanten. Han hadde en fobi mot store høyder. Han holdt seg godt i bakkant, men vi fikk ham med på et bilde likevel.

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

Tage ble utålmodig og ruslet ned igjen etterpå fordi han ikke gadd å vente på at vi skulle snakke ferdig. Meg og Sven Are ruslet litt lenger ned mot sør. Det skulle være et hull i fjellet i dette området. På veien ned hit måtte vi ty til gamle guttestreker og kastet store steiner ned øst-stupet. Alltid like gøy. Hullet i fjellet var fascinerende. Her kunne man nyte utsikten rett gjennom fjellet. Vi hang og slang oss litt mens vi tok litt bilder.

Det var begynt å bli ettermiddag nå så vi ruslet ned igjen, samme vei som vi kom. Deilig å kjenne ettermiddagssolen i fjeset ned mot Skaug. Tage var allerede nede. Da Heidi kom og hentet oss, hadde hun med en øl til hver av oss. Luksus. Den smakte jammen godt. Da vi kom tilbake til Løpsmarka ble jeg invitert på middag hos dem. Fantastisk avslutning. Kjøtt, poteter og grønnsaker med bearnaisesaus. Is til dessert. Da vi var ferdig lurte Heidi på om meg og Sven Are var giret på en fisketur i solnedgangen. Jeg brukte ikke lang tid på å svare JA. Vi tok på oss godt med klær og kjørte ned til Løpsvolden hvor de har båten sin. Dette er klart den fineste viken jeg har vært i. Masse båter, hus tett i tett, Landegode i bakgrunnen og blikk stille sjø. Det var utrolig fint å se solen som glødet rødt og gult i horisonten bak Landegode mens vi freste utover Landegodefjorden. De viste meg nøye alt jeg måtte gjøre riktig for å øke sjansen for å få fisk. Jeg fikk dessverre ikke noe denne gang, men Kjetil fikk en torsk på rundt 2 kg. Denne fikk jeg med meg hjem. Gratis mat for en fattig student. Ikke hvilken som helst mat heller (den ble middag dagen etter). Da det begynte å mørkne helt, dro vi inn igjen. Da vi hadde kommet i land, kom nordlyset og tok over showet og en fantastisk dag kunne ikke bli avsluttet på en bedre måte.
Takk for turene Sven Are, Tage, Kjetil og Heidi.

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

GPS

Start date	31.08.2014 12:34 (UTC+01:00 DST)
End date	31.08.2014 18:28 (UTC+01:00 DST)
Total Time	5h 54min
Moving Time	3h 09min
Stopped Time	2h 44min
Overall Average	1.9km/h
Moving Average	3.6km/h
Distance	11.4km
Vertical meters	846m