Markusfjellet (31.08.2014)  5

Written by hmsv1 (Hannah Vickers) GSM

Start point Stordalen
Characteristic Hike
Duration 6h 30min
Map
Ascents Markusfjellet (1,541m) 31.08.2014
Markusfjellet Sør (1,240m) 31.08.2014
Markusfjellet Vest (1,385m) 31.08.2014

Å havne på tur med to vanvittig spreke fjellløpere var noe uventet. Jeg var på bursdagsfest kvelden før da det dukket plutselig opp en turinvitasjon fra Petter:
’Hannah, vil du bli med på en tur med kugo i morgen?’ (for de som ikke aner hvem jeg skriver om - kugo (Kent Hugo) er noe av en kjentmann i Tromsø, han har et prosjekt om å bestige alle 666 pf-100 topper over 1000m i Troms).
Meg: ’huh?’ (det ble noen sekunder før jeg prosesserte informasjonen). Jeg tenkte på det. Dra på tur med noen som springer opp fjellet? Dette blir en effektiv måte å straffe meg selv på. Hvorfor i all verden ville jeg gjøre det? Og så takket jeg nei.
Elise (som var også med på festen): ’Men du har jo litt lyst ikke sant?’
Meg: (noen sekunder senere) ’……kanskje? Jeg vil bli med hvis du skal, Elise’
Det viste seg at både Petter og kugo skulle til Signaldalen siden det var fortsatt et par topper kugo manglet på listen. Til slutt ble det ikke noe fast turavtale og vi skulle ta en prat neste morgen.

Turister sjekker ut Markusfossen i Stordalen
Turister sjekker ut Markusfossen i Stordalen
Skogen var grei å gå opp i starten
Skogen var grei å gå opp i starten

Mens jeg var ut på en liten spasertur relativt tidlig søndag morgen fikk jeg igjen en melding fra Elise om at jeg ville bli fortsatt velkommen til å henge med på turen om jeg hadde lyst på det. Men hun hadde dårlig tid pga lesing i forkant av et møte og kunne ikke bli med. Av en eller grunn var jeg uvanlig ivrig og ’up for the challenge’ og svarte med at jeg ville ta opp invitasjonen. Og at jeg håpet jeg ville overleve. Jeg var fortsatt ikke helt klar over hvorfor både Petter og kugo ville ha med ei sakte jente på tur med dem, men håpet at de ikke ville angre på det!

Godt med utsikt og flott gåterreng under føttene
Godt med utsikt og flott gåterreng under føttene

Vi møttes litt etter kl.11 på Tromsdalen og jeg hoppet inn i Petters bil og vi kjørte til Laksvatn for å treffe kugo og fikk skyss med ham videre til Signaldalen. Planen var å gå en hestesko over alle tre topper på Markusfjellet, mot klokken. Etter å ha kjørt litt inn i Stordalen, ble veikvaliteten betydelig dårligere og vi parkerte litt før parkeringsplassen hvor det finnes et skilt med informasjon om løyper i området. Ifølge skiltet er det ei bru over Stordalselva (Tyskbrua) ca. 3,5km unna. Fra brua går det også ei løype opp skogen. Virker som et perfekt opplegg for å ta høydemeter så smertefritt som mulig tenkte jeg. Før vi begynte la jeg merke til at begge gutter var utstyrt for løpetur (løpesko, mini-tursekk uten vann osv.) mens jeg stilte med ordentlig fjellsko og tursekk av helt vanlig størrelse (30l) og 2,5l vann. Dette kommer til å bli en interessant tur tenkte jeg. Jeg er både dårligere trent og bærer minst dobbel så mye vekt som disse to som er i mye bedre form…….Vi fulgte en slags traktorvei noen hundremetrer, allerede i et betydelig høyere gåtempo enn jeg vanligvis pleier å bruke. Det gikk greit, men kun fordi det var helt flatt og oppstigningen hadde ikke begynt enda.

På veien opp til pt. 1345
På veien opp til pt. 1345
Matpause
Matpause
Videre til Markusfjellets vesttopp
Videre til Markusfjellets vesttopp

Snart kom Markusfossen og Stordalselva til syne. Det er et imponerende syn med den bratte sørsiden av Markusfjellets sørtopp som ruver over fossen. Mens vi stoppet for å ta noen bilder av fossen, så vi også på skogen. Det kom en (antakeligvis typisk) kommentar fra kugo: ’det er fristende å gå rett opp’ eller noe sant. Jeg hadde innsett at det ville bli en slik skogsetappe i løpet av turen. Som sagt, det finnes ei fin bru over elva og en tursti som går opp denne tette skogen, men hvorfor gå noen ekstra kilometer inn i dalen når det er mulig å prøve en direkt variant for å komme seg opp skogen? Sånn går det på en kugo-tur tenkte jeg.

En søndagspasertur for disse guttene
En søndagspasertur for disse guttene
På ryggen mot vesttoppen
På ryggen mot vesttoppen
Begynner å bli meget fin utsikt i nord
Begynner å bli meget fin utsikt i nord

Men først var det elva som måtte krysses. Uten den fine Tyskebrua. Her snakker jeg ikke om en helt vanlig bekk som har bredde på bare en eller to meter. Nei, her var det ei ordentlig elv på ca. 20-30m bredde. Jeg begynte å lure på hvordan elva kan krysses uten å få vann i skoene, men jeg fikk ikke tid til å tenke mer på det før jeg skjønte at guttene var allerede i gang med å vasse gjennom elva UTEN å ta av skoene. Åja, sånn går det på en kugo-tur tenkte jeg. Da måtte jeg skynde meg og gjøre det samme for å ikke miste turkameratene mine. Jeg gruet meg veldig til å få kaldt vann i skoene men pustet dyp og gikk ned i elva. Dette var sikkert min første ordentlig elvekryssing. Det gikk greit. Heldigvis ble det ikke mer enn ca. 30cm dybde.

Petter og Kent Hugo på vesttoppen
Petter og Kent Hugo på vesttoppen
Troms sitt svar på Table Mountain: Didnojiehkki
Troms sitt svar på Table Mountain: Didnojiehkki
Turen ned fra vesttoppen
Turen ned fra vesttoppen

På andre siden av elva fikk jeg tømme bare en sko. Ifølge Petter ville skoene tørke opp i løpet av turen. Og så gadd jeg ikke med å tomme den andre. Nå kommer det et par ord om skogen. Den er tett og bratt og nå måtte vi komme oss opp uten sti. Tempoet var fortsatt høyere enn jeg er vant til å gå i. I begynnelsen var det ikke så ille. Det var omtrent det samme som opplevelsen på Istindaksla. Høyt gress, busker og noen trær. Det var overkommelig uten mye ubehag. Litt treklatring kreves. Men da vi kom høyere opp ble det til en skikkelig krattskog. Guttene var noe flinkere til å forsere en rute gjennom alle trær men for min del gikk det veldig sakte. Veldig veldig sakte. Er det mulig tenkte jeg. Etter en evighet i den vertikale krattskogen dukket jeg opp (endelig) i et trefritt område hvor guttene ventet på meg. Jeg var klar til å kollapse i gresset. Dette gjorde jeg ikke, men vi tok en kjapp spisepause her likevel og dette var jeg glad for. At jeg bare klarte å henge med på turen så langt var sannsynligvis bra underholdning for guttene.

Litt klyving ned
Litt klyving ned
En vellykket jakt etter en vannkilde med vestoppen bak
En vellykket jakt etter en vannkilde med vestoppen bak

Men nå var det verste unnagjort og det var mulig å se helt opp til ryggen nord for oss. Det så rimelig slakt ut og terrenget var virkelig bra og det minnet meg om turene jeg har gått tidligere i både England og Skottland. Godt å føle seg hjemme. Denne etappen gikk bra. Tempoet var nesten behagelig nok til at jeg klarte å ikke være mer enn ca. 50m bak guttene (en rekord for meg) og snart ble det nok en spisepause i solskinnet. Fin utsikt over Stordalen herfra. Nå var det nesten koselig å være med på en kugo-tur. Sånn ville jeg at turen skulle fortsette. Vi gikk videre til pt. 1345 og her begynte ryggen til Markusfjellets vesttopp. Det blåste en rimelig frisk bris langs ryggen som gjorde temperaturen veldig komfortabel for å holde et høyt tempo.

På veien opp til hovedtoppen
På veien opp til hovedtoppen
Utsikt mot nord
Utsikt mot nord
Enda mer klyving
Enda mer klyving
Guttene på toppen av Markusfjelklet
Guttene på toppen av Markusfjelklet

På høyre siden mot Finland (øst) var det faktisk veldig mange kjedelige topper, men mange flotte og interessante topper nord for oss. Skjønte ikke at Troms har så mange svar på den kjente Table Mountain i Sør-Afrika. Det er mange fjell som var skikkelig flat på toppen men hadde bratte sider. En flott og noe slak fjellrygg førte oss opp til Markusfjellets vesttopp og her ble det nok en kort pause før vi kom i gang med turen ned til skaret mellom Markusfjellet vest og hovedtoppen. Det var overraskende bratt på denne vestryggen vi gikk ned. Det ble litt klyving ned i noe løst terreng. Overkommelig men kanskje ikke det beste Markusfjellet har å by på. Likevel kult å kikke opp igjen fra skaret. Nå var det to desperate gutter som var på jakt etter vann siden vi ikke hadde truffet noen elver siden vi var i skogen. Den eneste anledningen dukket opp like før vi begynte å gå opp ryggen til den høyeste toppen på Markusfjellet. En gammel snøflekk. Jeg vet ikke om de fikk noe bra vann fra å samle snø i vannflasken, men smaken var sannsynligvis ikke det viktigste.

Nyte utsikten
Nyte utsikten
Storvasstinden og Piggtinden er godt synlig
Storvasstinden og Piggtinden er godt synlig
Fortsatt høyt tempo til den neste toppen
Fortsatt høyt tempo til den neste toppen

Da var vi klare for den neste ryggen. Den var noe mer spennende enn det så ut nedenfra, og vi måtte komme oss over en liten topp først. I starten fulgte vi ryggen men siden det viste seg å være litt krevende (og litt for løst) å klyve rett opp, gikk vi ut på venstre siden for å finne en alternativ rute opp. Her gikk det greit med klyving, det var litt eksponert og mose på fjellet, så for min del gjaldt det å peise på og ikke tenke på konsekvensene hvis føttene skulle skli på mosen. Etter dette partiet var det stort sett steinur hele veien til toppen. Denne bakken føltes relativt tung og beina føltes slitne da jeg kom frem til toppen. Kugo og Petter hadde allerede kommet seg opp (trolig lenge før) og vi tok nok en pause ved den store varden. Nå var det bare en topp igjen.

Tilbakeblikk mot hovedtopopen
Tilbakeblikk mot hovedtopopen

Fra Markusfjellets hovedtopp ned til det neste skaret var det rimelig enkelt med bare et par punkter som måtte klyves. Jeg spilte catch-up igjen mens kugo og Petter løp i full fart nedover men det var ikke så lenge før vi ble møtt med den siste motbakken til Markusfjellet sin sørtopp. Ikke så mange høydemeter her, men beina ga beskjed om at de ikke ville klare å fortsette i raskt tempo opp denne siste bakken, det føltes som en tung affære å komme opp. Men det var godt å vite at det var bare å gå/ springe ned nå. Vi gikk ned omtrent mot sørvest i noen hundre høydemeter før vi gikk på skrå rundt fjellet mot øst. Her gikk vi i veldig behagelig terreng igjen og jeg synes vi kom ned ganske fort. Og så dukket opp den bratte krattskogen igjen og en ny historie om skoghelvete ble laget. Jeg gidder ikke å fortelle alt om hva som skjedde mellom tregrensen og der vi kom frem til elva (det blir potensielt lang historie), bortsett fra at det var uten tvil min verste mareritt noensinne, det føltes som en andre evighet i helvete og jeg setter pris på at jeg overlevde. Tviler om jeg kommer til å ta opp slike utfordringer flere ganger, men jeg kan bekrefte at det var en opplevelse for livet ;-)

Kom deg opp, Norge er ikkje skapt for å sitte på rumpa!!
Kom deg opp, Norge er ikkje skapt for å sitte på rumpa!!
Klare for nedturen
Klare for nedturen
Elvekryssing
Elvekryssing

Og så var det bare elvekryssing igjen. Med skoene på. Det var artig. Sånn går det på en kugo-tur! Petter og Kent Hugo: takk til dere begge for turinvitasjonen og for tålmodigheten deres, hele turen var veldig morsom i etterkant!

User comments

  • -
    avatar

    Tusen takk

    Written by kugo10 07.09.2014 19:33

    for at du har ødelagt alle mulighetene mine til å få noen med meg på tur i all overskuelig framtid...:)

    • -
      avatar

      Re: Tusen takk

      Written by hmsv1 07.09.2014 21:01

      Jeg forteller alltid sannheten, og i dette tilfellet skulle sannheten høres ut som en virkelig spennende opplevelse som folk må få med seg. Derfor tror jeg at du kommer til å bli bombardert med forespørsler om å være med på en kugo-tur ;-)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.