Monte Rosa 2011. (06.04.2011)

Drømmeuke i Monte Rosa, Sveits/Italia 6.-13.4 - 2011.

Årets Alpetur var lagt til første halvdel av april, noe som skulle vise seg å være et svært vellykka trekk.

På en tur for to år siden var også de høyeste toppene i Monte Rosa-massivet på grensa mellom Sveits og Italia målet. Vi ble da kraftig innesnødd på Schönbielhütte de første dagene, slik at vi måtte ”nøye” oss med heisbaserte dagsturer til Breithorn og Castor fra Zermatt på slutten av oppholdet.

Da brikkene falt på plass for en ny tur i år, fant vi ut at Zermatt var et greit utgangspunkt, da vi ville ha god nytte av logistikkmessige erfaringer fra sist. Vi hadde dessuten mye ugjort i Monte Rosa. Med billige Norwegian-billetter Gardermoen-Geneve og rundt fire timer med tog er reisa grei.

Første og siste natt var bestilt på Zermatt Jugendherberge, noe som vi hadde gode erfaringer med fra sist. Overnatting, middag og frokost av bra kvalitet til under 400 Nkr pr. pers/natt.

Værklaff

Etter en stabil og tørr vinter, var været litt mer skiftende den siste perioden før vi dro. Langtidsvarselet tyda imidlertid bra, og det skulle bare forsterke seg. Det hadde klarna opp den dagen vi ankom Zermatt og kort fortalt viste det seg og bli lettskya eller klart vær under hele turen, med unntak av en dag. Den var forresten ikke så verst den heller….

Monte Rosa Hütte

Vi valgte og legge de første dagene til Neue Monte Rosa Hütte (2883 m.o.h.). Hytta er verdt besøk i seg selv, og selv med bortimot full hytte, var flyten i aktivitetene svært god. Et teknologisk og arkitektonisk kunststykke etter min oppfatning. Hytta er veldig populær, men online-reservasjon gjør det enkelt å følge med på belegget og eventuelle avbestillinger.

Dag 1 og 2; akklimatisering.

Ut i fra snøforhold (lite snø under 2000 meter utenom preparerte traseer) valgte vi å gå til hytta fra gondolbanens toppstasjon på Kleine Matterhorn (3883 m.o.h). Derifra rant vi i preparerte traseer, før vi tok ned untere Theodulgletscher, til den møter den relativt flate Gornergletscher på om lag 2400 m.o.h. Herifra går det i slak stigning inn breen, og opp en bratt kneik til hytta.

Neste dag gikk vi en tur til Jägerhorn (3970 m.o.h). Overraskende krevende toppegg gjorde at vi ikke nådde helt til topps

Dag 3 - Drømmen om Dufourspitze

Det er et eller annet tiltrekkende med denne toppen, enten det er navnet, høyden (4634) eller den alpine karakteren. Gjerne er det vel en kombinasjon av disse.
Etter at jeg begynte å gjøre meg kjent med Alpene, har det vokst seg en drøm om å besøke toppen av dette fjellet.
Under klar stjernehimmel starta vi fra hytta kl. 05.30. Det var en stor opplevelse å følge overgangen fra natt til dag mens vi sakte vant høydemetere. I denne perioden brukte så godt som alle ruta via Silbersattel (skaret mot Nordend). Herifra var det drøye 100 høydemetere på faste tau opp is-/snø-/klipperenne til toppen. Klar luft, lite vind og fin temperatur gjorde dagen til en stor opplevelse. For min del merka jeg høyden godt utover dagen, slik at returen blei noe tyngre enn 1700 meter unnabakke skulle tilsi. Men vi rakk da middagen.

Dag 4 - Hviledag

Vi bevilga oss en hviledag på hytta, etter en lang tur dagen før.

Dag 5 - Til Italia

Alpin start igjen. Vi gikk opp Grenzgletscher under Liskamms mektige østvegg. Ved Lisjoch (4250) møtte vi “horder” av italienere på søndagstur i tynnlufta. Vi nøyde oss med en avstikker til Ludwigshöhe (4341) før vi rant ned til hytta Capanna Gnifetti (3647) på italiensk side av Monte Rosa.

Dag 6 - Toppsamling

Nydelig vær og vi tok oss en runde på Piramide Vincent (4215) – Vindstille på toppen, Corno Nero (4321) – Spiss, morsom topp og Parrotspitze (4432) – Flott snøkam. Det var mandag, og mindre, men fortsatt en del trafikk på toppene. Deretter tok vi ei ny natt på Gnifetti. Hytta har en helt annen karakter en Monte Rosa Hutte, men var absolutt verdt et besøk. God service.

Dag 7 - Skiftende vær.

Etter en vindfull natt satte vi kursen mot Sveits igjen, samme vei som vi hadde kommet. Skikkelige vindkast opp brefallet i retning Lisjoch, som vi ankom i tett skodde. Det var ikke langt mellom solgløtta, så vi fikk oss en tur oppom Signalkuppe (4554), med europas høyest beliggende overnattingsted. Tiltagende tåke, og mye vind gjorde at vi droppa Zumsteinspitze (4563) denne gangen.
Deretter lang nedkjøring ned Grenzgletscher til Monte Rosa Hütte. Først denne dagen kjente jeg god effekt av akklimatisering.

Dag 8 - Omvei til Zermatt.

Klart vær og kaldt. Vind på toppene. Nedkjøringa fra Gornergletscher til Furi var bortimot snøfri, og den snøfrie stien fra breen og fram til Rotenboden frista heller ikke. Derfor gikk vi østover om Cima di Jazzi (3803), før vi returnerte ned Findelgletscher til heisstasjonen Gant. Derifra gikk ferden videre i gondol opp til Blauherd, og på ski langs preparerte traseer nesten ned til sentrum av Zermatt.

Deretter blei det dusj, middag og overnatting på ungdomsherberget, før returen hjem neste dag.

En tur som absolutt gav mersmak.