Norges tak (22.09.2012)  

Hadde egentlig planlagt min første tur til Jotunheimen 14 dager tidligere, men pga. relativt dårlige tilbakemeldinger fra yr.no den aktuelle helga, ble turen droppet.

Imidlertid så værvarslet relativt lovende ut for aktuell helg, og jo nærmere helga nærmet seg, jo mere positiv ble yr.no. Torsdags kveld bestemte jeg meg for å dra neste dag etter arbeidstid. Kontaktet Spiterstulen, og fikk beskjed om at det ikke var problem med å få overnatting aktuell helg, men jeg måtte sjekke inn før kl. 23:00 på fredag.

Fikk godkjenning fra min sjef om å ta meg fri påfølgende mandag, da han mente at fjelltur var en fornuftig rekreasjon. Tenkte også å ta fri litt tidligere på fredagen, men det gikk dessverre ikke. Ettersom jeg ikke startet kjøringen før ca. kl. 16:00, skjønte jeg fort at fristen på Spiterstulen kom til å ryke, ettersom jeg skulle kjøre nesten 700 km. Satset imidlertid på å finne overnatting i Lom.

Ca. 00:30 natt til lørdag kom jeg fram til Lom. Stoppet på første hotell (Fossheim hotell), og spurte etter et enkeltrom, men fikk beskjed om at det var fullt. Men jeg kunne prøve ca. 200 m. lengre ned i gata. Ved neste forsøk var døra stengt, så jeg brukte "callinganlegget" for å få kontakt med nattevakta. Fikk melding om at de også hadde fullt belegg, men jeg kunne forsøke rett over gata. Der var døra stengt, og ingen ringeklokke, så jeg tuslet bort til en pub som holdt til i samme bygningsmasse. Der var det god stemning i lokalet, men bartenderen kunne fortelle meg at de også var fullbooket. Det hadde imidlertid "hørt rykter" om at det fortsatt skulle være ledig rom på Fossheim. Javel... tuslet tilbake og forsøkte på nytt, og lurte på om de kunne skaffe noe rom eller om jeg måtte overnatte i bilen. Etter å ha hentet sjefen, og litt fram og tilbake for å sjekke romstatus, fikk jeg faktisk et enkeltrom i enkel standard. Det ble ikke billig (kr. 990,-), men følte ikke at jeg var i posisjon til å prute. Frokosten var imidlertid meget god.

Campingplassene like før Lom kunne ha vært et alternativ, men ettersom de var mørklagte, antok jeg at det kunne være noe utfordring å finne/vekke personalet. Så det var heller ikke et fristende alternativ.

Kjørte videre opp til Spiterstulen i supert morgenvær. Fikk sjekket inn på eget enkeltrom for de 2 neste dagene, og det var en positiv overraskelse såpass tidlig på morgenen. Dermed kunne jeg ha base på rommet i steden fra bilen til første toppstøt (Galdhøpiggen). Glittertind skulle bestiges dagen etterpå.

Startet ca. kl. 10:00, og begynte i et optimisktisk tempo i ypperlig vær. Skjønte fort at det var flere som gikk samme rute etterhvert som jeg tok igjen grupper med personer som gikk i lag. Utsikten ned mot Visdalen ble bare flottere og flottere. Etterhvert dukket også snøen opp, og siste bakken opp før det flater litt ut før ny bakke opp til selve ryggen, tok jeg en drikke- og spisepause. Da hadde det vært en dame som hadde "pisket" hunden sin for å holde følge med meg opp siste kneika.

Da jeg skulle starte opp igjen, kjente jeg begynnende krampe i leggene. Slike symptomer har jeg aldri tidligere kjent så tidlig på en fjelltur. Tempoet sakket betraktelig, og da jeg kom opp på selve ryggen og kunne se ned på Styggbreen (et mektig utsyn), måtte jeg stoppe opp og tøye ut i tillegg til å nyte utsikten. Dessuten begynte det å skye til mot toppene. Det ble en fin trolsk stemning videre oppover ryggen forbi Svellnose og mot Keilhaus Topp, med relativt dårlig sikt videre oppover, men likevel klattvis utsikt mot breene på begge sider. En virkelig flott rute langs ryggen. Måtte imidlertid stoppe oftere og oftere for å strekke ut leggmusklene, og var faktisk usikker på om jeg ville greie å komme opp den litt bratte kneika til Keilhaus Topp i løssnøen. Men viljestyrken til å nå toppen var stor. Den siste biten opp til Galdhøpiggen måtte jeg bruke krefter på hvert steg for å strekke ut føttene.

Heldigvis lysnet det opp slik at jeg fikk ganske bra utsikt fra toppen. Ettesom det kom horder med folk fra begge veier, ble det rimelig stappfullt på toppen. Fikk tatt noen bilder, og gikk inn i hytta for å varme meg og avvente bedre sikt. Her var det særdeles trangt, men var heldig da jeg etter kort tid fikk overta sitteplassen til en dame som skulle ut igjen. Her satt jeg nesten en time for å hvile muskulaturen i leggene. Dessverre ble skydekket liggende over toppen slik at det ikke klarnet til flere ganger.

Turen ned gikk heldigvis lettere, så da ble det en bitteliten avstikker fra stien for å nå Keilhaus Topp, og opp en litt bratt motbakke for å ta med toppen av Svellnose. Da jeg kom til hytta, stupte jeg rett på madrassen. Jeg var rett og slett unormalt sliten, og kjente at leggmusklene var rimelig møre. Hørte matklokka ringe for middag, men orket ikke å røre meg. Etterhvert fikk jeg tatt meg en dusj, og kjørte ned til Lom for å spise middag. Jeg lurte virkelig på om jeg ville være i stand til å nå Glittertind neste dag. Gårsdagens lange biltur etter en full arbeidsdag og uregelmessig matinntak (mest snop) hadde nok vært en dårlig oppladning.

Brukte ca. 3t og 40min opp, og 2t ned.