Skagastølstraversen fra nord (25.07.2024)

For en tur!
Kvelden før satt jeg og Olav i teltet og planla morgendagen. Værmeldinga var bra. Anders var på vei oppover, uten å vite hvilken tur som var tenkt. Et par andre bekjente, Sondre og Mathilde var også i nærheten. Vi visste de var bra til å klyve, og antok at de ikke kunne ei knute. Det stemte:) Vi kom fram til at vi hadde utstyr nok til å invitere de med, og pønska ut noen mulige måter å løse klatring og sikring før de ble invitert. 07:42 dura 5-mannstaulaget av gårde mot Nordre Skagastølstind.

Gikk rolig, men jevnt opp til Nordre. Brukte nesten to og en halv time hit. Videre var vi litt usikre på hvor langt ned i sida man måtte før kom oss opp på ryggen mot Skagastølsnebbet, men dette ga seg egentlig selv bare vi kom i gang. Fulgte ryggen fint over Skagastølsnebbet og klatra ned til ei hylle i V-skaret.

Her ble det litt venting på et annet taulag. Det hadde egentlig vært fint å se hvor det var bra å gå, men jeg fulgte visst ikke særlig mye med på det. Knøyt meg inn og tok meg opp første taulengde. Litt stor retningsendring og taudrag ble det. Mathilde og Sondre blei montert på taua av Olav med prusik og microtrax. Det fungerte rimelig bra. De klipte taupet av kilene de møtte, og klippa det på igjen bak seg. Anders og Olav ble topptaua opp på vanlig måte. Bra å se at planen fungerte, men så også at det tok litt tid.

Jeg og Olav bytta plass, og han leda oss opp en direktevariant før vi pakka ned tauene igjen.
Videre var det mye luftig klyving videre.

Neste større utfordring var Halls hammer/Patchells sva.
Det ble påstått at den i laget med lengst bein skulle lede an ettersom utfordringas aller første skritt var langt. Tenkte jeg måtte holde meg for god til å bruke den taustumpen som henger der, og var litt spent på om foten skulle rekke bort til bankebolten man kan stå på. Bevegeligheten viste jeg å akkurat være god nok. kløna litt med veivalg videre, men fant ut av det. De andre fulgte bra på. Litt videre mot Vesle var det et veldig utsatt sva hvor jeg stoppa litt opp. Jeg mente det var unødvendig å ikke sikre der, og det var vel egentlig flere enige i etterpå. Jeg fikk hvertfall kasta ned litt tau til å passere det punktet. Videre greit opp til Vesle Skagastølstind. Vi hadde vært ute 8 timer nå, og så rett mot siste klatring.

Det lå en tjukk lilla stropp for rappell her. Den var sikkert bra, men var vanskelig å se hvor bra blokka var. La på en kile og tau, og rappellerte ned. Akkurat det var nok noe mer utfordrende for andre i laget. Dette tok tid:) Da alle var nede fikk vi vel dratt tauet en snau meter før det var helt låst. Dro på noen prusiker som vi hang 2 mann i, men det var ikke snakk om. Olav hadde lagt merke til et permanent kjettingfeste noen meter lavere enn hvor vi rappellerte fra. En måtte opp, og tauet måtte flyttes. Rappellen opp ble dagens klart hardeste klatring. Jeg clogga opp på begge tauene. Måtte jukse litt over en kant der også. Sprekken knuta hadde kilt seg i var helt perfekt for å feste tau. Å riste løs det tauet fra 50 meter under ville ikke gått for alt i verden.

At klatringa fra Mohns skar så litt slakere ut da vi nærma oss var i grunn greit. Begynte å bli litt mentalt sliten av å være i høyden. Vi kløyv litt i starten, før Olav leda en lang lengde. Videre gikk vi uten tau opp.

Nærmere kl. 19 på kvelden var på vi toppen. Blå himmel, god stemning, men det hadde begynt å blåse litt. Etter 4-5 minutter var jeg litt utålmodig, og ivrig på å komme oss ned. Olav viste vei ned til rappellfeste. Han rappellerte ned, mens jeg hjalp til på toppen. Rappelleringa gikk raskere enn ned fra forrige topp, og snart var vi nede på Hjørnet. Lite visste vi om at det var 2 til, som må ha vært rundt 30-40 meter unna oss på rappellsteinen, som også gjerne skulle vært med ned. Vi hørte eller så de aldri, men vet at de hadde klatra over en time da vi var der. (Redningsaksjonen den dagen kan man lese om andre steder. Det gikk heldigvis bra med de, men det må ha vært et helvette å ligge der i uvissheten og vente gjennom uværet som kom.)

Svaene opplevdes noe lange for noen av oss, men vi holdt grei fart ned. Vi knøyt oss inn i tau over breen og kløna fælt over partiene med blåis. Med ett stegjern, med staver uten stegjern osv. Var litt dårlig utstyrt for akkurat den biten...

Nærmere midnatt ble turen avslutta med nattbad i elva, kun iført hodelykt. Helt rå tur!