Archive - Date
Archive - Activity
Peakbook-Friends
Vinterklatring Bitihorn
- Date:
- 14.11.2018
En nitrist grå arbeidsdag i Oslo fant en bra avslutning allikevel. Rett etter Beitostølen var tåka borte og vi kunne sette opp teltet under en utrolig flott stjernehimmel. Etter noen vurderinger, hvor det kunne være best å teste ut øksene for sesongen, valgte vi rute 287 i klatreføreren som vi fikk anbefalt av en tindeklubb kollega. Tror ikke at vi fulgte rutebeskrivelsen slavisk. Vi klatret først opp en kamin, så et lite riss til høyre. Deretter kløv vi et system av små snørenner videre. Totalt 3 taulengder, graderingen M3 hvis man unngår de bratteste rissene.
Vi toppet ut rett etter 12 og hadde da fortsatt noen timer å slå i hjel. På grunn av de fantastiske snøforholdene (hard firn snø som på våren), løp vi ned igjen og traverserte til snørenna, rute 291.
Mange har nok >>>
Fine høstdager og østlandsalpinisme: Englestigen og Accadia
- Date:
- 20.10.2018
Etter to fuktige kvelder med jobben i Kristiansand rakk jeg så vidt kl 7 flyet hjem til Oslo. Etter litt avslapping hjemme møtte jeg Herman for å utforske Glassåsen i Tranby, et av de få stedene i Oslo regionen som byr på flertaulengders klatring.
Grunnet dårlig førerstudie og ettervirkninger av jobbfesten tok det litt lang tid før vi fant innsteget. Først kjørte vi feil minst to ganger før vi kom til parkeringen. Så rotet vi oss bort til venstre siden av veggen, der klippen skal være svært løs (som beskrevet i føreren, hvis man gidder å lese nøye). Til slutt kom vi fram allikevel. Ruta er omtrent midt i veggen og tydelig merket med en varde og søppel ved innsteget. Herman nølte ikke lenge og satt i gang med første taulengde. Det startet med et bredt riss som fører til >>>
Sunset Boulevard
- Date:
- 04.08.2018
Etter fem uker i Østerrike og (andre alpeland) var det fint å være på tur i Norge igjen. Fredag kveld dro Herman, Lars R og jeg til Nissedal for å leke vertikalt på Hægefjellet. Da vi startet kjøreturen var det litt uenigheter om veivalg og hvem som skulle få lov å drikke øl i bilen. Noen hevdet at å kjøre vi a Kongsberg er raskest, og at Andersnatten lo i Nissedal. Men etter at Liertoppen var passert ble det bestemt at Lars R ikke skulle bestemme. Det hjalp lite og diskusjonene i bilen fortsatte. Heldigvis ble vi allikevel enig om ruta som vi skulle klatre dagen etter. Valget falt på ruta «Sunset Boulevard». VI+ og 12 lange taulengder hørtes jo veldig spennende ut. Men Herman har gått ruta i fjor, så jeg sov rolig i teltet under veggen.
Vekkerklokken ringte kl. 5:30 for å >>>
Ringstind - "One step in the clouds"
- Date:
- 04.06.2018
Kjetil og jeg hadde noen skikkelig skumle planer på en kjent topp i nærheten av Turtagrø, men et (feilaktig) vindvarsel på yr endret planene våre. Etter en avslappende og kjempegod middag på Turtagrø og en kort teltnatt nede ved Fortun, la vi ut på en skikkelig alpin tur som hadde det meste av tindesportens ingredienser. Vi startet ved parkeringen på tindevegen (ca. 1.220moh) og etter en drøy times innmarsj sto vi under nordsiden av Soleibotntind. Nordveggen fristet, men vi hadde kun en øks hver, altså ble det nordryggen som skulle danne veien til topps. Jeg har gått ruta en del ganger før, den byr på flott snøklatring på snaue 40 grader og en enkel, men svært eksponert og utsiktsrik toppegg.
Etter 2,5 timer sto vi på Store Soleibotntind. De fleste som står på denne toppen >>>
Bratte linjer på Trollstigen
- Date:
- 18.05.2018
Årets siste (?) skitur i sommervarmen på Trollstigen. Takket være tidlig avgang i Oslo (kl 04:00 fra Stabekk) rakk vi en fantastisk ryggtravers der vi fikk med oss begge Finnan toppene og Alnestind. Grunnet nattefrost hadde vi glimrende forhold, både opp og ned. Klatringen på eggen var aldri vanskelig, men vi var allikevel glade for sikringsmidlene vi hadde med oss. Den lange dagen ble avsluttet med øl, vin og salmalaks på en camping plass i dalen.
Dag 2 dro vi opp på Trollstigen igjen. Denne dagen valgte vi østsida av veien på jakt etter spennende skikjøring. Vi snø-klatret opp Stigbottrenna for å bestige Stigbotthornet via nordryggen, en rygg med forferdelig løst stein men utrolig fin utsikt (blant annet ned til Trollstigen). Etter en kort bratt nedkjøring gikk vi videre til >>>
Monsterabfahrt vom Finsteraarhorn
- Date:
- 06.04.2018
Wieder ein gemütlicher Morgen. Der Wecker läutet um 3 Uhr. Verschlafen setzen Andy und ich uns ins Auto und fahren nach Interlaken. Nach gut 4 Stunden Autofahrt geht es mit dem Zug weiter, der uns auf den höchsten Bahnhof Europas bringt.
„Super akklimatisiert“ starten wir um 10.30 mit der Überschreitung der Berner Alpen. Bald sind die Touristenscharen hinter uns gebracht, spätestens ab dem Mönchsjoch sind die Bergsteiger unter sich. Nach einer kurzen pulvrigen Abfahrt wird auf ca. 3.300 m angefellt, um auf das Fiescherjoch zu gelangen. Wetter und Verhältnisse waren perfekt, die grandiose Gletscherwelt atemberaubend. Gegen das hier wirkt der Gepatschferner wie ein Kinderspielplatz, war Andys trockener Kommentar.
Die Jungfrau Gletscherwelt war nach dem Neuschnee des Vortags tatsächlich >>>
Den eventyrlige vintertraversen
- Date:
- 09.03.2018
En dag i begynnelsen av mars. Jeg ser på et folketomt Jotunheim som bader i vintersolen. Foran meg åpenbarer det seg noen av Hurrunganes majestetiske topper, med kammer og vegger plastret av snø. Jeg står på en sylskarp egg, det stuper ned flere hundre meter på begge sider. Forsiktig balanserer jeg videre i håpet om at Lars hopper ned på venstre side hvis jeg skulle falle til høyre, og omvendt. Plutselig sier noe stopp i meg. Jeg psyker ut, gidder ikke å måke meg videre på så utsatt terreng og uten mulighet til å finne stein for å plassere sikringer.
Skildringene ovenfor er fra en vintertravers av Austabotntindene i Vestjotunheimen. En tur som jeg har gått to ganger på sommeren og som har stått på vinterklatringens ønskeliste en god del år. Etter en meget ufin influensa >>>
Sigdals kuleste linje
- Date:
- 03.02.2018
Andersnatten i Sigdal kommune er et skikkelig landemerke. Den gir landskapet en spesiell karakter og var et yndet motiv for Theodor Kittelsen. Også mange klatrere er godt kjent med toppen. Det skyldes sørøstveggen der ruta «den hvite stripa» er en av Østlandets store klassikere. Det som ikke alle er klar over er at det renner et lite sig nedover veggen og dette kan skape svært fine isklatremuligheter.
Siden veggen ligger sørvendt trengs det en stabilt kald vinter for at det danner seg nok is at klatringen blir forsvarlig. Og slike gammel dags vintre har vi ikke vært velsignet med de senere årene. Men 2018 er annerledes. Endelig en skikkelig vinter. Vi har klatret en masse is i sesongen så langt og jeg tenker på frosne fosser når jeg legger meg og når jeg våkner. Men tanken på >>>
ISFESTIVALEN
- Date:
- 20.01.2018
Endelig en stabil vinter med gode isforhold i nærområdet. Etter mange økter med isklatring i Heggedals hengefoss var jeg mer en klar til å begi meg ut på litt større eventyr. Da passet det utrolig bra at selveste kongen av hengefossen, Lars Rønnevig, inviterte til isfestivalen i Stavadalen.
På deltagerlista sto det flere kapasiteter, Lars W, Herman Å, Jakob og Per. Jeg visste lite om stedet, men det viste seg at fossene ligger som perler på en snor i denne dalen. Så bra at Lars har hytte der! Lørdagens vær bød ikke på mye mer en tåke og snøfnugg, men fossene var fine. Vi delte oss opp i tre lag. Lars og Jakob klatret det krevende Skardesiget, Lars R og Per satset på «Maken», mens Herman og jeg gikk løs på klassikeren i området, «O’hoi».
Takket være skiene våre, ble >>>
