Magisk skikjøring i Lyngen (14.06.2019)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Østre Lenangstinden (1,575m) | 14.06.2019 |
|---|---|---|
| Østre Steindalstinden (1,504m) | 14.06.2019 | |
| Tvillingstinden (1,437m) | 14.06.2019 |
En helg i mai, på tur med Herman på Gjuratind i Romsdalen. Vi tar av skiene og konstaterer. Dette må da ha vært årets siste svinger. Men nei, så feil kan man ta! Vinter og vår 2019 har vært svært snørik i nord, og sommersnøen i Lyngen er noe av det beste en skikjører kan oppleve. 13.juni satte Herman og jeg på flyet til Tromsø. Vi rakk akkurat midnattssolen da vi gikk av flyet kl 23.55. Etter en liten biltur og en kort, lys teltnatt, ble ukjente Steindalstind, 1.504m, valgt som dagens mål.
Fra riksveien på havnivå fulgte vi en meget fin sti opp til et platå. Været var perfekt, utsikten mot Storfjorden likeså. Vi tok på os skiene på ca. 600m, etter litt bortover vandring og en spennene kryssing av frosne innsjøer gikk det rett opp. Bratt, brattere, og enda brattere. Vi fulgte en snørenne som gikk nesten helt til topps. Etter en løs, men ikke vanskelig visitt til toppplatået kjørte vi ned. Først nokså spennende, med en del skrensing, så perfekt skiterreng tilbake til grønt og sommer.
Dagene i Nordnorges somre er lange, 1500m-turen var ikke punktum for dagen. Vi kjøpte forsyning på Lyngseide, deretter ble det et lite helvete å bære opp utstyret til teltplassen på ca. 250 i Koppangdalen. Kveldsolen forsvant fort i det østvendte terrenget, nå begynte en desperat jakt etter midnattssolen.
Den opprinnelige planen var å stå på Tafeltind, 1395m, klokken 00.00. Men Herman er søring, og jeg kommer fra et sted enda lenger sør. Så vi har ikke peiling. Tafeltind ligger rett sør for mektige Lenangstind, ergo ingen midnattsol der oppe! Heldigvis innså vi bommerten allerede i god tid før midnatt og bestemte oss for en annen topp, som verken har høydekvote eller navn på kartet. Vi sto der litt før halv tolv, og kunne juble. Solen tittet så vidt fram. Vi kalte toppen for Midnattstinden.
Ny dag, nye muligheter. Den meget bratte sørflanken på Østre Lenangstind sto på programmet. Dette fjellet skulle visst nok være et av Lyngens mest krevende mål, bratt, luftig og meget skreddutsatt. Men det er sommer. De største skredene har gått alt, og vi kom opp brattflanken uten stegjern og isøks. Toppeggen ble litt lengre og luftigere enn forventet, men følelsen på toppen var ubeskrivelig. Lyngen på sitt aller beste.
Å kjøre ned flanken var et eventyr i seg selv. Vi utløste hele tid små, saktegående sløsj-ras. Det gjaldt å unngå å seile nedover med sitt eget skred. Men kjøringen var super. Etter en kort, men veldig kald bad i et brevann måtte vi konstatere at skilysten ble bare større og større. Planen å klatre på Kvaløya ble lagt på is. I stedet nøt vi en sol- og ølrik aften i hagen til Jægervasshytta.
Søndagen startet med skikkelig gråvær. Vi gikk inn Forrholtdalen, innmarsjen går over en del morener og tar sin tid. Etter en drøy timer kommer man opp til en imponerende innsjø av smaragdgrønn farge. En på avstand litt truende bakke ble raskt unnagjort, vi sto på Forrholtbreen og ante de første solstrålene over oss. Og plutselig var skyene over oss borte og toppene glitret i solen. En fantastisk følelse.
Vestsidene var ikke tint enda, altså måtte stegjernene på for å klatre opp en ca. 400 meter høy, opp til 40 grad bratt snørenne. Vi kom opp til skaret mellom Forrholt- og Trolltind og så den store Lenangsbreen bade i sommersolen. Vi kjørt ca 50 meter ned før vi igjen måtte opp et storartet brelandskap til toppen av Tvillingstind. Utsikten fra Tvillingstind er enda mer imponerende enn fra de andre toppene vi har vært i Lyngen og lunsjpausen varte litt lengre enn vanlig. Vi tok på skiene på topppunktet, kjørte ned breflanken og gjorde unna siste motbakke før vi nøt de perfekt opptinte vestrennene ned i dalen igjen. Halve juni er unnagjort, jeg frykter at denne skituren var virkelig den siste for sesongen.
User comments
Wow
Written by mortenh 18.06.2019 13:17Rennekjøringen fristet ikke mye, men bortsett fra det var det en super rapport med vanvittig flotte bilder. Det så herlig ut. Du er jammen meg flink til å naile bra turopplevelser Coni.