Fine høstdager og østlandsalpinisme: Englestigen og Accadia (20.10.2018)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Askfjellet (494m) | 20.10.2018 |
|---|---|---|
| Glasåsen (460m) | 20.10.2018 |
Etter to fuktige kvelder med jobben i Kristiansand rakk jeg så vidt kl 7 flyet hjem til Oslo. Etter litt avslapping hjemme møtte jeg Herman for å utforske Glassåsen i Tranby, et av de få stedene i Oslo regionen som byr på flertaulengders klatring.
Grunnet dårlig førerstudie og ettervirkninger av jobbfesten tok det litt lang tid før vi fant innsteget. Først kjørte vi feil minst to ganger før vi kom til parkeringen. Så rotet vi oss bort til venstre siden av veggen, der klippen skal være svært løs (som beskrevet i føreren, hvis man gidder å lese nøye). Til slutt kom vi fram allikevel. Ruta er omtrent midt i veggen og tydelig merket med en varde og søppel ved innsteget. Herman nølte ikke lenge og satt i gang med første taulengde. Det startet med et bredt riss som fører til en markant skive. Etter ca. 25 eller 30 meter kommer man til en fin standplass under et gedigent tak. Derfra var det min tur. Fra standplassen måtte jeg balansere litt ut til høyre og klatre over et lite sva før jeg kom inn i et dieder. Og dette diederet fortjener virkelig klassiker status og de tre stjernene som det får i Drammens føreren. Av vedvarende vanskelighetsgrad og med mulighet å sette gode sikringer hele veien.
Diederet slutter på en liten hylle som inviterer til å etablere nok en standplass før man topper ut. Da sparer man seg for taudrag over kanter og busker og kan beundre klatrekameraten som lister seg opp det fine diederet mens man nyter utsikten. Den siste, korte taulengden er ikke like fin og forstyrres av noen busker. Men uttoppingen er av ypperste klasse. Rett etter stupets kant befinner varden seg, som er den mest naturlige siste standplassen. Etter klatringen dro Herman og jeg til eventyrlige Asker sentrum for å planlegge begynnelsen av is-sensongen.
Klatreinfo Englestigen:
TL 1: 30m, 5-, lett å sikre med kam’er
TL 2: 25m, vedvarende 6-, godt sikret, ta med kiler
TL3: 15 m, 5, også utstegslengden er bra sikret
Totalvurdering: Tre taulengder, fin utsikt, et magisk dieder. Ingen tvil, ruta fortjener tre stjerner.
Heldigvis ble det ikke for mange øl i Akser. Dagen etter måtte jeg være i form. Lars (Wegge) har lenge drømt om Accadia på Askfjell og denne dagen skulle vi gjøre et forsøk.
Vi møttes kl 8 i Lier, parkerte en bil og kjørte opp til Kleivdammen rett før bomveien inn til Eiksetra. Fra parkeringen fulgte vi en meget fin, blåmerket sti, forbi et blikkstille nedre Svarttjern og innunder den mektige og fryktinngytende østveggen av Askfjellet. Fra stien tok det kun fem minutter til innsteget som befinner seg sentralt under veggen og er ganske lett å finne hvis man studerer bildene i Drammens føreren. Askfjellets øststup er den største loddrette fjellveggen i Oslos omegn, ikke mindre enn 120 meter høy. Det finnes ingen lette ruter gjennom klippen, den eneste overkommelige varianten for «normale» klatrere er ruta Accadia, beskrevet som 3 stjernes klassiker og gradert til «stiv» 6+, men egentlig 7-. Jeg var glad for at Lars var gira å starte. 7- på egne sikringer er i grunn ganske tøft, så jeg syntes det var helt ok at han skulle lede cruxet mens jeg kunne kose meg med 5+ klatring.
Ruta starter allerede beintøft. Noen meter med ren sekser klatring, bare et ørlite riss tillater en sikring her. Med full konsentrasjon gikk det greit og Lars klatret jublende opp til første standplass (med to borebolter). Jeg fulgte etter og gjorde meg klar til min taulengde. Først måtte jeg trylle fram mine tre-klatringsegenskaper, fordi det eneste tak å finne i starten var et trestump. Deretter fulgte jeg et nydelig og utrolig bra sikret dieder som hadde fått de beste karakterene om det ikke var så begrodd. Etter ca. 20 meter kom jeg til en (naturlig sikret) drømmestandplass, en balkong (uten gjerde) midt i veggen. Etter noen hyggelige minutter med hviling, prating og titting, skulle alvoret begynne for Lars. Nå ventet et fullstendig loddrett parti med to eller tre crux’er. Først greit til venstre forbi et tak, så rett til høyre igjen for å komme til noen riss som går rett opp veggen. Lars gjorde en solid jobb og var med rette fornøyd med seg selv. «Bra Lars, bra klatret», skrek han da han passerte det første crux’et. Men det var ikke over med det. Han måtte nå ut til høyre, en vanskelig balansegang der hendene må få tak i en begrodd skive, nærmest i løse lufta. Da jeg fulgte etter taulengde tre var jeg meget imponert over at Lars klarte cruxet. Det fortjener grad 7-! Standplassen besto av to borrebolter igjen.
Nå visste vi at det vanskeligste var unnagjort. Høstværet var praktfull og vi lå godt an med tanke på tidsskjemaet. Vi hadde avtaler med konene våre, begge to. Så her var det ingen slingringsmonn. Jeg fikk æren av å lede taulengde 4, en ren nytelse. Vel sikret, bratt, men av mer moderat vanskelighet. Taulenge fem er en kort utstegs taulengde på noen få metere. Vi toppet ut etter tre og en halv timer og var strålende fornøyd med både ruta og innsatsen vår.
Klatreinfo Accadia:
TL 1: 35m, ren 6er i starten, og et punkt 6+ i midten. Starten kan sikres, men man må tenke litt. Først en liten kam i et «cm riss» og så en grønn Totem kam i et tverr riss på svaet på venstre siden. Resten er meget velsikret.
TL 2: 25m, noen meter tre/busk-klatring, deretter artig, og langt dieder som dessverre er noe begrodd. Sikringer settes hvor som helst. Opp til fantastisk naturlig sikret standplass
TL3: 35 m, først 5, så noen meter 6+ i rissystem, deretter en vanskelig balansegang til høyre og pinch (7-) for å komme til stand. Absolutt akseptabelt sikret, men krever selvsagt sine ferdigheter. Cruxet er bra sikret med store kam’er, men allikevel psykisk krevende fordi man nesten henger i løse lufta.
TL4: 35m, vedvarende 5, et punkt 6, en ren nytelse.
TL5: fem meter begrodd, men uproblematisk terreng til topps
Konklusjon: Accadia har virkelig potensiale for å være en klassiker. 120 loddrett, vedvarende klatring, aldri lettere en grad 5. Eneste minus er at ruta er delvis begrodd.
Tips: pakk lett og kun en sekk slik at man slipper rappell men kan gå turstien ned. Husk klatreforbudet på sommeren pga hekkende falk.
User comments