Gråhåmmåren - 650moh

Artikkel hentet fra Hein B. Bjerck

Å kunne snuble over (og gjenkjenne) gjemte og glemte saker i skog og mark er kanskje den av mine arkeologferdigheter jeg setter mest pris på. Og rimelig høyt på listen over saker som er kjekt å finne er nettopp BYGDEBORGER. Ekstra hyggelig å kunne dele dette med likesinnede i denne gruppen:
Rapport fra nyregistrert bygdeborg, «Gråhåmmåren», Gravura, Resdalen, Meldal k., Sør Trøndelag
N 62o56'20.0"/E 009o32'35.4"
Nesten helt tilfeldig oppdaget vi murrestene langs toppen av Gråhåmmåren, ikke så langt fra der vi har hytte ved Trollheimens nordvendte fot. Etter alle solemerker er den nyoppdaget, den første her i området --- og kanskje den høyestliggene i landet?
Den naturlige delen av anlegget er en hesteskoformet berg, Gråhåmmåren, omgitt av bratte stup og storsteinet ur langs foten. Topp-platået er 645 moh, og det nakne berget stikker seg godt ut fra de skogkledte åsene i området, synlig fra lang avstand. Etter som berget stikker opp over åsene er det fabelaktig utsikt innover fjellet mot Jøldalen og Jølfjellet, Trollhetta, Rindhatten, Raudfjellet, Resfjellet, og ikke minst over Resdalen mot Rindal. Mot Ø er utsikten begrenset av Gravurfjellet.
Med en håndholdt GPS Garmin Montana 650 med en nøyaktighet 3-5m ble det ca 75x50m store platået målt opp med 30 punkter (jf. tegning). Platået er ganske skarpt avgrenset av de bratte stupene. Målepunktene viste et indre areal på 1000-1200m2.
Mot SØ skråner berget slakt og det er lett atkomst. På tvers av hele den slake siden, fra stup til stup, er det murrester. Muren er av bruddstein som trolig stammer fra ura langs bergfoten. Lengden av muren er rundt 60 m. Lengst S er muren brutt av bratte berg, men også innover disse er det steinmur. På «innsiden» er toppen av muren i bakkenivå, fra utsiden er den flere steder 1.5 m høy. Mot midten, der hvor stien opp til platået går er muren lavere, sannsynligvis er dette inngang til borgen. Parallelt med muren, litt lavere og 10-12m fra (SØ) er en litt mindre tydelig steinvoll som kan være en ytre 10m lang mur, som også krysses av stien.
Den flotte utsikten gjør stedet til et opplagt turmål. På toppen av bergplatået er det risset mange navn og initialer i det myke berget, og tegnet et presist og tydelig hestehode. Noen ser ut til å være «gamle», kanskje 1800-tall. Mange steder er berget rødt og med store avflakninger som må stamme fra ild og varme. Noen steder har avflakninger spist seg inn over berg med inskripsjoner, og må mao være fra vår tid. Men her er imidlertid lite bålrester i form av steinringer og kullrester, og det er ikke utenkelig at noen av båltomtene kan stamme fra tiden da stedet fungerte som befestning.
Noen betraktninger om Gråhåmmåren bygdeborg
Formasjon og strukturer peker klart i retning av at dette er en bygdeborg som til nå har vært ukjent. Gråhåmmåren er en naturlig formasjon som har vært lett å befeste. Steinmurene som er synlige i dag har må ha vært fundament for en palisade av tre for å gjøre befestningen effektiv. Både den observerte muren og en antatt palisade representerer en betydelig arbeidsinnsats, en investering som understreker betydningen av befestningen. De bratte stupene er ikke brattere enn at det går å klatre opp under fredelige omstendigheter. Men med hunder som kan varsle, også i mørke, og med våpenføre inne i borgen ville borgplatået være lett å forsvare.
Ifølge Ingrid Ystgaards hovedfagsoppgave er det kjent et trettitalls bygdeborger i Trøndelagsfylkene, de fleste i Nord-Trøndelag. Størsteparten er datert til eldre jernalder, og må sees i sammenheng med offensive og defensive strategier i konglomeratet av små høvdingdømmer på den tiden. Slik sett er det naturlig å knytte Gråhåmmår-borgen til denne tiden.
Borgens størrelse, at her ikke finnes vann, og ikke minst beliggenheten langt fra gårdsbebyggelsen innebærer at dette neppe har vært en tilfluktsborg. Men anlegget ville ha fungert utmerket som en befestet observasjonspost. Utsikten antyder hva som skulle overvåkes: Resdalen over mot Rindalen. Det er dermed nærliggende å tro at det er noen på Meldalsiden som har bygget og driftet borgen, og at det var Rindølingene eller noen som kom derfra som skulle overvåkes.
Av annen dokumentert virksomhet i borgens nærområde i eldre jernalder er jernutvinning. I Bjørklia, knapt 2 km NV for borgen er det funnet flere anlegg. Et av dem ble skadet ifm veianlegg i 1992, og ble undersøkt av Lars Stenvik fra Vitenskapsmuseet. Anlegget ble datert til Eldre Romertid 0-200 e. Kr. (1895+105 BP). Jernproduksjonen må ha vært viktig, prestisjetung og svært verdifull, og dermed et opplagt element i høvdingenes maktstrategier. Borgen på Gråhåmmåren kan godt ha vært del av et sikkerhetsopplegg for å hindre raid og ran under jernproduksjonen i dalen. Interessant nok gir bygdeborgens utsiktsfelt en pekepinn om at det var meldalingene som sto for jernproduksjonen i Resdalen på denne tiden, og at forholdet til naboene i Rindalen (og kanskje videre) innebar at det var behov for beskyttelse og defensive strategier.

Hein B. Bjerck
20.10.2014

Kart

Bilder

Innledning

Atkomst

Vinter

Tips og diverse

Bilder

Startsteder

Eksterne lenker

Litteratur og kilder