Nestangen Utsiktspunkt

Kart

Bilder

Innledning

Atkomst

Vinter

Tips og diverse

Bilder

Startsteder

Eksterne lenker

Litteratur og kilder

H

Nestangen
Historisk kirkested der to store elver møtes
Nes kommune
Areal: 10 km2
Området ligger i landskapsregion 3) Leirjordsbygdene på Romerike
BELIGGENHET
Landskapet omfatter elvemøtet der Vorma munner ut i Glomma fra nordvest, sør for E16. Nord for elve- møtet ligger Nestangen med Nes kirkeruiner på en høyde ute på spissen. I tillegg omfatter det jordbruks- arealer på østsiden av Glomma og på sørsiden av Vorma. I sør grenser området til tettstedet Årnes.
BESKRIVELSE
De store elvene Glomma og Vorma som renner gjen- nom nordøstre del av Romerike skjærer gjennom Nes og deler kommunen i tre. Landskapet langs elvene består av hav- og fjordavsetninger med leire og silt (mjele) som mange steder er gjennomskåret av ravi- ner. På østsiden av Glomma er sandavsetninger lagt opp i elvens innersving.
I samløpet mellom Vorma og Glomma er det dannet et stort, spisst nes med bratte bakker og raviner ned mot elvene. Sør for Vorma og øst for Glomma – på motsatt side av Nestangen – er det store sletter ut mot elvesvingene.

Gamle gårdsnavn, gravhauger og gravfelt fra jern- alderen, samt spor i dyrket mark etter eldre tiders bosetting og aktivitet, vitner om at landskapet her har vært bosatt og i bruk fra langt tilbake i tid. Det er synlige gravhauger på gårdene Vormnes, Vormsund, Ullershov og Haug. På østsiden av Glomma ligger det rester av et større gravfelt på gården Henni. Her sto det også en kirke som ble lagt ned tidlig på 1600-tallet.
Området preges i dag av gårdsbruk med store jord- bruksarealer der korndyrking dominerer på slettene. Det er også en del husdyrhold og eng. I ravinedalene er beiter stedvis holdt i hevd. Enkelte ravinedaler og elvebredder er skogkledte. På Nestangen er det også store naturverdier, samt gammel hagemark og slåtte- mark og et særpreget beitelandskap. Gårder med bygninger fra både 1700­, 1800­ og 1900­tallet gjen- speiler utviklingen i landbruket.
Nestangen heter på folkemunne også Gamle Nes. Ytterst på neset ligger Nes kirkeruiner i vakre omgi- velser. Kirkens geografiske plassering er ikke tilfeldig.
Stedet var et viktig knutepunkt den gang elvene utgjorde de viktigste ferdselsårene i innlandet. Gårdsnavn som Ullershov og Disen er knyttet til norrøn mytologi og tyder på at området allerede i førkristen tid kan ha vært et kultsentrum.
Romerike var sannsynligvis alt i førkristen tid delt
i tre tinglag (tridjunger); Sørum, Ullensaker og Nes. På 1100-tallet ble Nes kirke oppført som en av Romerikes tridjungskirker, det vil si en av tre hovedkirker på Romerike. Det er antatt at den kan ha hatt en forgjen- ger i tre som ble bygget så tidlig som på 1000-tallet.
Nes kirke ble opprinnelig bygget som en steinkirke i romansk stil. Kirken gjennomgikk flere byggetrinn og ombygginger i løpet av sin 700-årige historie. Den siste store ombyggingen fant sted i 1697, da kirken fikk sin nåværende form som korskirke preget av nordisk barokk. De tidligere bygningsfasene er i dag synlige i form av fundamenter i bakken inne i kirken.
I 1854 ble kirken herjet av brann etter et lynnedslag, og på grunn av rasfare ble den ikke gjenoppbygd. Inventaret som ble reddet ble flyttet til den nye

34 Riksantikvaren Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Akershus
kirken som ble oppført i 1859­1860 ved den nye hovedvegen (dagens E16) omkring en km lenger nord. Sammenraste deler av ruinene ble rekonstruert slik
at murene i dag framstår som nesten komplette opp til takhøyde. Ruinene er senere blitt reparert og kon- servert flere ganger. I 2010 ble det innviet et nytt, moderne klokketårn ved kirkeruinene.
Nes kirkeruiner er en viktig arena og et viktig møtested også i våre dager, og brukes fortsatt til gudstjenester, bryllup og arrangementer. Det er et stort lokalt engasjement for å skjøtte om Nes kirke- ruiner og landskapet rundt.
Før jernbanen ble anlagt til Eidsvoll i 1854 og til Årnes i 1862, var elvene på Romerike viktige trans- portårer. Nestangen var da et viktig trafikknutepunkt, med forbindelser og sundsteder over både Glomma og Vorma. Det viktigste sundstedet i Nes var trolig ved Vormsund gård på østsiden av Vorma. I 1909 ble sundstedet ved Hennisand på østsiden av Glomma erstattet av bru ved Årnes, etter at Årnes erstattet Vormsund som kommunesenter. Det betød slutten for Nestangen som trafikalt samlingspunkt i bygda.
På 1670-tallet tok stattholder i Norge, Ulrik Frede- rik Gyldenløve, initiativ til at det ble bygget en militær skanse rundt Nes kirke. Skansen var et ledd i en kjede av befestningsanlegg langs Glomma for å styrke for- svaret mot Sverige på 1600-tallet. Befestningen rundt Nes kirke dekket fergestedene ved Vorma og Glomma.
Noen år etter fredsslutningen med Sverige i 1679 ble Nes skanse lagt ned og fjernet og senere avløst av Blaker skanse ved Glomma lenger sør. Det er fortsatt noen spor igjen etter den militære virksomheten. Nestangen er et svært rasutsatt område. 20. sep- tember 1725 gikk det store raset på Nestangen som kalles Ullershovfallet. Alle husene på begge Ullershov-gårdene raste ut i Glomma, og nye hus ble satt opp lenger inn på land. På Nordre og Søndre Ullershov finnes det fortsatt bygninger fra den første gjenoppbyggingen. Disen gård ble på den tiden prestegård på grunn av sin sikrere plassering lenger unna neset.
Etter det store leirskredet i 1725 har det gjennom årene inntruffet flere store og små ras i området. For å sikre mot ras ble det i perioden 1965­1975 foretatt store elveforbyggingsarbeider i strandkanten rundt hele Nestangen.
LANDSKAPSKARAKTER
Elvemøtet til Vorma og Glomma og det markante neset nord for dette, utgjør de naturskapte rammene for landskapet. Dette er et åpent og bølgende jord- brukslandskap med åkerland, ravinedaler, beiter, og store gårder med bygninger fra 1700 – 1900­tallet som gjenspeiler utviklingen i landbruket. Nestangen, som var et viktig knutepunkt for ferdsel over land og på elvene, ligger sentralt plassert ved elvemøtet.
Ytterst på Nestangen ligger middelalderkirkestedet med Nes kirkeruiner. Gravhauger og andre kultur- minner fra førkristen tid gir området stor tidsdybde.
NASJONAL INTERESSE
Et særpreget landskap har oppstått der de store elvene Vorma og Glomma møtes i dette karakteris- tiske leirjordsområdet. Det er grunnlaget for at Nestangen har vært et viktig knutepunkt for ferdsel over land og på elvene, og derfor var et sentralt sted på Romerike i uminnelige tider. Nes kirkeruiner som ligger på tangen, var en av Romerikes tre hovedkirker i tidlig middelalder. Skansen som ble bygget ved kir- ken viser stedets strategiske betydning i forsvaret mot Sverige. Mye tyder på at Nestangen allerede i førkristen tid var et kultsentrum, og at det har vært kultstedskontinuitet fra jernalderen og frem til i dag. Landskapet med kirkeruiner, ny kirke, gravhauger, gamle sundsteder, prestegård og øvrige gårdstun utgjør et helhetlig kulturlandskap med stor tidsdybde.
SÅRBARHET OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING
Nestangen ble utpekt som nasjonalt verdifullt kultur- landskap i fylkesmannens rapport 1994­1995 og har status som helhetlig kulturlandskap i Miljødirektora- tets Naturbase. Nes kommune har utarbeidet en skjøtselsplan for området. Nes kirkeruiner er en del av Nes samlinger, som hører inn under Museene
i Akershus.
Landskapet er sårbart for utvidelse av tilgrensende
tettsteder, ny bebyggelse utenom gårdstunene og andre arealkrevende inngrep som ikke er knyttet til landbruksdrift. Å opprettholde beitene med riktig beitetrykk er utfordrende. Det er også utfordrende at bygninger på gårdstun går ut av bruk.
Hele KULA-området bør vises i kommuneplanenes arealdel som hensynssone c) med særlig hensyn til landskap. Det bør utarbeides retningslinjer til hen- synssonen samt generelle bestemmelser til kommu- neplanens arealdel for å ivareta verdiene og sette rammer for arealbruken.
Viktige punkter for planlegging og forvaltning innenfor dette landskapet:
> Middelalderkirkestedet med Nes kirkeruiner må få
beholde sin framtredende plass i landskapet.
> Fortsatt landbruksdrift på jordbruksarealene og
beiting for å begrense gjengroing er vesentlig for å
ivareta landskapets karakter.
> Bebyggelsen og strukturen i gamle gårdstun og
plasser bør søkes beholdt.
> Ny bebyggelse bør forholde seg til eksisterende
skala og struktur.
> Elementer som underbygger det historiske land-
skapets karakter bør ivaretas, slik som gravhauger, gamle veifar, enkelttrær og alleer, åkerholmer,