Krutthuset (ruin)
|
|
![]() © Harald Barsnes |
||||||||||||||||||||
Innhold | |
---|---|
Språk | |
Fadder | ingen |
Statistikk |
Totalt 9 medlemmer har registered 12 Krutthuset (ruin)-besøk. |
Kart
Bilder
Innledning
KRUTTHUSET I ISDALEN
Militæretaten på Bergenhus festning hadde i 1870-årene et krutthus i Solheimsviken. Da det etter hvert ble tett bebyggelse i dette området ble det bestemt at krutthuset skulle flyttes til Isdalen. I 1875 ble det anlagt kjørevei langs Svartediket til tomten. Veien gikk over en bro på det nå neddemmete eidet mellom Svartediket i vest og Isdalsvatnet (Nydiket) i øst. Krutthuset ble bygget i 1877 i sørøst-enden av Isdalsvannet, langt fra Bergen sentrum men ubehagelig nær gårdene i Tarlebø-området! Det var en ganske stor, rektangulær bygning, 30 meter lang i N/S retning, 10 m bred og 12 meter høy. Sokkelen var murt i stein og sement. Veggene var støpte og dører og vindudlukert var av stål. Det var anlagt skytterglugger i lagerrommet mot angripere. Vedovnene var plassert i ytterkanten av grunnmurene, antagelig pga eksplosjonsfaren. Det ble bygget en vokterbolig for den militære vaktmannen og hans familie som bodde der helt frem til 1938. Hele området var inngjerdet med et høyt piggtrådgjerde.
I tiden mellom første og annen verdenskrig ble det lagret store mengder våpen og ammunisjon i Krutthuset. Under de mest intense streikeperioden i denne tiden var det frykt for at de streikende kunne få tilgang til våpen. Det ble derfor etablert en egen, militær vaktstyrke som kunne rykke ut til Isdalen på kort varsel.
Under annen verdenskrig brukte tyskerne Isdalen som lagerplass for drivstoff, våpen og ammunisjon. Det ble bygget mange lagerbygg både langs Rådmann Mohrs vei og langs den gamle veien langs Svartediket. Lagerbyggene og mange av ruinene er borte, men en del finnes fortsatt og er godt synlige. På kveldstid var området rundt Svartediket stengt for sivil ferdsel, og det var utplassert vaktposter. Etter 2VK mistet Krutthuset sin funksjon. Bygningene ble revet i 1954, men de store skiferhellene fra taket ble tatt vare på. Disse ble i midten av 1950-årene hugget ned til mindre størrelse og gjenbrukt til tekking av taket på Rosenkrantztårnet.
Atkomst
Tarlebøeien (gang/sykkelvei) langs vestsiden av Svartediket til Koftebråtet. Videre sørover på østsiden av Svartediket på Rådmann Mohrs vei til veis ende ned mot vannet hvor ruinene etter Vokterboligen finnes.
Vinter
Samme som sommer.
Tips og diverse
Bilder
https://data.ub.uib.no/files/bs/ubb/ubb-wil/ubb-wil-b/ubb-wil-b-089/jpg/ubb-wil-b-089_md.jpg
Startsteder
Eksterne lenker
Litteratur og kilder
Dag Sletten. Bak Blåmannen. Våkendalen - et samfunn som forsvant. Kapittel 9. Bergen 2008.
Flere bilder
Turrapporter
- 1
Kommentarer