Furuveita
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||
| Content | |
|---|---|
| Language | |
| Adviser | none |
| Statistics |
Historie
Nederlag på første forsøk
Det første dokumenterte forsøket på Furuveita skjedde i juli 1906 da den berømte britiske klatreren William Cecil Slingsby klatret opp i Furuveita sammen med den lokale bonden Johan Larsen Sjølsvik. William Cecil Slingsby ankom Sunndalen den 2 juli 1906 sammen med Archibald Ramsay, en annen britisk klatrer som Slingsby beskrev som en fremragende tindebestiger. Dessverre fikk Ramsay problemer med knærene og måtte kaste inn håndkleet før noen topp hadde blitt besteget. Det var da Slingsby tilfeldigvis kom over Johan Larsen Sjølsvik, en ung bonde på Furu i Sunndalen. Slingsby beskrev 26 år gamle Johan som en entusiastisk ung mann med sjeldne evner som tindebestiger. Han var alltid i godt humør, tjenestevillig og imøtekommende. I fjellet var han dristig og nesten fryktløs og Slingsby var særlig imponert over hans evner til å traversere and forsere bratte snøfelt i fjellene.
Slingsby var ute etter å finne ei rute opp til fjellene vi i dag kaller Kongskrona og Dronningkrona. Tjuvstigen ble vurdert for å komme seg opp til skaret mellom Hovsnebba og Furunebba, men det var Furuveita som fristet han mest. Slingsby beskrev Furuveita som naturens tilbud om en trapp, men satte spørsmål om at naturen for en gangs skyld hadde gjort trappen for bratt slik de lokale mente.
Slingsby gikk til Johan og spurte:
"Johan, have you been up that ghyll?"
"Furuveita? Næ."
"Rather dangerous isn't it?"
"Visst! Men..."
"Yes - ? Would you like to try to go up?"
"Nja jo, hvis dokke sjøl vil det så. Men ingen har vore der før. Det går itj shø."
"How do you know?"
"Berg og fonn e for bratt. I har sett veita ovan fra ømse side."
"From there?"
"Fra overhenget der? Jau, det og."
"Have you been into to the ghyll?"
"Berre nedst. Men I kan ta dokke opp t skardet, det er greitt, I veit båe vegan"
Slingsby og Johan startet turen den 5 juli med proviant for tre dager i sekken. Slingsby beskriver gjelet som drastisk, med moderate klipper på vestsiden men på østsiden freste illsinte vegger opp hundrevis av meter. Forran oss fortsatte Furuveita med rent ut sagt forrykte dimensjoner, et cumberiansk ghyll blåst opp til minst tidobbel størrelse skrev Slingsby. Han noterte også at han fant svært få spor av steinsprang i Furuveita og mente man aldri hadde kunnet forsere ei slik renne på trygt vis om det hadde vært i Alpene. De kom seg opp utfordring etter utfordring oppover i renna til ett sted på 700m hvor Furuveita deler seg i to. Det går ett stupbratt gjel inn mot høyre (øst) som de ikke gjorde noen forsøk på. Herfra ble utfordringene større, men mye av renna var fylt med snø sik at de fikk bygget gode trapper videre oppover. Oppstigningen fra 500m til 1000m beskriver Slingsby som en virkelig vrien oppstigning men så begynte renna å utvide seg slik at de begge fikk ett lite håp. Da møtte de to en ny 10m høy vegg av is og snø med stor vannføring. Etter noen forsøk ut i sidene så det seg nødt til å vedgå nederlag her, selv om Slingsby var sikker på at dette var den aller siste hindring før målet.
De to tok seg ned Furuveita, men fikk en ide om å gå Tjuvstigen og terrassene opp til Fåreskaret (skaret mellom Hovsnebba og Furunebba). Johan hadde lett etter sauer overalt oppover Hovsnebba siden han kunne gå så her var han lommekjent. De sov en time i kveldsola før de gjorde ett forsøk på østryggen på Hovsnebba men her ble utfordringene også for store. Resten av denne historien er en historie for Hovsnebba.
Førstebestigning
Denne ruta ble første gang gått av 13 år gamle Kåre Skipnes i 1962.
På ski ned "Alle renner's mor"
Henrik Langeland og Even Valseth har førstenedkjøringen på ski av Furuveita, det skjedde i april 2013. I april 2015 gjentok Bård Smestad og Morten Eilifsen nedkjøringa mens Trygve Sande, Tore Meirik og Martin I. Dalen kjørte den i 2019. Trygve, Tore og Martin dokumenterte nedkjøringa gjennom Fri Flyt's dokumentarserie Brattkjøring i Sunndalen.
Trip Reports
Kommentarer