Malså kobberverk

Malså Kopperverk

Malså Kobberverk var det største bergverket i Verdal. Trolig var det også det som ble drevet over det største tidsrommet. Gruvene ligger i øvre del av Malsådalen, et stykke syd for Mokkavatnet. Herfra til Ogndalen er det bare noen få kilometers gange. En gang var det 40 – 50 hus her oppe. I dag sår bare murene igjen av dem. På grunnmuren etter sjefsboligen står det imidlertid en nydelig oppmurt peis. Rester etter et sagbruk fra prøvedriften under 1. verdenskrig finner en like ved. Ved en foss, ikke langt unna, er det et par steinsatte terrasser. Her har det bl.a. vært et vasshjul. Ved sagbruket ligger det en del små jernsviller. For øvrig kan en finne rester av forskjellige maskiner og installasjoner rundt omkring i området.

Historie

Driften starter opp
Malså Kobberverk ble første gang drevet fra 1865 – 1881. De to selskapene, Malsaa Grubekompani og Malsaa Minecompani, foretok omkring 1865/1866 en del undersøkelser i noen rustsoner sørvest for vannet Fiskeløsingen. Undersøkelsene ga lovende resultat, og det ble satt i gang drift.

Det var det engelske selskapet på Ytterøya, ”Ytterø Mining Company” som drev Malså Kobberverk. Skjækerfossen Nikkelverk kom også til å bli drevet av dette selskapet. Engelskmannen Richards var bestyrer ved Malså, Ole Svorkmo fra Orkdal var stiger og byggmester var Ola Røsten fra Gudbrandsdalen. I 1875 ble det bygget ei smeltehytte, med en svær smelteovn, like ved gruvene. Før denne tida er det rimelig å anta at det ikke ble smeltet kis, bortsett fra prøvesmeltinger, som helst ble foretatt andre steder. Det later altså til at det bare var prøvedrift frem til 1875.

De to første årene etter at smelteovnen ble oppført, ble det smeltet til sammen 675 tonn malm. Året 1877 ble det smeltet ut 5,3 tonn garkobber. Samlet produksjon i årene 1876 – 1880 var ca. 42 tonn garkobber. Verdien av dette var omkring 37.000 kr regnet i kroneverdien fra forrige århundreskifte, som var 3 - 400 ganger verdien i dag. Arbeidsstokken ved gruvene og smeltehytten var opptil 100 mann. Eierne la ned mye kapital i driften, uten å få nevneverdig profitt av det, siden smeltingen gikk dårlig. Driften ble derfor stanset i 1881.

Nedgangstider
Et sterkt fall i kobberprisen på 1800-tallet , var nok en viktig årsak til at driften lønte seg så dårlig. I det attende århundre holdt kobberprisene seg ganske konstant på 75 – 80 riksdaler per skippund. Setter vi 1 riksdaler til kr 3,40 og 1 tonn til 6,27 skippund, gir dette 1600 kr – 1700 kr per tonn. Kobberprisene sank i det nittende århundre fra 80 spesidaler per skippund eller ca. 2.000 kr per tonn til 1200 kr i 1870 og videre til 730 kr i 1886. Her er det regnet med kroneverdien fra forrige århundreskifte. Dette sterke prisfallet resulterte i at produksjonsutgiftene ble omtrent lik, eller større enn kobberverdien. Etter at driften ble nedlagt i 1881, var det stille ved gruvene i et kvart århundre, bortsett fra at de ble ettersett og holdt ved like.

I tida straks etter unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige, kom Thv. Røstad sterkt inn i bildet som interessent. Han var forretningsmann og kom fra Moss. Visstnok eide han Moss Aktiemølle. I mange år forsøkte han å få undersøkt Malsåfjellet grundig. Han fikk en rekke spesialister til å befare gruvene i årene 1906 – 1917. Røstad sto bak hele 70 mutinger. Pengene til dette var det han selv som skaffet.

Oppgangstid
Blant dem som besøkte gruvene på denne tiden, var den berømte malmgeologen J. H. L. Vogt fra Norges tekniske høgskole. Han anbefalte prøvedrift. Sulitjelma Gruber startet i 1915 prøvedrift i de gamle gruvene ved Malså, i tillegg til at en del nye forekomster ble underøkt. Samtidig ble det skjerpet i Vetringshalla og ved Åkervolden. Den gang skal det ha vært snakk om å starte stordrift der oppe. Det var også meningen å legge gruvene i Mokk og Gaulstad under Sulitjelma-selskapet. Utbygging av en foss i Verdal eller Ogndal, var på tale i forbindelse med dette. Det var også meningen å bygge en jernbane frem til gruvene. I 1917 ble imidlertid forsøksdriften brått innstilt. Siden den gang har det ikke vært drift ved gruvene i Malså.

Lenker

Historien om Malså Kopperverk
Om Malså Kopperverk fra Nasjonalbiblioteket

Weitere Bilder

Tourberichte

• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   10.07.2015 - Hærvola + Malså Gruver (Kjentmann Verdal), geschrieben von TERJES
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   19.06.2014 - MALSÅA KOBBERGRUVER - SAGVOLLVOLA, geschrieben von TERJES