Fines gruve

Name Fines gruve
Search name Fines gruve
Type Cultural monument
Elevation 120 meter
Region Indre Fosen
Parent regions Europe, Norway, Norway mainland, Trøndelag
Adviser admin (Administrator)
Last modification 09.03.2016
Alternative name Fines Kobbermalmgruber
Coordinates 32V 580304 7076041 (UTM)
Map Show object on map
Fines gruve

© Christian Nesset

Content
Language
Adviser none
Statistics

Register visit of Fines gruve.

Overall 2 members have registered 2 visits of Fines gruve.

Beskrivelse

Fines Gruve ligger ved fylkesvei 193 mellom Meltingen i Mosvik og Verrabotn i Verren. Gruva har flere innganger, både nede på høyde med veien og lengre opp i lia. Inngangene har blitt murt igjen, men de fleste har senere blitt brutt opp og store deler av gruva er farbar med unntaket av endel sjakter som er fylt med vann.

Historie

Arbeidere ved nedre inngang
Arbeidere ved nedre inngang

Det var Fredrik Stuler, en mann fra Steinkjer som fant malmgangen til Finesgruva på 1890-tallet. En norsk-amerikaner, Andersson, ble interessert i skjerpet, og sammen med brødrene Hellem fra Stod, som drev i fiskeribransen, dannet de i 1905 Norwegian – American Copper Mine.

Nordlendingen H. Boholm fra Buholmen ved Bodø ble direktør. Han hadde ingen erfaring med gruvedrift, og så seinere ble bergingeniør Carl Lian fra Steinkjer ansatt. Lian ble seinere administrerende direktør ved Vigsnes Gruver. En svensk bergingeniør H.H. Smith ble benyttet som konsulent.

Han foretok en beregning av den sannsynlige malmmengde over en strøklengde på 450 m, og kom til at det måtte kunne brytes 47.250 tonn med en gjennomsnitt på 6 - 7 % Cu. Han beregnet også noen arbeidspriser inklusive materiell til: Synkdrift kr. 15 pr m3, ortdrift kr. 10 pr m3, strossedrift kr. 6 pr m3. Som årlig produksjon foreslo han 2000 tonn malm.

Kart hentet fra Fosdalens Bergverks-Aktieselskab SALVA NR. 2 skrevet i 1959
Kart hentet fra Fosdalens Bergverks-Aktieselskab SALVA NR. 2 skrevet i 1959

Alt i 1906 begynte driften med oppsetting av brakker og anlegg av vei ned til sjøen. Det ble også bygget kai ca. 1 km fra gruva, som lå øst for denne. Samtidig ble bryting igangsatt, først i dagbrudd, seinere med sjakt og 2 stoller. I 1906 ble det også bygget en taubane fra gruva ned til kaien. En hovedstoll ble drevet 6 m overfor taubanen. Et skeidehus ble reist med 8 båser for sortering av ulike kvaliteter. Samlet arbeidet inntil 16 mann, 2 mann for hver bås. Videre ble det oppført en smie.

I 1906 var det i arbeid 150 mann, og i 1907 var tallet kommet ned til 30. Lian hadde 2 stigere, begge fra Kongsberg, John Johansen, som overstiger og Kortvedt som understiger. I midten av april 1907 var det uttatt 300 tonn eksportkis og 7000 tonn vaskegods. Dette førte til en optimistisk antakelse om at en kunne påregnet 55.000 tonn malmførende gods med respektive 6,25 % og 1,6 % Cu. På tilråding fra Smidt ble det bygget et vaskeri for utnyttelse av de fattige malmene, vaskegodset eller såkalt annensort.

Det viste seg for øvrig at malmgangene var svært variable fra 1 m mektighet ned til bare noen få cm. Også kobbergehaltene var betydelig dårligere en det som ble anslått i starten. Malmen ble etter hvert sortert i 3 sorter: eksportkis, vaskegods og grus, som var det dårligste.

Anleggene ved Verrafjorden i 1908
Anleggene ved Verrafjorden i 1908

I 1908 ble det klart at omkostningene var for store i forhold til den mengde stykkmalm og konsentrat som ble oppnådd. Den kjente professor Vogt ble konsultert, og konkluderte etter befaring, som munnet ut i en rapport som anbefalte alternativt å stanse driften eller fortsette med forsøksarbeider med lite håp om treffe malm som kunne gi lønnsomhet. ”Fines er en ualminnelig fattig forekomst” skrev han. Sommeren samme år ble det over kai skipet 120 tonn stykkmalm og 18 tonn kobberkonsentrat i sekker. Kobberprisen var kr. 110 per tonn for malm med 13 % Cu. Dette var alt som ble skipet fra selskapet i driftsperioden.

Nede ved kaia var det også bygget et laboratorium pluss butikk og bakeri. Gruvegodset fra gruva ble lagret 50 m fra og 15 m overfor kaia. Vaskeriet hadde en steinknuser, pumper, Elmore- flotasjonsapparat samt 2 stykk kulemøller. For driften var det anskaffet en Tangys gassgenerator på 100 Hk. Med et svinghjul på 7,5 tonn veide motoren 41 tonn. Den sto igjen på plassen etter at driften var nedlagt frem til 1. verdenskrig da den ble sprengt i stykker og solgt som brom.

Other pictures

Trip Reports

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text: