Spiterstulen

Name Spiterstulen
Search name Spiterstulen
Type Fully-serviced cabin
Elevation 1,106 meter
Region Jotunheimen, Lom
Parent regions Europe, Norway, Norway mainland, Oppland
Adviser admin (Administrator)
Last modification 09.03.2016
Beds 150
Hosts Familien sulheim
Email post@spiterstulen.no
Web site Open website
Phone 61 21 94 00
Season
Coordinates 32V 468425 6832561 (UTM)
Map Show object on map
Spiterstulen

© Morten Helgesen

Content
Language
Adviser mortenh - Get in touch with mortenh for questions regarding this article.
Statistics

Register visit of Spiterstulen.

Overall 148 members have registered 294 visits of Spiterstulen.

Map


Weather for Spiterstulen

14.12. 21:00 - 00:00
Lett snø-6°Flau vind, SW0mm
15.12. 06:00 - 12:00
Skyet-6°Lett bris, SW0mm
15.12. 12:00 - 18:00
Delvis skyet-7°Lett bris, SW0mm
Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

Merkede stier fra Spiterstulen

Topper rundt Spiterstulen

Andre turer rundt Spiterstulen

Introduction

Ved Spiterstulen en flott sommerdag med Skauthøe i bakgrunnen.
Ved Spiterstulen en flott sommerdag med Skauthøe i bakgrunnen.

Spiterstulen er setra ved foten av Galdhøpiggen som ble fjellstue. Tunet ligger like ved elva Spitra, som også har gitt stedet sitt navn. Høyt oppe i fjellsiden skyter vannet ut som en stråle ned den bratte bergveggen, den «spitrar», som det heter lokalt. Beliggenheten er både sentral og flott i åpent fjellterreng omtrent 1100 moh. noen kilo­meter oppstrøms for skoggrensa i Visdalen. Riktignok klorer litt fjellskog seg fast i lia opp mot Galdhøpiggmassivet, men det er snaufjellet som dominerer. Et steinkast nedenfor bruser Visa, der den slamgrå frakter morenemateriale nedover mot lavlandet, mens Styggehøe, Urdadalstinden og andre fjell trofast tegner horisonten.
Allerede i 1836, som første setereier i Jotunheimen, bygget Stener Sulheim på med egne lokaler for overnattingsgjester, og de første kjente gjestene var Keilhaus og hans følge, som i 1844 ikke lyktes å bestige Galdhøpiggen. Stener Sulheim ble forresten førstemann på Galdhø­piggen i 1850. Han døde i ung alder 6 år senere, og moren hans valgte å selge gården i Bøverdalen med tilhørende seter til Rolv Larsson i 1860. Familien hans tok navnet Sulheim ­etter gården de overtok, og siden den gang har Spiterstulen vært drevet av samme familie. I dag er det femte generasjon, Bente K. Sulheim og mannen Svein, som er vertskap. Det er en utpreget familiebedrift, med ikke mindre enn 4 generasjoner som i større eller mindre grad er delaktig i driften. Eldstesønnen Bjørn Andreas er kjøkkensjef, og hans kone Bodil har ansvaret for renhold. I tillegg er mor til Bente, Charlotte, og barnebarna med.

Påske på Spiterstulen i Visdalen.
Påske på Spiterstulen i Visdalen.

Utviklingen på Spiterstulen har vært rivende, godt hjulpet av populære turmål som Galdhøpiggen, Glittertinden og senere også «Eventyrisen» på Svellnosbrean. Utbyg­gingene har vært mange, i tillegg har bygninger blitt kjøpt og flyttet opp til tunet.
For å nevne noen begivenheter: I 1925 bygget da­værende vert, Lars Sulheim, Steinarstugu på toppen av Galdhøpiggen, mens en ny og stor hovedbygning (for­løperen til dagens hovedbygning) på Spiterstulen ble reist i årene 1932–1935.
Veien oppover Visdalen ble skrittvis utbygd, og hver ny bro over Visas sideelver var et stort fremskritt. I 1939 var det kjerrevei helt opp til Spiterstulen, og i 1945 kjørte den første bilen, en jeep, helt frem til døra. I 1970–72 ble det på ny gjennomført en stor utvidelse av ­hovedbygningen, før familien i 1978 opplevde det marerittet at deler av Spiter­stulen brant, blant annet den gamle hovedbygningen, som gikk helt tapt. De materielle skadene var store, men heldig­vis ble ingen skadet i brannen, som skjedde mens det var leirskoledrift.
Gjenoppbyggingen kom raskt i gang, og allerede vinteren 1979 var det drift igjen. Den offisielle åpningen ­etter brannen var 28.06.1980, og hovedbygningen slik den fremstår i dag, har stort sett vært uendret siden da.

Visa i forgrunnen med Spiterstulen bak og Skauthøe i det fjerne.
Visa i forgrunnen med Spiterstulen bak og Skauthøe i det fjerne.

I dag fremstår Spiterstulen som en moderne turistbedrift med 220 sengeplasser i rom av forskjellig standard til varierende priser. Fellesarealene er store, med romslig peisestue, kafeteria og tv-stue. Matsalen er lys og trivelig med flott utsikt, og nede i kjelleren er det både lekerom, svømmehall og badstue. Veggene er prydet med flotte fjell­bilder.
Sesongen på Spiterstulen er lang, fra slutten av februar til slutten av oktober. Det som muliggjør dette, er ­Varden fjellskole, en leirskole med fjellet på timeplanen. Leir­skolen startet opp i 1963, og ved siden av Rauber­gstulen er Spiterstulen det eneste stedet i Jotunheimen som har et leirskoletilbud. Det kaster langt mindre av seg enn ­vanlige gjester, men Bente og Bjørn Andreas fremhever at det er veldig givende og motiverende. Leirskolen er noe Sulheimfamilien engasjerer seg sterkt i, og det er alltid like flott å oppleve barn og unge som blomstrer opp og forandrer seg i møte med et nytt miljø, som fjellet representerer for svært mange av leirskolebarna. Leirskolen er dessuten grunnlaget for den lange sesongen, som gjør at de også kan gi et noe redusert tilbud til det øvrige publikum i perioder hvor mange av de andre fjellhyttene må holde stengt. Det merkes imidlertid at trang økonomi gjør at mange kommuner skjærer ned på ting som leirskole, men de håper virkelig at leirskolen er noe som kan fortsette også i fremtiden. Gjennom dette tilbudet får mange unge en smakebit av fjellet, noe de kanskje ellers aldri ville fått, og for noen blir det sikkert også en spore til å komme tilbake.

Fjellføring har vært sentralt på Spiterstulen helt siden ­Stener Sulheim ble med de første turistene opp på Piggen. Med to så populære turmål som Galdhøpiggen og Svellnos­brean i nabolaget og en god porsjon av Jotunheimens ­høyeste tinder og største breer innen dagsturavstand, er det heller ikke så rart. Det har vært mange førerprofiler på Spiterstulen, og de to største var nok Bentes bestefar Lars Sulheim og faren Eiliv Sulheim. Begge har vært på Piggen utallige ganger.
Galdhøpiggen, og i noe mindre utstrekning Glittertinden, var hovedmålene for turer med fører de første hundre årene, men etter «Eventyrisens» «oppdagelse» på 1950-tallet har denne bare blitt viktigere og viktigere. Til tross for at føring til Galdhøpiggen nå er gjenopptatt, er det til Svellnosbrean de fleste guidede turene går, enten en rundtur i brefallet eller i kombinasjon med Galdhøpiggen. Turene til «Eventyrisen» går hver dag kl. 10 i sesongen og varer til kl. 17. I motsetning til tidligere, hvor man fikk ei tauløkke med knute rundt brystet, får nå alle deltakerne egen kroppssele.
Til tross for bresmelting og global oppvarming er det heldigvis mye igjen av det flotte brefallet på Svellnosbrean, så det blir nok føring på dette Jotunheimens kanskje flotteste brefall i mange, mange år ennå.

Getting there

Kjør riksvei 55 fra Lom i retning Sognefjellet vel 15 km. Like etter bro over Bøvre, rett før Røisheim, tar skiltet vei av til venstre mot Spiterstulen. Veien herfra inn er snaut 18 km. Asfaltert i starten og helt på slutten, ellers grusdekke. Veien er stedvis smal (dvs. to møtende biler i fart er en dårlig kombinasjon) og er noe preget av hull og vannskader, men alt i alt i grei stand.
Det er en bom/parkeringsavgift på 80 kr. (pr. 2014) som betales i resepsjonen på Spiterstulen. Tidligere ble bomavgift innkrevd nede ved Visdalssætren, men siden så å si hall trafikk går inn til Spiterstulen valgte de å gjøre det på den måten.
Et resultat av dette er at turer med startpunkt lenger nede i Visdalen i praksis blir fritatt for bomavgift.

Winter

Påskerennet på Spiterstulen.
Påskerennet på Spiterstulen.

Påsken er en kort og hektisk høysesong i Jotunheimen med mye folk og som regel god stemning. De fleste ­hyttene gjør gjerne litt ekstra ut av påskehøytiden, spesielt påskeaften, hvor påskeskirenn og andre aktiviteter har blitt en tradisjon.
På Spiterstulen har de i tillegg et flott tilbud med gratis fellesturer ledet av dyktige førere, opptil flere pr. dag, til ulike turmål i området. Disse varierer fra enklere småturer til mer krevende bre- og toppturer. Hver ettermiddag er det «afterski» med bildefremvisning fra dagens turer og aktivitetstime for barna. Noen familie­medlemmer og andre førere, riktig musikalske sådan, underholder med sang, gitarspill og andre instrumenter – noe som ofte resulterer i livlig allsang, og om kveldene er det egen «førertime» med informasjon rundt morgendagens turer. Og når påskeaften kommer, er det selvsagt klart for påskerenn – en vanlig begivenhet i påskefjellet, men Spiterstulens utgave er både oppfinnsom og meget fargerik.
Spesielt for barnefamilier kan det store aktivitets­til­bu­det være gull verdt. For 10-åringen er det kanskje mer spennende å utforske breisen i Svellnosbrean sammen med andre enn å tråkke spor bortetter viddene med ­mamma og pappa?

Vintersesongen på Spiterstulen strekker seg fra etter vinterferien og til begynnelsen av mai. Deler av vintersesongen er det leirskole.

Fra pynten fremfor Skauthøe mot Spiterstulen og hele fjellsiden opp mot Galdhøpiggen. De som har vært med på Galdhøpiggrennet kan ses seg ut traséen. I bakgrunnen Galdøpiggen.
Fra pynten fremfor Skauthøe mot Spiterstulen og hele fjellsiden opp mot Galdhøpiggen. De som har vært med på Galdhøpiggrennet kan ses seg ut traséen. I bakgrunnen Galdøpiggen.

Literature and references

Other pictures

Trip Reports

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text: