Hovsnebba - 1554moh

Hovsnebba er ett fjell rett nord for Sunndalsøra på 1554m. Fjellet er alpint og flere ulike rutevalg byr på mange artige utfordringer. Hovsnebbatraversen og pinakkelen Tande byr på klatring, mens de andre rutene byr på overkommelig pg litt luftig klyving. Lokalt er fjellet mest kjent for steinsprang og store snøras (Kufonna) og på våren er dette en risiko som bør vurderes.

Historie

Geologi
Øvre del av Hovsnebba består i hovedsak av bergarten Kvartsitt. Selve steinen ble til som sandstein, mest sannsynlig under istidene på jordkloden for 600-800 millioner år siden (seint i proterozoikums tidsæra). Sandsteinen ble så presset 5-15km ned i jordskorpa hvor den ble presset sammen under høyt trykk og omdannet til bergarten Kvartsitt.

Fonner og nebbvind
Fra gammelt av var det stavkirka på Løykja som var hovedkirke i Sunndalen, med annekskirker på Hov og Musgjerd. Både stavkirka på Løykja og kirka på Musgjerd ble ødelagt av snøskred på starten av 1700-tallet. Nye kirker ble satt opp på Romfo og Hov. Hov var altså ei liten stavkirke, mest sannsynlig fra middelalderen. Denne kirka brant ned i 1647. Ei ny kirke ble bygd men i svært enkel form, uten tårn, svaler eller tårnhus. Denne kirka fikk dårlig vedlikehold og falt sammen under en storm i 1725. Ei ny kirke ble satt opp og sto ferdig høsten 1726, men i mars 1727 gikk et stort snøskred ned fra Kilurdfonna på Hovsnebba. Selve snømassene nådde ikke ut til kirka, men skredvinden knuste kirka. Ny kirke sto ferdig i 1729. Denne kirka ble så igjen ødelagt av "Nebbvind" i januar 1849. Nebbvind er et kraftig lokalt vindkast som fjellformasjonen rundt Hovsnebba genererer ved ideell vindretning. Etter nebbvindens herjinger ble kirka restaurert, men brant til grunnen i 1859 hvor en mann omkom. Ei ny og større kirke ble satt opp og sto ferdig i 1864. Denne ble på nytt fullstendig ødelagt av "Nebbvind" i 1884. Ny kirke ble satt opp i 1887, og står den dag i dag.

Ny skredvind fra Kilurfonna gjorde små skader i bebyggelse helt ut til butikksentrene rundt 1900. I nyere tid har steinsprang fra Hovsnebba truffet bebyggelsen ned i Sunndalsøra, både i 2011 og 2013 falt store steinblokker ned gjennom takene på industribyggene langs Flaggnutvegen og Hovsvegen. Kufonna løsner fra området høyt oppe mot østryggen av Hovsnebba. Kufonna er kjent for å produsere noen av de største snøskredene og de største skredvindene som er blitt registrert i Norden. I mellom Kufonna og Kilurdfonna ligger også Høgslåfonna som også produserer større skred med skredvinder som når inn i bebyggelsen i Sunndalsøra.

Førstebestigninger

Det finnes ubekreftede historier om lokale folk på toppen på 1800-tallet. Fjellsidene opp mot Hovsnebba har også vært et ypperlig beiteområde for geit og sau i århundrer så det er nok ikke ulogisk at lokale folk har vært på toppen for lenge siden. Den første dokumenterte bestigningen skjedde i tidlig juli 1906 da den berømte britiske klatreren William Cecil Slingsby besteg toppen sammen med den lokale bonden Johan Larsen Sjølsvik. William Cecil Slingsby ankom Sunndalen den 2 juli 1906 sammen med Archibald Ramsay, en annen britisk klatrer som Slingsby beskrev som en fremragende tindebestiger. Dessverre fikk Ramsay problemer med knærene og måtte kaste inn håndkleet før noen topp hadde blitt besteget. Det var da Slingsby tilfeldigvis kom over Johan Larsen Sjølsvik, en ung bonde på Furu i Sunndalen. Slingsby beskrev 26 år gamle Johan som en entusiastisk ung mann med sjeldne evner som tindebestiger. Han var alltid i godt humør, tjenestevillig og imøtekommende. I fjellet var han dristig og nesten fryktløs og Slingsby var særlig imponert over hans evner til å traversere and forsere bratte snøfelt i fjellene. Før turen viste ikke Johan om noen som hadde vært på Hovsnebba før, men da de to kom på toppen fant de varder på flere av toppene samt det høyeste punktet. Johan og William besteg også Dronningkrona og Kongskrona de neste dagene, den gang bare kjent som Vinnufjell.

I 1939 dokumenterte Johan Sjølsvik første tur opp til Hovsnebba direkte fra Sunndalsøra. Samme år dokumenterte også Arne I. Hoem og D.F. Thorstensen en tur til toppen fra Sunndalsøra, det som i dag har blitt normalruta opp fra Hydro. Østeggen på Hovsnebba fikk sin første dokumenterte bestigning 1 juli 973 av Ingolf Dørum og Geir Hafsås. Første dokumenterte vinterbestigning kom 11 februar 1978 av Geir Hafsås, Karl Egil Malterud og Ragnar Meisingset. De gikk da ruta opp det som den gang var normalveien fra Sandvika via Tjuvdalsvatnet.

Atkomst

1) Fra Flaggnuten

Dette har blitt normalruta til Hovsnebba. Ruta opp til Hovsnebba starter ved Hydro Aluminium. Her går det en fin sti opp til Flaggnuten (431m), ett populært utsiktspunkt over Sunndalsøra. Stien er bratt men overkommerlig for de fleste og byr på endel artig og enkel klyving som er sikret med kjettinger og tau. Ca 200m før Flaggnuten går Hovsnebbastien av Flaggnutstien. En noe mindre men fortsatt fin og tydelig sti går opp til ei ur under noen stup på 500-600m. Over ura blir det ett nytt kort og ganske luftig klyveparti (Galleriet) som er sikret av ett tau (hengt opp sommeren 2015).

Stien fortsetter opp igjennom lav bjørkeskog til tregrensa og stien ender ved ei postkasse på Bjønnalauvet (765m). Stien videre oppover er noe utydelig de første 100 høydemetrene før man finner mer tydelig sti rett vest for Kilurbekken. Tidlig på sommeren kan det ligge endel snø ned i Kilurbekken som må krysses. Kilurbekken og ifra renna videre oppover kan det være snørasfare på våren. Det har tidligere gått større ras herfra som har gjort skadeverk nede i Sunndalsøra. Stien blir tydelig hele veien opp til Hovsnebba og er noe merket med rød maling (ganske utydelig pr 2015) fra 1300m å opp.

Mot toppen blir det også noe mer lett klyving og man må over flere fortopper før selve topp-punktet. Her blir det noe traversering og man passerer en hammer som kan være litt spennende og ett par andre luftige partier med lett/middels klyving. Det står en ganske så stor å flott varde på Hovsnebba V1, og mange tror nok de har nådd toppen her, men det er fortsatt ett stykke igjen opp til hovedtoppen.

2) Tjuvstigen/Tjuvstien

I gamle dager brukte man Tjuvstien som normalvei opp til Hovsnebba. Det gikk mye beitedyr som sau og geit og de hjalp til å holde stien fra Furu i fin stand. Idag derrimot er det ikke mange som bruker stien og den har grodd igjen, spesielt i nedre del fra Veltura under Furuveita og vestover mot der Kufonna faller ned. Det skal ha blitt gjort forsøk på å rydde stien på 90-tallet, men den har utover 2000-tallet grodd igjen. "Stien" er ingen sti lenger og man må finne sin egen vei igjennom det som til tider kan virke som regnskog. Navnet Tjuvstigen kommer fra at det i eldre tider var en røverbande som plyndret gårdene i Sunndalen og til slutt flyktet opp denne stien opp mot Hovsnebba.

Den tette skogen ender brått der hvor Kufonna faller ned og derfra blir det flere hundre meter med svaberge med innslag av gress. Det er her Sunndalens største fonne og snøras kommer ned og det er vanligvis stor fare for snø og steinsprang her om vinteren, våren og litt utpå sommeren. Det blir noe klyving forby en bekk under Kufonna før man kommer opp til ei hule på 540m. Her blir det litt klyving irundt ett punkt som på avstand ser meget utsatt ut, men er mye mindre utsatt når man kommer opp.

Ruta går videre oppover ei gress-slette før det blir noe mer bratt med litt klyving på 750m. Så følger enda ei større gress-slette før man kommer opp Høgslåa (1000m). Her blir det mindre bratt ett stykke og man kan se en sti som etterhvert går mot vest og ned til Bjønnalauvet. Tjuvstien går videre opp på ur å runder ryggen og inn på normalveien på 1300m. Det er også mulig å gå rett på i noen av rennene som kommer ned fra Hovsnebba. Disse byr ikke på mye mer enn lett/middels klyving.

3) Sandvikdalen (Normalruta)
Før gikk normalruta til Hovsnebba opp Sandvikdalen til Tjuvdalsvatnet. Videre opp i skaret mellom Tussdalsnebba og Hovsnebba. Ruta opp nordryggen byr på noen partier lett klyving før man kommer opp på V3. Idag er denne ruta svært lite brukt. Etter at den gamle riksveien ble stengt har stien opp Sandvikdalen grodd mye igjen og det har blitt en lang og strabasiøs ferd opp der.

4) Hovsnebbatraversen
Hovsnebbatraversen byr på stedvis klatring og klyving mellom østtoppene. Selv om mye av østryggen er enkel gåing byr turen på usedvanlig spektakulær utsikt ned mot Sunndalen. I skaret mellom Ø3 og Ø4, samt i skaret mellom Ø4 og Ø5 byr ruta på klatring i opp mot grad 3.

Flere bilder

Turrapporter

• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   09.07.2025 - Hovsnebba, skrevet av carboman
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   18.09.2024 - Hovsnebba via Tjuvstigen, skrevet av carboman
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   19.08.2023 - Hovsnebba og Tussdalsnebba, skrevet av simenee
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   08.07.2022 - Hovsnebba, skrevet av fredriks
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   20.03.2022 - Hovsnebba og Tussdalsnebba, skrevet av j_snorre
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   06.11.2021 - Hovsnebba - Norges bratteste sti, skrevet av MathiasMikkelsen
• • 
  • 2
  • 
  • 
  • 
   19.09.2021 - Pinakklene Tande og Rebekka + Hovsnebba, skrevet av HegeSA
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   12.08.2021 - Hovsnebbatraversen, Kongskrona og Dronningkrona, skrevet av HegeSA
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   17.08.2020 - Hovsnebba, skrevet av ArntO
• • 
  • 
  • 
  • 
  • 
   27.06.2020 - Hovsnebba og Rebekka, skrevet av simenee