Midtre Urdadalstinden - 2060moh

Navn	Midtre Urdadalstinden
Søkenavn	Urdadalstinden Midtre
Høyde	2060 meter
Region	Lom, Midt-Jotunheimen
Foreldreregion	Europa, Norge, Norge fastland, Jotunheimen, Innlandet, Oppland
Primærfaktor	111 meter
Fadder	admin (Administrator)
Siste endring	09.03.2016

Førstebestigning
Vanskelighetsgrad
Koordinater	32V 467330 6823380 (UTM)
Kart	Vis objekt på kart

Innhold	Innledning \| Atkomst \| Vinter \| Tips og diverse \| Bilder \| Startsteder \| Eksterne lenker \| Litteratur og kilder \| Flere bilder \| Turrapporter \| Kommentarer
Språk	Norsk
Fadder	Olepetter - Ta kontakt med Olepetter for spørsmål i forbindelse med artikkelen.
Statistikk	Registrer en bestigning av Midtre Urdadalstinden. Totalt 192 medlemmer har registrert 208 bestigninger av Midtre Urdadalstinden. Midtre Urdadalstinden inngår i 23 lister.

Annonse: Lyst til å bli med oss på tur? Sjekk ut våre tursamlinger på peakbokkskiogfjell.no. Vi har tursamlinger gjennom hele året.

Kart

Bilder

Innledning

Midtre Urdadalstinden er nok for mange naturlig å besøke i forbindelse med en travers av hele Urdadalsryggen. For en del vil en rappell være naturlig på et punkt like sør for nettopp Midtre, og da bør turen starte fra sør og gå nordover hele ryggen.
Toppen er greiest fra nord, gjerne med Leirvassbu som utgangspunkt.

Uradalsryggen med Midtre nærmest, sett en aprildag fra Søre Hellstugutind.

Atkomst

Toppen nåes etter grei klyving ned fra Store (men noe luftig egg i nedkant) og deretter diverse grei klyving opp nordryggen. Noen artige små pinakkel-liknende topper møter en like før toppen. Det er også mulig å ta seg opp ura fra Semelholstjønnet i vest, fra venstre i dette bildet:

Vinter

Tips og diverse

Toppen er mest krevende fra sør, og vanskelighetene befinner seg omtrent rett under toppen:

Fra Urdadalstinden S1 vil en på vei nordover ganske snart komme til et dypt hakk i egga. En rappell kan være gunstig her, om en ikke føler seg komfortabel med 2-er-klyving eller om snø-, regn- og vindforhold gjør sikkerhetsmarginene mindre. Det holder da fint med et tau på 30 meter, og rappellfester burde være enkle å finne.

Velger en å klyveklatre ned, er det mulig å OMGÅ det nederste og vanskeligste punktet, ved å holde ut mot øst. Her går en trappetrinns-formasjon ned. Imidlertid øker graden av utsatthet, så en gul trekant gjelder også for omgåelsen. Slik ser det hele ut i et bilde tatt i stående format nede fra skaret; der omgåelsen (med litt snørester på hyllene) kan sees helt til høyre:

Holder en seg derimot til egga på slutten, blir takene færre, og det skal være klatring a grad 2+ noen metere her. Vel nede i skaret vil nok de fleste skrå over til østflanken og klyve bratt opp. (Egga direkte fra skaret krever nok tauklatring.)