Store Sølnkletten - 1827moh
|
|
© Sondre Kvambekk |
||||||||||||||||||||||||||
| Innhold | |
|---|---|
| Språk | |
| Fadder | 500fjell - Ta kontakt med 500fjell for spørsmål i forbindelse med artikkelen. |
| Statistikk |
Totalt 151 medlemmer har registrert 167 bestigninger av Store Sølnkletten. Store Sølnkletten inngår i 30 lister. |
Kart
Vær for Storsølnkletten
Denne tjenesten er i øyeblikket ikke tilgjengelig.
Innledning
Store Sølnkletten, Storsølnkletten eller Alvdalssøln er et todelt fjell med en markert sadel midt i mellom. En mulig forklaring på navnet er da også at søln er avledet av ordet sal (sadel). Klett er for øvrig et vanlig navn på fjelltopp i dette området slik at utifra denne fortolkningen skulle navnet bety noe sånt som den store sadeltoppen. Dette er toppen som minnet Aasmund Olavsson Vinje om hans barndoms fjell hjemme i Telemark, og da kanskje først og fremst Gausta. Synet av den 1827 meter høye kjegleformede toppen fikk Vinje til å skrive "No ser eg atter slike fjell og dalar", et dikt som med sitt tonefølge har blitt noe av det kjæreste vi har her i landet.
Toppen ruver godt i omgivelsene, og det er et godt stykke til nærmeste fjell som er høyere. Dette gjør også at utsikten fra toppen er formidabel: Fra toppen har man en førsteklasses utsikt vestover mot store deler av Rondane med bl.a. Høgronden (2114 moh), Midtronden (2060 moh), Digerronden (2015 moh), Rondeslottet (2178 moh), Vinjeronden (2044 moh) og Storronden (2138 moh) sentralt. Det meste av Jotunheimen ligger skjult bak Rondane, men enkelte topper i Jotunheimen er også synlige fra toppen. Litt lenger bort i nordvest reiser Dovrefjell seg med bl.a. Snøhettamassivet (2286 moh) og Svanåtindane (2209 moh). Østover ser man mot Femundsmarka med bl.a. Stor-Svuku (1415 moh) mens i syd ligger Venabygdfjellets vidder brettet ut. Sukkertoppen Muen (1424 moh) stikker seg her karakteristisk frem.
Atkomst
Fra Flatseter:
Flatseter ligger ved enden av bomveien fra Alvdal slik at det er mulig å bestige toppen herfra på en dag. Fra Flatsetra følger man stien mot Breisjøseter på østsiden av Sølndalen. I det man kommer frem til nordenden av Klettsjøen (987 moh) tar man til venstre og følger stien som går østover. Ca. 1 km fra Klettsjøen er det raskeste alternativet å forlate stien og sikte seg inn på nordryggen på massivet. Når man kommer opp på selve ryggen vil man etterhvert treffe på den vardede stien fra Follandsvangen til toppen. Ryggen følges i bratt steinur til den minste av de to toppene på massivet (1690 moh). Fra den første toppen er det meget bratt ned til sadelen på ca.1580 moh før det går bratt østover de siste ca. 250 meterne til toppen. For en beskrivelse av utsikten se innledningen. Fra toppen kan man følge merket sti ned sydøst siden til Breisjøseter eller returnere samme vei som man kom opp.
Fra Follandsvangen:
Fra Follandsvangen følger man T-merket sti i retning Breisjøseter. Noen kilometer nord før Storsølnklettmassivet deler stien seg. Den vanlige ruta mot Breisjøseter fortsetter til høyre. Stien krysser enda en sti like etterpå før den fortsetter videre rett mot nordryggen til den minste av Storsølnklettoppene.
Fra stidelet følges vardet sti opp nordryggen til toppen på 1690 moh. (ganske bratt det siste stykket). Fra denne toppen er det meget bratt ned til sadelen på ca.1580 moh før det går bratt østover de siste ca. 250 meterne til toppen. For en beskrivelse av utsikten se innledningen. Fra toppen kan man følge merket sti ned sydøst siden til Breisjøseter eller returnere samme vei som man kom opp.
Fra Breisjøseter:
Breisjøseter kan blant annet nås fra Atnsjøen i sørvest. Herfra kan man sommerstid sykle en kjerrevei ca. 11 km inn til Breisjøseter. Veistandarden er så som så. På vinteren går det merket scooterløype.
Fra Breisjøseter følges stien mot Korsberghytta det første stykket. Drøyt 2 km fra Breisjøseter, omtrent rett syd for toppen tar stien i retning toppen av til venstre. Til å begynne med er stigningen moderat, men de siste ca. 400 høydemterne er bratte. Det går hovedsaklig på steinheller og løs stein det siste stykke til toppen, så en viss forsiktighet er sikkert ikke dumt, spesielt nedover - ikke minst hvis det er fuktig vær.
Fra toppen kan man returnere samme vei som man kom eller fortsette langs den vardede stien over tvillingtoppen på 1690 moh og videre til Follandsvangen eller Flatsetra (ikke merket hele veien).
En bestigning av toppen fra Breisjøsetra kan gjøres unna på snaut 4 timer opp og ned. Turen mellom Breisjøseter til Follandsvangen via toppen tar omlag 6 timer. Det samme gjør en tur opp og ned fra Flatsetra, mens dersom man bestiger toppen med utgangspunkt på Follandsvangen og retur samme vei bør man regne med 7-8 timer.
Vinter
Flatsetra og Franksetra er ikke åpne om vinteren, mens Breisjøseter har vintersesong fra ca. 15. mars. Storsølnkletten vinterbestiges greit herfra. Ofte er det lite snø i toppområdet, og det er vanlig å ta de siste hundremeterne til fots. Det er vintermerket fra Atnsjøen i nærheten av Sjølisetra langs beltebiltraséen til Breisjøseter. I påsken er det vinterbrøytet fra Alvdal til Dølbekksetra (vinterstaket/kvistet via Korsberghytta til Breisjøseter), på samme måte er Sølndalsvegen farbar til Sølnsetra, der det er kvistet inn til Breisjøseter. I påsken er det også merket rute sørover fra Grimsbu i Folldalen.
Tips og diverse
Bilder
 |
 |
 |
 |
Startsteder
Breisjøseter
Flatseter
Follandsvangen
Eksterne lenker
Litteratur og kilder
Erik W. Thommessen. 1997. Kremen av topper.
Flere bilder
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Turrapporter
- 5
User comments