Elgspiggen - 1,604m
|
|
© Lars Holme |
||||||||||||||||||||||||||
| Content | |
|---|---|
| Language | |
| Adviser | 500fjell - Get in touch with 500fjell for questions regarding this article. |
| Statistics |
Overall 112 members have registered 117 ascents of Elgspiggen. Elgspiggen is contained on 24 lists. |
Map
Weather for Elgspiggen
This service is temporarily unavailable.
Introduction
Et stykke vest for Femunden og nord for Rendalssølen ligger en dal ved navn Holøydalen i et område som kanskje ikke er så kjent for folk flest, hverken for turgåere eller for andre. På begge sider av dalen er det likevel flotte turmuligheter i et terreng som kan beskrives som en slags light-versjon av Rondane. Det er ikke stort nok til at en kan gå i dagevis uten å passere samme sted to ganger, men det egner seg ypperlig til dagsturer, lange eller korte, og gjerne med en av de flotte toppene der som mål. Høyest, og kanskje aller mest spennende, er den pyramideformede Elgpiggen som med sin høyde på 1604 meter over havet og relativt store avstand til nærmeste høyere topper (Sølen i sør og Tron i vest) tilbyr et fantastisk utsyn i alle retninger. I sør dominerer Sølens tre topper, men også noen av de lavere fjellene i Trysil og nedre Rendal kan ses lenger bak på hver sin side av denne kolossen. Østover ser man ned på Femunden, fjellene øst for denne, som Elgåhogna og Store Svuku, og langt innover i Sverige.
Lenger nord ser man Vigelfjellene og muligens Sylene bak dem igjen (dette er noe usikkert). Rett nord ser man fjellene i Røros-traktene og i vest ser man tydelig Tronfjell med masten på toppen og lenger bak Dovrefjell, Alvdal Vestfjell og Rondane. Er man kjent i disse trakter kan man på en klar dag lett peke ut topper som Snøhetta, Storstygge Svånåtind, Skredahøin, Store Sølnkletten, Høgronden, Rondslottet og Storronden.
Ca. en mil nordøst for Elgpiggen og på andre siden av Holøydalen ligger et nesten like høyt fjell ved navn Sålekinna med to tydelig adskilte topper som også er verdt et besøk. Utsikten fra Sålekinna er omtrent den samme som fra Elgpiggen, men litt redusert i retning vest. Et stykke lenger nord ligger Håmålfjell (evt. Hummulfjell) som med både slalåmanlegg og radiolink-stasjon kanskje er et mindre attraktivt mål for turgåere.
Går det mot slutten av mai? Ligger snøen fortsatt tett i Rondane og Jotunheimen men trangen til en topptur til fots blir mer og mer uutholdelig for hver dag som går? Fortvil ikke, ta deg heller en tur til Elgpiggen og Sålekinna! Der er det meste av snøen vanligvis borte på denne tiden av året. Også den noe høyere Sølen litt lenger sør blir relativt tidlig klar for snø, men her kan det lønne seg å vente til begynnelsen av juni.
Getting there
Fra Spekedalssætra:
Fra sørvest er det mulig å kjøre inn til Spekedalssætra ved foten av fjellet. Dette skal være den korteste veien til topps, men veien er ikke åpen om vinteren og åpnes ikke før i begynnelsen av juni. Man går gjennom bjørkeskog det første stykket, men skal kunne følge den rødmerkede stien nordover mot Holøydal til man kommer opp på snaufjellet. Derfra kan man gå rett til topps i en småbratt steinrøys.
Fra Holøydal:
Om man kommer sørfra svinger en til venstre ved Isterfossen og kjører nordover på vestsiden av Isteren.Ved neste veiskille tas også til venstre, nå i retning Tolga til en kommer til Holøydal, en temmelig spredt liten samling av gårder og andre hus, deriblant en fin kirke og et lite DNT-kontor. Fra Holøydal er det flere mulige ruter til topps, noe som gir muligheter for en fin rundtur.
a) Fra Ellefsplass skal det være en t-merket rute som følger en gårdsvei et stykke vestover. Man krysser Hola over en liten bru og snart forlater man veien og går inn på stien som etterhvert svinger opp i dalen vest for Gråhøgda og Elgpiggen (denne dalen er uten navn på kartet). Så bærer det forholdsvis bratt oppover gjennom bjørkeskogen til en kommer over tregrensen. Stien fortsetter ned til Spekedalssetra på andre siden, men når en har passert hele Gråhøgda, er det på tide å svinge sørøstover inn i dalen mellom denne og Elgpiggen for så etterhvert å sikte seg inn mot toppen. Det siste stykke er det bratt steinurd, men helt problemfritt.
b) Øst for Gråhøgda og Elgpiggen går Orvdalen, som også er en flott rute til Elgpiggen. Man kan parkere bilen et sted ved virrvarret av gårdsveier på sørsiden av Hola og så forsøke å finne veien inn til Orvdalssetra. Det er ikke umulig at denne veien kan kjøres helt inn til seteren, noe som i så fall vil korte ned betraktelig på anmarsjen inn til fjellet. Om dette ikke lar seg gjøre eller om man helst ønsker å gå, kan det lønne seg å følge rute a et stykke slik at man kan krysse Orva på bru og rett etter bruen bøye av mot venstre og gå under Gråhøgda på østsiden av denne. Orva kan nemlig være vanskelig å krysse, i alle fall tidlig på året, og den har gjennom tidenes løp gravd ut den reneste grand canyon som vil ta tid å forsere. Skulle man likevel velge feil veistump nede i labyrinten ved gårdene og ende opp på feil side av Orva, vil man ikke nødvendigvis angre - så snart man er kommet seg over tregrensen blir man møtt av et nydelig syn med Orva et godt stykke under seg nede i sin canyon og de to fjellene tronende høyt der oppe på den andre siden. På den andre siden er man alt for nær fjellene til å få noe godt helhetsbilde, og dessuten får man virkelig følelsen av å være på tur i villmarken når man krysser en slik dyp dal med såpass bratte vegger. Det er ikke brattere enn at det lar seg gjøre de aller fleste steder, men man må være oppmerksom på veivalget. På vestsiden av Orva er det myrlendt terreng, men det er vanligvis ikke så fuktig der at det byr på problemer. Man sikter seg så inn på toppen, og det er, som ved rute a, relativt slakk oppstigning i begynnelsen men brattere mot slutten.
c) De som vil ha med seg en fjelltopp til kan gå over Gråhøgda, et ganske rundt fjell på 1370 moh, altså betraktelig lavere enn Elgpiggen. Da man må helt ned igjen til ca. 1100 meters høyde mellom de to fjellene og siden utsikten fra Gråhøgda er langt snevrere enn den fra Elgpiggen ser de fleste kanskje ikke det helt store poenget i å gå opp der, men for de ivrigste fjelltopp-entusiastene som trives best når de til en hver tid er høyest mulig oppe, er veien over Gråhøgda en god alternativ rute til Elgpiggen, i alle fall som retur. Lettest er det da å krysse Hola så nær Holøydal som mulig (det skal være en bru!) og gå opp på Gråhøgda fra nordøst der det er mindre bratt. Resten av veien sier seg selv.
Winter
Tips and miscellaneous
Navnet
Elgpiggen er faktisk det høyeste fjellet i Norge som bærer elgens navn.
Pictures
Starting points
- Spekedalssætra
- Holøydal
External links
Literature and references
Other pictures
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Trip Reports
User comments