Min første topptur med randonee (27.04.2015)  

Endelig kom dagen da jeg skulle få prøve mitt nye Randoneeutstyr. Enkelte ganger kjennes det bra å kunne ha mandagsfri, særlig de dagene hvor helgeværet ikke har bydd på sitt beste og mandagen plutselig stråler i all sin glans. Sammen med Morten bestemte vi oss dagen før for å reise opp i Leirdalen. Værmeldingene så gode ut, og for å få mest ut av dagen kom vi oss av gårde til alpin tid.

Været var upåklagelig. På vår vei over Valdresflya og vestover var det så å si ingen skyer i sikte. Men det hadde snødd mer på vestsida i løpet av helgen enn det det hadde gjort lengre øst i fjellheimen.

Vi parkerte ved Geitsætre og la i vei opp langs Hurra. Her kunne vi se at det i løpet av de siste to dagene hadde gått noen store løssnøskred fra ca. 1400 moh. og ned mot Leirdalen. Det største hadde lagd ei renne på 300 – 400 meter og var på det dypeste omtrent tre meter høy.

Videre innover mot Hurrbrean var det i løpet av helgen lagt seg et sted mellom 20-30 cm med nysnø som var hardpakket på toppen. Morten gikk først og tråkket spor. Muligens hadde jeg drukket for lite, for av en merkelig grunn ble jeg liggende lengre og lengre bak Morten etter hvert som vi klatret i høydemeter. Nå skal det også sies at jeg slettes meg ikke var topptrent, men at det stod så dårlig til med meg var helt nytt ☺. Visstnok hadde jeg i løpet av april passert 50, men kunne ikke helt forstå at det skulle ha så avgjørende betydning for formen. Jeg ble i alle fall skikkelig sliten.

Nede på breen bestemte vi oss for å gå mot Skagsnebb og i retning av skaret imellom de to toppene mot sør. Morten var oppe i skaret et kvarter før jeg var der. Da jeg ankom standplass, hadde Morten alt spist og innhentet nye krefter. Nå var det min tur til å sette meg ned, puste ut og få i meg litt tørt polarbrød. Men det gikk smått, skivene vokste i munnen på meg og jeg klarte omtrent ikke å få i meg noe som helst, så tom for batteri var jeg. Jeg skalv i beina av mangel på energi. Men én topp måtte jeg jo få med meg denne dagen.

Etter en liten matbit fikk vi besøk av en topptrent randoneeutøver fra Trondheim som hadde fulgt etter oss i de samme sporene oppover dalsiden. Sammen gikk vi bortover den skarpe og flotte eggen mot Skagsnebb. Men også her ble jeg hengende etter. Muligens måtte jeg ta litt mer tid for å plassere de skjelvende beina riktig. Jeg skulle ikke gå lange veien bortover før jeg angret på at jeg ikke tok med kameraet. For her kunne det blitt noen spektakulære og flotte bilder. Muligens legger Morten ut noen på sin Peakbookprofil så det i det minste er protokollført at jeg var der. ☺
Enkelte plasser på eggen syntes å være noe utsatt for utglidning, men det var ingen ting som opplevdes som verken skummelt eller utenfor komfortsonen. Dessverre har jeg ingen bilder herifra! Siden jeg var så sliten lot jeg fotoapparatet ligge igjen i sekken nede i skaret.

Vel tilbake til standplass mannet jeg meg opp og sa ifra om at jeg ikke hadde krefter til å ta turen opp til Bakarste Skagsnebb og at jeg måtte være fornøyd med dagens topp.

Mens Morten og trønderen gikk opp på Bakarste Skagsnebb, ble jeg sittende i solveggen nede i skaret å hente nye krefter for nedturen, mens jeg så de klyve opp og forbi den spennende og utsatte hammeren opp mot toppen.

Nedturen var nesten som en drøm. Bortsett fra at skiene skar dypt ned i snøen og gjorde det tungt å manøvrere, var det bare gøy å kjøre nedover Hurrbrean i det alpine og hvitkledde fjellandskapet.
Med sekk på ryggen merket jeg fort at tyngdepunktet var et helt annet sted enn det jeg var vant til fra slalombakken, men etter å ha gått ”på trynet” noen ganger, så gikk det etter hvert bedre uten at jeg vil våge å snakke om noe ”flyt” nedover fjellsiden. ☺

Vel nede så tok vi oss en god pause og fikk i oss noe mat, før vi satte oss i bilen og vendte snuta hjem ☺. Begge var enige om at dette hadde vært en knalldag i fjellet, selv om det for meg bare ble med én topp denne dagen, mens det for Morten ble to. Gratulerer Morten og takk for en fantastisk dag i fjellet. ☺

Her har dere hans turrapport med flotte bilder :) flotte bilder

© Ola Døhl