Berdalsnibba og Vasstinden (26.02.2021)
| Vertical meters | 1,256m |
|---|---|
| GPS |
|
| Ascents | Berdalsnibba (1,344m) | 26.02.2021 11:00 |
|---|---|---|
| Vasstinden (1,370m) | 26.02.2021 11:00 |
8 plussgrader og lett regn ved start. En positiv bieffekt av snøsmeltingen de siste dagene var at det gikk fint å kjøre langt oppover bomveien fra Lingås mot Klovsetra.
Lia opp fra Klovsetra er ganske bratt, så her fikk jeg pulsen opp. Snøen var relativt råtten og det gikk trått oppover. Jeg vet at det å følge i bratte spor er ensbetydende med at jeg blir forbanna, men har tydeligvis lav læringsevne, så når vi kom opp på 900 meter ble det tvungen lunsjpause. Allerede her er utsikten fantastisk og man føler seg praktisk talt rett over Valldal sentrum.
Vi tenkte først å gå "rett på", men valgte å følge Vassdalen nordøst et lite stykke før vi dreide inn mot toppflanken. Det fungerte veldig bra. Snøen ble etterhvert ganske fin og fra 1100 moh var det tørr snø-ish som vi skjønte ville bli fin å kjøre på.
Brattspor-gutta hadde forøvrig fortsatte med den samme stupbratte gåinga helt til topps og man kan virkelig beundre dem for å ville få maks ut av investeringen i gode hælløftere.
Kjekt å kunne stå på Berdalsnibba igjen drøye 11 år siden sist. Da var jeg her sammen med legenden Svein Myhre. Mannen bak Fjellinordvest.net og utallige diskusjoner på fjellorum.net.
Så langt hadde vi hatt utrolig fint vær og selv om det hadde begynt å blåse litt skinte sola enda. Dog truet mørke skyer fra alle himmelretninger så jeg satte full fart i retning Vasstinden.
Ryggen bortover er utrolig fin og med litt list og lempe kom vi oss opp uten behov for skarejern.
Vinden var frisk bortover her og det var på grensa til kaldt oppe på Vasstinden.
Litt usikker på hvorfor, men jeg mente å vite at topp-punktet var helt vest, så vi travet bort til det vestligste punktet på toppen. Det var lett å se at det ikke var høyeste punkt :)
Det vi dog så derifra var en liten åpenbaring. Planen hadde egentlig vært å kjøre ned dalen mellom Berdalsnibba og Vasstinden, men dalen vi nå kikket ned i såg himmelsk ut. Den er tilsynelatende navnløs og ligger mellom Vasstinden og Blåtinden.
35 grader i starten og tatt temperaturen den siste uka i betraktning, himmelske forhold.
Uansett nedkjøringsalternativ var planen at vi skulle ende opp på setra nede i Hogsetdalen. Snøen ble gradvis våtere, men det var ikke før rundt 750 moh at det ble skikkelig lugg i snøen. Seterstølen var som ventet et smykke.
Herifra ble det et par hundre høydemeter tilbake til ryggen opp mot Hunden. Nedkjøringen mot Klovsetra ble av den fuktige typen, men gikk overraskende greit.
Utrolig fin rundtur som anbefales til selv den kresne. Det vi burde gjort annerledes var å sneiet oppom Blåtinden etter det første henget ned fra Vasstinden. Kjekt å være på tur med Tor Helge igjen.
User comments